Er dette en form for personlighetsforstyrrelse?

[Anonym bruker]

Jeg liker mye bedre å være sammen med folk jeg ikke kjenner så godt enn mine nærmeste. Med unntak av barna mine da.,

Jeg får masse energi, blir sprudlende, ler masse osv når jeg er sammen med litt mer perifere venner. Når jeg er sammen med nær familie eller nære venner er det akkurat som om noe skrur av. Er jo blid og hyggelig da også, men det er akkurat som om deres respons betyr mindre for meg

Jeg har også alltid vært opptatt av oppmerksomhet fra folk jeg ikke kjenner, og det er viktig for meg å bli akseptert av folk som jeg egentlig ikke har en relasjon til. Jeg måler egen verdi ut fra tilbakemeldinger jeg får fra andre, og det som kommer fra fork som ikke kjenner meg veier tyngst. 
 

Jeg begynner å lure på om det er en form for personlighetsforstyrrelse eller om det ikke er så uvanlig som jeg tror? 

Anonymkode: 908d5...bcb

[Anonym bruker]

Tipper de perifere vennene dine har på en maske og anstrenger seg for å fremstå som positive, dedikerte og entusiastiske mennesker. Det vil gi energi. Ikke utenkelig at det gir sommerfugler 🦋 nærmest som en nyforelskelse. Spennende, så blir man kjent og går over i en ny fase der man slapper mer av og man ser svakheter 

Anonymkode: 2d441...8e6