Anonym bruker Skrevet 4. oktober #1 Skrevet 4. oktober Jeg tenker på influenseren Fredrik Fornes. Han gjør veldig mye bra, og jeg følger han i sosiale medier. Men jeg irriterer meg over at han hevder at han er introvert. De aller fleste jeg kjenner er mer introverte enn han. Han oppsøker folk, oppsøker oppmerksomhet, er hele tida på farta og drar i fester osv. Kan hende han blir sliten av å være mye med folk, det blir mange. Men det er virkelig ikke å være introvert. Mannen min er introvert. Han kan være helt alene i to uker uten å snakke med en sjel. Han foretrekker hurtigkassene på butikken. Og selv om han er veldig flink i jobben sin hverken søker han eller ønsker oppmerksomhet eller skryt. Han skryter heller aldri av seg selv og sine prestasjoner. Å kalle seg introvert virker å ha blitt en trend. Men det blir litt tullete. Litt som de godt voksne som etter mange år i jobb og med ektefelle og barn plutselig finner ut at de er «autister» fordi de har interesser de er veldig opptatt av og/eller synes det er litt vanskelig med det sosiale. Anonymkode: cf4bb...df3
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #2 Skrevet 4. oktober Men det er vel nettopp det, du kjenner ham ikke. Man kan ta på seg en rolle , for eksempel i yrkeslivet, og være introvert og helt tappet etter kontakt med mange mennesker. Det filmer man gjerne ikke , eller legger ut. Man kan være introvert selv om man ikke er som mannen din, som vel kanskje heller bikker over mot autisme, og man kan vite at det er bra å søke kontakt med andre selv om man blir sliten etterpå. Anonymkode: 1cdee...0da
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #3 Skrevet 4. oktober Introverte kan både like og trives med andre mennesker, være sosiale og like oppmerksomhet. Det er energien som hentes inn når man er alene. Akkurat som at jeg trives best alene, men henter mest energi og lader batteriene best sammen med andre. Dermed er jeg ekstrovert. Kort forklart. Anonymkode: 0a0e2...84d
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #4 Skrevet 4. oktober Det finnes selvsagt grader av alt. Jeg er også introvert. Blir sliten av sosiale settinger med mange personer til stede. Lader best alene eller med en mindre gruppe mennesker som jeg kjenner godt. Men jeg er da ingen einstøing for det! Elsker å være på jobb med de nærmeste kollegaene mine og hadde klikket av å ikke være med mennesker på 2 uker, som din mann! Syntes pandemien med hjemmekontor var drittkjedelig. Jeg har altså ingen problemer med å akseptere at Fredrik Fornes er introvert. Anonymkode: a2a2e...14d
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #5 Skrevet 4. oktober Jeg er både introvert og utadvendt. En helt elendig og slitsom kombo. Jeg elsker å være sosial, men blir utslitt av det… Anonymkode: 5880b...310
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #6 Skrevet 4. oktober Jeg tror du blander introvert og innadvendt. Introvert sier noe om hvordan du henter energi, så det er fullt mulig å være utadvent og introvert på samme tid. Jeg regner med din mann er både introvert og innadvendt. Anonymkode: bb2bd...2ab
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #7 Skrevet 4. oktober Jeg er introvert. Jeg tappes for energi sammen med andre (utenfor kjernefamilien). Unngår det helst, og elsker å være alene. Ingen tror meg. Ler rått når jeg sier at jeg er introvert. Jeg trekkes frem av venner som den mest sosiale i gjengen. Den man sender i forveien for å bli kjent med nye folk. Den rollen har jeg alltid hatt og tatt. Vet ikke hvorfor. Jeg skrur på max på jobb og i sosiale sammenhenger. Anonymkode: 02c0b...5b0
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #8 Skrevet 4. oktober Jeg er sosial og har stort behov for å være i kontakt med andre. Men jeg er også introvert. Anonymkode: fc21f...e30
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #9 Skrevet 4. oktober De fleste har litt av begge deler. Mange opplever nok å bli mer introverte hvis de er utbrent eller deprimert, selv om de i utgangspunktet er mest ekstrovert. Spiller det egentlig noen rolle? Det er kun en beskrivelse, du vet best selv om du trenger tid for deg selv med jevne mellomrom eller om du må være sosial for å få påfyll. Jeg skårer selv veldig høyt på introvert, har alltid visst at jeg liker meg best i bakgrunn, veldig tilbakeholden. Det er først senere med noen runder personlighetstester at det har blitt puttet i en kategori. Stor forskjell på en som skårer 51 % og en som skårer 95 %, selv om begge kan defineres som introvert. Lær deg selv å kjenne, spiller ingen rolle hva du kaller det eller hva andre kaller seg. Å lene seg på en trend er bare å lure seg selv. Litt pussig er det når folk i midten av livet «oppdager» det om seg selv. Anonymkode: cfa08...f93
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #10 Skrevet 4. oktober Anonym bruker skrev (1 time siden): Jeg er introvert. Jeg tappes for energi sammen med andre (utenfor kjernefamilien). Unngår det helst, og elsker å være alene. Ingen tror meg. Ler rått når jeg sier at jeg er introvert. Jeg trekkes frem av venner som den mest sosiale i gjengen. Den man sender i forveien for å bli kjent med nye folk. Den rollen har jeg alltid hatt og tatt. Vet ikke hvorfor. Jeg skrur på max på jobb og i sosiale sammenhenger. Anonymkode: 02c0b...5b0 Du kan fint være sosialt kompetent selv om du er introvert. Mange tilpasser seg situasjonen de er i, men det er ofte maskering. Litt felles for introverte er at man observerer og vurderer, noe som gjør at en ofte lytter til andre og lar andre ta ordet, i stedet for å ta mye plass selv. Tror nok en del kan feiltolke det som at da er du veldig trivelig å være rundt og må jo være veldig sosial. Men det som egentlig driver deg er at du ikke ønsker oppmerksomhet selv 😅 Anonymkode: cfa08...f93
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #11 Skrevet 4. oktober Anonym bruker skrev (21 minutter siden): Du kan fint være sosialt kompetent selv om du er introvert. Mange tilpasser seg situasjonen de er i, men det er ofte maskering. Litt felles for introverte er at man observerer og vurderer, noe som gjør at en ofte lytter til andre og lar andre ta ordet, i stedet for å ta mye plass selv. Tror nok en del kan feiltolke det som at da er du veldig trivelig å være rundt og må jo være veldig sosial. Men det som egentlig driver deg er at du ikke ønsker oppmerksomhet selv 😅 Anonymkode: cfa08...f93 Jeg tar faktisk alt for mye plass 😅😅 Skrur på giret på 150%. Det er nok denne maskeringen som slår inn.. overkompenserer at jeg faktisk føler meg skikkelig awkward. Jeg hadde ikke orket meg selv faktisk. Men jeg har mange venner og blir alltid invitert på ting. Så jeg kan ikke være ufordragelig heller.. sikkert noen som syns det da.. Men jeg tror folk syns jeg er lett å invitere med på ting fordi jeg lett snakker med folk så de slipper å ta ansvar for meg liksom.. vet ikke.. Anonymkode: 02c0b...5b0
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #12 Skrevet 4. oktober Jeg synes bare det har gått inflasjon i det å være introvert. Veldig mange selvidentifiserer som deg, som kommentarene over viser. Jeg er selv introvert, dog ikke like mye som min mann. Men jeg foretrekker å gå alene på kafé eller restaurant. Jeg har kun to venninner, og vi treffes (ikke begge samtidig) noen få ganger i året. På jobben foretrekker jeg å spise lunsj alene, eller gå meg en tur eller trene i lunsjen. To av kollegene mine, som er skravlete, og blir sittende nesten en time i lunsjen som egentlig er 30 minutter lang, og alltid er med på alt sosialt og blir lengst på festene, hevder de er introverte. De få gangene i året jeg er på fest, som julebord, finner jeg alltid en grunn til å være en av de første som drar hjem. Jeg får veldig fort nok. Jeg snakker en del i sosiale sammenhenger. Jeg synes det er veldig greit å ha med folk å gjøre i jobbsammenheng. Over e-post eller telefon. Har heldigvis eget kontor. Jeg får helt mark av fysiske møter som varer lenge. Får skikkelig hodepine og blir sliten. I motsetning til flere i innleggene over har jeg ikke mange som vil være sammen med meg. Det tror jeg blant annet har å gjøre med at jeg er dårlig på small talk og ikke er «the life of the party». Men det plager meg på ingen måte. Jeg har mer enn nok sosialisering i hverdagen. Har jo barn. Hvis alt skal regnes som introvert blir jo ordet utvannet. Og det er det som var poenget mitt i hovedinnlegget. litt som at før var verbet «å elske» veldig sterkt. Nå elsker man avokado eller en tv serie. Er det ingen som skjønner hva jeg mener her? Anonymkode: cf4bb...df3
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #13 Skrevet 4. oktober Anonym bruker skrev (6 timer siden): Jeg tar faktisk alt for mye plass 😅😅 Skrur på giret på 150%. Det er nok denne maskeringen som slår inn.. overkompenserer at jeg faktisk føler meg skikkelig awkward. Jeg hadde ikke orket meg selv faktisk. Men jeg har mange venner og blir alltid invitert på ting. Så jeg kan ikke være ufordragelig heller.. sikkert noen som syns det da.. Men jeg tror folk syns jeg er lett å invitere med på ting fordi jeg lett snakker med folk så de slipper å ta ansvar for meg liksom.. vet ikke.. Anonymkode: 02c0b...5b0 Skjønner, litt papegøye, overkompenserer. Trikset mitt er å finne noen ekstroverte, elsker å prate om seg selv, da slipper jeg. Vinn vinn 😅 Men det er faktisk litt slitsomt å havne ved noen som kun svarer enstavelse, da er det fort å overkompensere. Pinlig stillhet er noe herk. Anonymkode: cfa08...f93
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #14 Skrevet 4. oktober Jeg er introvert, liker meg veldig godt i mitt eget selskap. Hadde ikke hatt noen problemer med å være alene i 2 uker! Koste meg under pandemien. 😉 Og elsker å reise alene! 🙂 Synes det virker veldig merkelig at en som er introvert, oppsøker den oppmerksomheten man får ved å være influencer. Anonymkode: d5ca0...d88
Anonym bruker Skrevet 4. oktober #15 Skrevet 4. oktober Anonym bruker skrev (4 timer siden): Jeg synes bare det har gått inflasjon i det å være introvert. Veldig mange selvidentifiserer som deg, som kommentarene over viser. Jeg er selv introvert, dog ikke like mye som min mann. Men jeg foretrekker å gå alene på kafé eller restaurant. Jeg har kun to venninner, og vi treffes (ikke begge samtidig) noen få ganger i året. På jobben foretrekker jeg å spise lunsj alene, eller gå meg en tur eller trene i lunsjen. To av kollegene mine, som er skravlete, og blir sittende nesten en time i lunsjen som egentlig er 30 minutter lang, og alltid er med på alt sosialt og blir lengst på festene, hevder de er introverte. De få gangene i året jeg er på fest, som julebord, finner jeg alltid en grunn til å være en av de første som drar hjem. Jeg får veldig fort nok. Jeg snakker en del i sosiale sammenhenger. Jeg synes det er veldig greit å ha med folk å gjøre i jobbsammenheng. Over e-post eller telefon. Har heldigvis eget kontor. Jeg får helt mark av fysiske møter som varer lenge. Får skikkelig hodepine og blir sliten. I motsetning til flere i innleggene over har jeg ikke mange som vil være sammen med meg. Det tror jeg blant annet har å gjøre med at jeg er dårlig på small talk og ikke er «the life of the party». Men det plager meg på ingen måte. Jeg har mer enn nok sosialisering i hverdagen. Har jo barn. Hvis alt skal regnes som introvert blir jo ordet utvannet. Og det er det som var poenget mitt i hovedinnlegget. litt som at før var verbet «å elske» veldig sterkt. Nå elsker man avokado eller en tv serie. Er det ingen som skjønner hva jeg mener her? Anonymkode: cf4bb...df3 Artig at du kritiserer andre for å gjøre det samme som du gjør: selvidentifiserer deg som introvert. Har du mer rett til å kalle deg introvert enn andre? Anonymkode: 613ee...e79
Pobie Skrevet 5. oktober #16 Skrevet 5. oktober Anonym bruker skrev (17 timer siden): Jeg tenker på influenseren Fredrik Fornes. Han gjør veldig mye bra, og jeg følger han i sosiale medier. Men jeg irriterer meg over at han hevder at han er introvert. De aller fleste jeg kjenner er mer introverte enn han. Han oppsøker folk, oppsøker oppmerksomhet, er hele tida på farta og drar i fester osv. Kan hende han blir sliten av å være mye med folk, det blir mange. Men det er virkelig ikke å være introvert. Mannen min er introvert. Han kan være helt alene i to uker uten å snakke med en sjel. Han foretrekker hurtigkassene på butikken. Og selv om han er veldig flink i jobben sin hverken søker han eller ønsker oppmerksomhet eller skryt. Han skryter heller aldri av seg selv og sine prestasjoner. Å kalle seg introvert virker å ha blitt en trend. Men det blir litt tullete. Litt som de godt voksne som etter mange år i jobb og med ektefelle og barn plutselig finner ut at de er «autister» fordi de har interesser de er veldig opptatt av og/eller synes det er litt vanskelig med det sosiale. Anonymkode: cf4bb...df3 Hvorfor er det tullete? Man kan seff ha ektefelle, barn og jobb og være autist. Kriteriene for autisme på 80- og 90-tallet gjorde at nesten ingen jenter fikk diagnosen autisme. Det var først på 90-tallet at det ble "lov" å ha autisme med normal IQ, og først etter 2010 at det ble mulig å ha både autisme og ADHD, og det er noe sånt som 60-70% av autister som også har ADHD. Det sier seg selv at mange som nå har ektefelle, barn, og jobb og som ikke fikk diagnosen som barn nå har innsett at de alltid har vært autister.
Anonym bruker Skrevet 5. oktober #17 Skrevet 5. oktober Mannen min fant «plutselig» ut at han i en alder av 52 har autisme, etter 20 år med meg og 3 barn. Dvs jeg fant det ut for 12 år siden. Han er i fornektelse og fikk rota seg til en diagnose i år. Er det feil og?? Jeg er en ekstremt ekstrovert introvert. Jeg får kjempemye energi av å være med de menneskene som gir meg påfyll og glede, men jeg trenger også mye tid alene for å hente meg inn. Jeg har dog aldri gått rundt å sagt at jeg er verken sånn eller slik, men likevel Anonymkode: c6ec6...e48
Anonym bruker Skrevet 5. oktober #18 Skrevet 5. oktober Jeg jobber i kulturfeltet og kjenner flere kukturpersonligheter som er en helt annen når de står på en scene, men som helst vil være i fred når de går av. I min verden er det helt vanlig. Jeg er også slik selv, jeg er ikke kjendis men jobben min plasserer meg ofte i fokus. Det er jeg god på, derfor liker jeg det også. Det som plager meg med en del selverklærte introverte er at de både forakter og ser ned på dem de tenker på som ekstroverte, men også forventer at de skal ta alt sosialt ansvar “fordi det er lett for dem”. Den forventningen strever jeg med, for det er absolutt ikke lett for meg selv om jeg kan være “the life of the party”. Anonymkode: 66695...c32
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå