Erfaringer frivillig omsorgsovertagelse Barnevernet

[Anonym bruker]

Vi står i en veldig vond situasjon med en veldig opprørsk ungdom. Fra barnet har vært lite har han ikke vært mottagelig for grenser eller regler. Han har generelle lærevansker, men ingen diagnoser ut over dette. Videre er han veldig umoden for alderen.

For noen år siden fortalte han på skolen at han ble slått av meg (noe som ikke stemmer i det hele tatt), noe som gjorde at saken ble anmeldt med påfølgende avhør og oppfølging av BV. Sakene ble avsluttet begge plasser. Den siste tiden har adferden eskalert, der søsken og foreldre blir utsatt for vold og trusler. Jeg har fått hjelp fra skole og helsestasjonen i denne perioden. Jeg har også tatt foreldrekurs for å bli en bedre mamma. De siste dagene har familien vært redd for at angrep skal komme om natten, slik at vi blir liggende våken i redsel for hva som kan komme. 

Vi har selv bedd om hjelp fra BV da vi rett og slett ikke kan ha det slik. Nå vurderer jeg om vi har kommet til en frivillig omsorgsovertagelse og lurer på om noen har erfaring med dette. Hva skjer? Hvor fort skjer det? osv.

Anonymkode: 62518...c2e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Vi står i en veldig vond situasjon med en veldig opprørsk ungdom. Fra barnet har vært lite har han ikke vært mottagelig for grenser eller regler. Han har generelle lærevansker, men ingen diagnoser ut over dette. Videre er han veldig umoden for alderen.

For noen år siden fortalte han på skolen at han ble slått av meg (noe som ikke stemmer i det hele tatt), noe som gjorde at saken ble anmeldt med påfølgende avhør og oppfølging av BV. Sakene ble avsluttet begge plasser. Den siste tiden har adferden eskalert, der søsken og foreldre blir utsatt for vold og trusler. Jeg har fått hjelp fra skole og helsestasjonen i denne perioden. Jeg har også tatt foreldrekurs for å bli en bedre mamma. De siste dagene har familien vært redd for at angrep skal komme om natten, slik at vi blir liggende våken i redsel for hva som kan komme. 

Vi har selv bedd om hjelp fra BV da vi rett og slett ikke kan ha det slik. Nå vurderer jeg om vi har kommet til en frivillig omsorgsovertagelse og lurer på om noen har erfaring med dette. Hva skjer? Hvor fort skjer det? osv.

Anonymkode: 62518...c2e

Jeg har sagt ja til frivillig plassering. Men da hos familien. Er du sikker på at du ønsker dette? Aner du hvor barnet kommer? 

Anonymkode: 5406b...10c

[Lovemelikeyoudo]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har sagt ja til frivillig plassering. Men da hos familien. Er du sikker på at du ønsker dette? Aner du hvor barnet kommer? 

Anonymkode: 5406b...10c

Ikke meg som er hi men barnet kommer vel på en institusjon?

[Anonym bruker]

Lovemelikeyoudo skrev (3 timer siden):

Ikke meg som er hi men barnet kommer vel på en institusjon?

Og da går det bare nedover.. Så hvis du virkelig vil at barnet ditt skal havne på kjøret så sender du han på institusjon..

Anonymkode: e6ef7...878

[Anonym bruker]

Be barnevernet søke hjelp med MST. Dette er et godt opplegg som hjelper dere som foreldre og ungdommen. Ikke send han på institusjon, du vil angre. Om du sender han dit frivillig så kan de gjøre om detaljer til tvang og holde han der mot hans og deres vilje til han er 18 år. Uansett hvor sliten du er så ikke gjør det 

Anonymkode: 6e956...e25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Og da går det bare nedover.. Så hvis du virkelig vil at barnet ditt skal havne på kjøret så sender du han på institusjon..

Anonymkode: e6ef7...878

Det er som å spille russisk rulett. For noen går det bra, for andre ikke. Det er ofte stor smittefare når det gjelder rus. 

Anonymkode: 6e956...e25

[Anonym bruker]

HI her. Nei, jeg vet ikke hvor han eventuelt kommer. Men jeg har forslag om en familie ( ikke guttens familie) som han stoler på, og de kjenner gutten veldig godt.

Det er med utrolig tungt hjerte jeg vurderer dette, men det er totalt uakseptabelt slik det er nå. Når eldste datteren føler hun må holde seg våken om natten, fordi hun er redd lillebroren skal angripe meg om natten. Det er klart at han trenger mye hjelp. hjelp jeg ikke klarer å gi han. 

Anonymkode: 62518...c2e

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt. Men vil bare nevne at det er noen diagnoser som er vanskelig å diagnostisere i tidlig alder. Så det kan hende at han bør gjennom en ny utredning hos Bup nå som han har blitt eldre. 
 

Anonymkode: 38a1e...963

[Anonym bruker]

For en vond situasjon. Hva sier barnevernet?

Det skal nok ganske mye til før dere kan si fra dere omsorgen og mye må nok testes ut i forkant. Å fjerne et barn fra familien er så inngripende og livsendrende at det skal og må vær siste utvei. Hva med avlastningshjem, har dere vurdert det? Kanskje noen dager pause hver mnd kan være godt for dere alle.

 

Anonymkode: cfbb1...691

[Anonym bruker]

Lovemelikeyoudo skrev (11 timer siden):

Ikke meg som er hi men barnet kommer vel på en institusjon?

Ikke nødvendigvis, problemet er at det er stor mangel på fosterhjem.

En gutt jeg kjenner kom i fosterhjem på et småbruk og trivdes egentlig kjempegodt, særlig med dyrene. Men draget etter rus ble for stort og han rømte gang på gang. Da kom han på institusjon, og ble dratt videre inn i rusmisbruk....

Anonymkode: 81b6a...527

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

HI her. Nei, jeg vet ikke hvor han eventuelt kommer. Men jeg har forslag om en familie ( ikke guttens familie) som han stoler på, og de kjenner gutten veldig godt.

Det er med utrolig tungt hjerte jeg vurderer dette, men det er totalt uakseptabelt slik det er nå. Når eldste datteren føler hun må holde seg våken om natten, fordi hun er redd lillebroren skal angripe meg om natten. Det er klart at han trenger mye hjelp. hjelp jeg ikke klarer å gi han. 

Anonymkode: 62518...c2e

Hvordan tør du la han være hos en helt vanlig familie når du ikke tør å ha ham hjemme? I mine øyne, når dere faktisk er redde for at barnet skal gjøre skade på dere om natten, er det enten forsterket fosterhjem eller institusjon som er alternativene. 

Kunne du levd med deg selv om sønnen din skader noen i den andre familien? 

Dette er såpass alvorlig at dere ikke kan, på noen som helst måte, la noen andre enn mennesker med erfaring ta seg av gutten. 

Anonymkode: a52cd...313

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Hvordan tør du la han være hos en helt vanlig familie når du ikke tør å ha ham hjemme? I mine øyne, når dere faktisk er redde for at barnet skal gjøre skade på dere om natten, er det enten forsterket fosterhjem eller institusjon som er alternativene. 

Kunne du levd med deg selv om sønnen din skader noen i den andre familien? 

Dette er såpass alvorlig at dere ikke kan, på noen som helst måte, la noen andre enn mennesker med erfaring ta seg av gutten. 

Anonymkode: a52cd...313

Det er jo verken du eller hi som skal avgjøre hvilke tiltak som blir satt inn her, så slike kommentarer som dette er både unyttige og slemme. 

Anonymkode: cfbb1...691

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det er jo verken du eller hi som skal avgjøre hvilke tiltak som blir satt inn her, så slike kommentarer som dette er både unyttige og slemme. 

Anonymkode: cfbb1...691

Eller så kan man se fakta i det jeg skriver. Jeg jobber faktisk med barn og ungdom som trenger ekstra oppfølging. Er man redd for sin egen ungdom, lar man folk med erfaring hjelpe til, ikke "hvermannsen".

Anonymkode: a52cd...313

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvordan tør du la han være hos en helt vanlig familie når du ikke tør å ha ham hjemme? I mine øyne, når dere faktisk er redde for at barnet skal gjøre skade på dere om natten, er det enten forsterket fosterhjem eller institusjon som er alternativene. 

Kunne du levd med deg selv om sønnen din skader noen i den andre familien? 

Dette er såpass alvorlig at dere ikke kan, på noen som helst måte, la noen andre enn mennesker med erfaring ta seg av gutten. 

Anonymkode: a52cd...313

Det er mot meg raseriet er, av en eller annen grunn. Han klarer ikke selv å forklare hvorfor eller hva, bare at han ikke godtar at jeg skal bestemme. Han har hatt sommerjobb i år, og får veldig gode tilbakemeldinger derfra. Så det er tydelig at han kan oppføre seg. 

Men han tåler ikke at jeg forsøker å sette grenser, veilede eller gi råd. Da får jeg beskjed om å holde kjeft, ti stille, jeg håper du dør, kommer med trusler om at han skal lyve til barnevernet for å ødelegge for meg og nå i det siste har det gått over til fysisk vold, med slag i ansiktet og spark. 

Uansett er dette en familie som allerede har fosterbarn og moren jobber innen ungdomspsykiatri. Og til syvende og sist, er det ikke jeg som tar den avgjørelsen. Det er det andre instanser som gjør. Jeg forsøker bare å finne løsninger som er til det beste for alle parter.

Anonymkode: 62518...c2e

[pele]

Kan han bo med far? Eller bor dere sammen?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Eller så kan man se fakta i det jeg skriver. Jeg jobber faktisk med barn og ungdom som trenger ekstra oppfølging. Er man redd for sin egen ungdom, lar man folk med erfaring hjelpe til, ikke "hvermannsen".

Anonymkode: a52cd...313

Nei, det gjør du forhåpentligvis ikke! Du mangler alt av sosial kompetanse til å jobbe med mennesker i krise. 

Anonymkode: cfbb1...691

[Anonym bruker]

pele skrev (1 time siden):

Kan han bo med far? Eller bor dere sammen?

Nei, far er død. Han døde når gutten var 3 år. 

Anonymkode: 62518...c2e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Nei, det gjør du forhåpentligvis ikke! Du mangler alt av sosial kompetanse til å jobbe med mennesker i krise. 

Anonymkode: cfbb1...691

Hva skjer med deg? 

Anonymkode: 6e956...e25

[Anonym bruker]

Resultatet man får når barn ikke lærer at mor bestemmer fra de er helt små. 

Anonymkode: 458b4...2b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Resultatet man får når barn ikke lærer at mor bestemmer fra de er helt små. 

Anonymkode: 458b4...2b1

Var det godt å få det ut? shame HI om at hun er en dårlig mor. 
hadde du turt å møtt ho ansikt til ansikt og fortalt henne at du mener hun har mislykkes i oppdagelsen av sitt barn? Din mor har tydeligvis ikke oppdratt deg til å hverken utvikle empati eller gode verdier 

Anonymkode: 6e956...e25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Resultatet man får når barn ikke lærer at mor bestemmer fra de er helt små. 

Anonymkode: 458b4...2b1

Ja, det er rart at mine tre andre barn er velfungerende og oppegående unge voksne mennesker....

Anonymkode: 62518...c2e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det er mot meg raseriet er, av en eller annen grunn. Han klarer ikke selv å forklare hvorfor eller hva, bare at han ikke godtar at jeg skal bestemme. Han har hatt sommerjobb i år, og får veldig gode tilbakemeldinger derfra. Så det er tydelig at han kan oppføre seg. 

Men han tåler ikke at jeg forsøker å sette grenser, veilede eller gi råd. Da får jeg beskjed om å holde kjeft, ti stille, jeg håper du dør, kommer med trusler om at han skal lyve til barnevernet for å ødelegge for meg og nå i det siste har det gått over til fysisk vold, med slag i ansiktet og spark. 

Uansett er dette en familie som allerede har fosterbarn og moren jobber innen ungdomspsykiatri. Og til syvende og sist, er det ikke jeg som tar den avgjørelsen. Det er det andre instanser som gjør. Jeg forsøker bare å finne løsninger som er til det beste for alle parter.

Anonymkode: 62518...c2e

Det virker som en familie som er vant med barn med behov for oppfølging, ikke "hvermannsen", som jeg først tenkte. Det gjør de til en mulig løsning. 

Håper dere får hjelp til å finne ut hvorfor han har så aversjon mot deg og din grensesetting, det må være vondt å ha det sånn.

Ønsker dere lykke til og håper på gode løsninger. 

Anonymkode: a52cd...313

[pele]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ja, det er rart at mine tre andre barn er velfungerende og oppegående unge voksne mennesker....

Anonymkode: 62518...c2e

Barn er forskjellige. Har ulike personligheter. Noen barn er lette å vere mamma til andre er vanskelige å vere mamma til. Han her trenger nok andre måter å oppdras på enn de tre andre. Dere har nok no kjørt dere fast. Kanskje han trenger ein anna base no. Spør bv om beredskapsheim. Kanskje med to vaksne frikjøpt. Svært mangen beredskapsheimer består av godt vaksne folk der eige barn er utflyttet. Har vert beredskapsheim sjølv. Nokre mnd med to vaksne som er bestemte men kjærlige kan vere det han treng.

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det er mot meg raseriet er, av en eller annen grunn. Han klarer ikke selv å forklare hvorfor eller hva, bare at han ikke godtar at jeg skal bestemme. Han har hatt sommerjobb i år, og får veldig gode tilbakemeldinger derfra. Så det er tydelig at han kan oppføre seg. 

Men han tåler ikke at jeg forsøker å sette grenser, veilede eller gi råd. Da får jeg beskjed om å holde kjeft, ti stille, jeg håper du dør, kommer med trusler om at han skal lyve til barnevernet for å ødelegge for meg og nå i det siste har det gått over til fysisk vold, med slag i ansiktet og spark. 

Uansett er dette en familie som allerede har fosterbarn og moren jobber innen ungdomspsykiatri. Og til syvende og sist, er det ikke jeg som tar den avgjørelsen. Det er det andre instanser som gjør. Jeg forsøker bare å finne løsninger som er til det beste for alle parter.

Anonymkode: 62518...c2e

Det er kanskje ikke noe rart at det er deg han utagerer mot deg og ikke mot hvem som helst ellers.  Det kan ha med trygghet å gjøre, selv om det høres rart ut.  Jeg har ikke barn med den type utfordringer selv, men har jobbet med barn som har det.  Og det er ikke uvanlig at enkelte barn utagerer mer mot den personen som er mest med dem, enn mot de andre.  Jeg tror det har både med trygghet å gjøre og at de vet at selv om det kanskje ender i en holde-situasjon, så er de trygge og selv i kampens hete.  Så sånn er det antageligvis i familien også.  Han tør å utagere mot deg, for han vet at det går bra.  Men det finnes grenser for hva du skal finne deg i også.  

Anonymkode: 15fbc...515

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt. Men vil bare nevne at det er noen diagnoser som er vanskelig å diagnostisere i tidlig alder. Så det kan hende at han bør gjennom en ny utredning hos Bup nå som han har blitt eldre. 
 

Anonymkode: 38a1e...963

Støtter denne. Det er ikke normal adferd du beskriver, og sannsynligheten forat noe ikke er "helt på stell" er absolutt til stede.

Anonymkode: ce0e3...f8d