Blir helt utslitt av meg selv (bekymringer rundt barna)

[Anonym bruker]

Jeg har en tendens til å bekymre meg veldig rundt min datter på 11 år og hennes sosiale liv og trivsel. Det er alltid "noe" å bekymre seg over føler jeg. Nå i 6. trinn snakker hun om at tidligere venninner tar mindre initiativ, bestevenninnen har funnet en ny bestis. Hun er sosial flere ganger i uken, men er vel mest hun som tar initiativ nå. Jeg grunner og grunner på dette. Hva er galt? Ender hun opp som venneløs? Har hun det vondt? Takler liksom ikke at hun ikke har det bra. Gjør alt jeg kan for ikke å vise det for henne så klart. Med søsken er det annerledes, ofte noen som ringer på og han er mer smidig sosialt tror jeg og jeg bekymrer meg lite. Jeg vet jo at vennskap går opp og ned og at de fleste jenter vil oppleve perioder som er mer stille på vennskapsfronten. Men hvordan skal jeg klare å slutte og tenke på det hele tiden?? Er det flere som opplever at vennskap endrer seg på mellomtrinnet?

Anonymkode: 909f7...1f8

[Anonym bruker]

Det er veldig vanlig at vennskap endrer seg på slutten av barneskolen og begynnelsen av ungdomsskolen.

De går mot puberteten og "finner seg selv" mer, interesser og fritidsinteresser gjør at noen trekkes mot hverandre og andre får mindre til felles. De er ikke nødvendigvis bestevenn med den de sitter ved siden av på skolen om du skjønner 

Relasjoner endres, noen kommer til mens andre glir vekk.

Anonymkode: 2a2de...3e7

[Anonym bruker]

Jeg blir også utslitt av meg selv pga dette men også redsel for ulykker eller noe skal skje. Jeg må ta meg sammen. Sånn er det bare 

Anonymkode: 0e4b9...399

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg blir også utslitt av meg selv pga dette men også redsel for ulykker eller noe skal skje. Jeg må ta meg sammen. Sånn er det bare 

Anonymkode: 0e4b9...399

Samme tendens her. Litt katastrofetenker tror jeg. Skikkelig slitsomt til tider

Anonymkode: 17685...7b6

[Anonym bruker]

Jeg merker at det påvirker meg mere enn hva jeg tror er vanlig, blir nesten litt nedstemt. Tolker hvordan hun har det hele tiden basert på oppførsel og humør. Veldig slitsomt. Hi

Anonymkode: 909f7...1f8

[Anonym bruker]

Kjenner meg alt for godt igjen ja desverre. 

Anonymkode: ea5a9...537

[Anonym bruker]

Hva gjør dere for å få det bedre eller for ikke å bekymre dere så mye?

hi

Anonymkode: 909f7...1f8

[Anonym bruker]

Har hatt det helt likt jeg også. Har et barn som er sosialt sterk med mange venner. Han er i flere gjenger og har venner overalt. En andre ble mobbet og fryst ut og gikk i flere år med skolevegring. Som foreldre til barn med skolevegring er dette svært vanskelig. Prøv å oppmuntre henne til å ta kontakt med venninner, inviter noen av de hjem til dere på pizza, overnattinger. Inviter med jentene på badeland etc og gjør det hyggelig rundt henne. 
Ikke vent på at hun skal få en invitasjon eller at de andre tar initiativ. Hvis dere skaper sosial stuatus rundt henne vil flere trekke seg til henne 

Anonymkode: f915f...22a

[Anonym bruker]

Men er det ok at foreldre inviterer på vegne av barna når de er blitt 11 år?

 

hi

Anonymkode: 909f7...1f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Men er det ok at foreldre inviterer på vegne av barna når de er blitt 11 år?

 

hi

Anonymkode: 909f7...1f8

Ja det går an. Jenta kan selv invitere til pizza og filmkveld til en gruppe på snap. Da er det jo du som må ordne 

Anonymkode: f915f...22a