Noen som har hatt ungdom plassert på rusinstitusjon og som vil dele hvordan det går?

[Lovemelikeyoudo]

Hvor lenge gjelder plasseringen og hvor stort var rusproblemet?

[Anonym bruker]

Jeg har noen barndomsvenner.
 

Ene har skjerpet seg, forsøker å leve et normalt liv, men sliter. Han havnet på kjøret av en grunn, ikke så lett å nå skulle forholde seg til dette rigide systemet som gjorde at han havnet der. Den andre har vært ut og inn av systemet. Det hele er bare så leit og trist fordi han hadde så mye potensiale, men ble ødelagt av klin gale foreldre. Jeg tror ikke det er noe håp igjen der. Den tredje snakket jeg med i går, fant seg ei nydelig dame som reddet dagen, akkurat nå er han opptatt av å ivareta det. Han har opplevd så mye at du vil ramle av stolen bare ved å høre på, men jeg ser optimisme og håp. Håper det varer. 

Anonymkode: 9c6cd...826

[Anonym bruker]

Plasseringen gjaldt 1 år av gangen. Min ungdom var plassert i 2 år. Fra 14-16 år.
Omfattende rusbruk. Amfetamin, kokain, heroin, tabletter, hasj, alkohol og alt hun kom over. 
Begynte på videregående da hun kom hjem og vi fikk masse hjelpetiltak fra barnevernstjenesten. I dag er hun 20 år og klarer seg fint. Får fortsatt hjelp for årsakene til at rusmisbruket startet, men hun studerer, har deltidsjobb og klarer seg fint. 
Uten plassering og hjelpen vi fikk vet jeg ikke om hun hadde levd i dag. 

Anonymkode: a7c71...d9c

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til flere, datter til kollega har snudd livet helt rundt og jobber nå i rusomsorg selv. Hun var på institusjon et år eller to rett før coronatiden. Så kjenner jeg en som er på institusjon nå, det går fint. Han skal være et år foreløpig, jeg håper han blir lenger og jeg håper det går bra. Der er jeg imidlertid mer usikker, for der er det ikke så mye «eie eget problem» men mer skylde på ting rundt både hos ungdommen og foreldrene. 
 

Jeg er helt enig, den kommentaren oppi her er forkastelig og helt unødvendig. Jeg har fire barn selv og føler meg ekstremt heldig med dem. Det er noe arv, noe oppdragelse, noe miljø og noe flaks. 

Anonymkode: c27d0...ade

[Anonym bruker]

Ikke personlig, men har et vennepar hvor sønnen havnet på institusjon da han var 15-16 år.

Han kom aldri hjem igjen. Han ble i instutisjon til han var 18, da fikk han hjelp til å finne seg en bolig. Ble kjæreste med en jente som også var på instutisjon. Begge har noen diagnoser, ADHD, lærevansker, sosiale vansker o.l. og begynte vel med rus som en form for selvmedisinering. 

Instutisjonslivet hjalp ikke på rusmisbruket. Det var flere rømninger, flyttinger mellom forskjellige instustisjoner, forsøk på skole og jobb, ingenting fungerte egentlig.

Nå er han 20, bor i kommunal bolig sammen med kjæresten og de har fått et barn. Rimelig rusfri tror jeg, men tett fulgt opp av barnevernet pga barnet de har fått. Bor på andre kanten av landet og har lite eller ingen kontakt med foreldrene.

Anonymkode: 54fa4...045

[Admin]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Admin

[Anonym bruker]

Her svarer folk helt ukritisk. Hvem spør og hvorfor? 

Anonymkode: c275a...ffe

[Lovemelikeyoudo]

Anonym bruker skrev (På 22.9.2025 den 6.36):

Plasseringen gjaldt 1 år av gangen. Min ungdom var plassert i 2 år. Fra 14-16 år.
Omfattende rusbruk. Amfetamin, kokain, heroin, tabletter, hasj, alkohol og alt hun kom over. 
Begynte på videregående da hun kom hjem og vi fikk masse hjelpetiltak fra barnevernstjenesten. I dag er hun 20 år og klarer seg fint. Får fortsatt hjelp for årsakene til at rusmisbruket startet, men hun studerer, har deltidsjobb og klarer seg fint. 
Uten plassering og hjelpen vi fikk vet jeg ikke om hun hadde levd i dag. 

Anonymkode: a7c71...d9c

Hva var hjelpetiltakene dere fikk da hun kom hjem?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 23.9.2025 den 0.16):

Her svarer folk helt ukritisk. Hvem spør og hvorfor? 

Anonymkode: c275a...ffe

Tror du må litt lengre ut i samtalen for å ta den? Vet ikke. Vanskelig å si. 

Anonymkode: 9c6cd...826

[Anonym bruker]

Dytter

Anonymkode: 63165...111

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 22.9.2025 den 0.46):

Jeg har noen barndomsvenner.
 

Ene har skjerpet seg, forsøker å leve et normalt liv, men sliter. Han havnet på kjøret av en grunn, ikke så lett å nå skulle forholde seg til dette rigide systemet som gjorde at han havnet der. Den andre har vært ut og inn av systemet. Det hele er bare så leit og trist fordi han hadde så mye potensiale, men ble ødelagt av klin gale foreldre. Jeg tror ikke det er noe håp igjen der. Den tredje snakket jeg med i går, fant seg ei nydelig dame som reddet dagen, akkurat nå er han opptatt av å ivareta det. Han har opplevd så mye at du vil ramle av stolen bare ved å høre på, men jeg ser optimisme og håp. Håper det varer. 

Anonymkode: 9c6cd...826

Min erfaring er at damen redder han der og da ja,å lenge går det kanskje fint å begge er lykkelig. Men han forsatte å løse problemer med å ruse seg,så alkohol ble løsningen når ting ble vanskelig. Etter 5 år så gikk jeg fra han,å det var ikke så lenge etterpå at han begynte med narkotika igjen,til tross for at han hadde vært rusfri fra narkotika i 8 år. 

Anonymkode: 50e41...a79