Kritikk av din oppdragelse av barn

[Anonym bruker]

Hvordan hadde du reagerert hvis noen kritisert deg som Mamma? 

Anonymkode: 548b4...a3e

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvem som kritiserte, hva de kritiserte og hvorfor.

Jeg er på ingen måte perfekt, og kan garantert forbedres på forskjellige områder, men om jeg tar det til meg som gode råd eller føler meg angrepet og må forsvare meg med alle pigger ut kommer an på hva som blir sagt, av hvem, hvorfor og ikke minst hvordan. 

Anonymkode: fcf1e...5f2

[Anonym bruker]

Mine barn er snart 18 og en er voksen. Til nå har jeg aldri fått kritikk på hvordan jeg er som mor. Bortsett fra en kollega som jeg anser som bitter og sjalu og sliter i eget liv. Hun har kritisert meg på at jeg skjemmer bort barna mine da jeg lager matpakke til de, henter de når det regner ute, kjører de til trening. Hun er av sorten som mener barn skal klare seg selv, fordi det måtte hun gjøre. Jeg tenker trall la la.. så går det inn ene øret og ut andre. 

Anonymkode: 90a85...897

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Mine barn er snart 18 og en er voksen. Til nå har jeg aldri fått kritikk på hvordan jeg er som mor. Bortsett fra en kollega som jeg anser som bitter og sjalu og sliter i eget liv. Hun har kritisert meg på at jeg skjemmer bort barna mine da jeg lager matpakke til de, henter de når det regner ute, kjører de til trening. Hun er av sorten som mener barn skal klare seg selv, fordi det måtte hun gjøre. Jeg tenker trall la la.. så går det inn ene øret og ut andre. 

Anonymkode: 90a85...897

Akkurat det fikk jeg høre fra ei god venninne som ikke har barn.. 

Anonymkode: 548b4...a3e

[Anonym bruker]

Det finnes selvfølgelig grenser for hvor mange puter man skal sy under barnas armer, men jeg gjør barna mine tjenester på lik linje med andre nære familiemedlemmer og venner. Vi har riktignok ikke bil så de er vant til å ta kollektiv. Resultatet er unger som er utrolig enkle å be om ting, fordi de vet at jeg stiller opp når det trengs. Folk må for all del kritisere meg, så tar jeg til meg det jeg er enig i. 

Anonymkode: ac4be...a81

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det finnes selvfølgelig grenser for hvor mange puter man skal sy under barnas armer, men jeg gjør barna mine tjenester på lik linje med andre nære familiemedlemmer og venner. Vi har riktignok ikke bil så de er vant til å ta kollektiv. Resultatet er unger som er utrolig enkle å be om ting, fordi de vet at jeg stiller opp når det trengs. Folk må for all del kritisere meg, så tar jeg til meg det jeg er enig i. 

Anonymkode: ac4be...a81

Er sånn til oss at noen ganger kjører vi, noen ganger går de, noen ganger tar de buss og noen ganger el sparkesykkel. Men allikevel synes min venninne at vi skjemmer de bort 

Anonymkode: 548b4...a3e

[Anonym bruker]

Med mildt irritert overbærenhet for det meste. 

Jeg har et barn med barneautisme, ADHD, alvorlig angst og PDA-profil som har så betydelig utagering at det medisineres med antipsykotika. Barnet ser helt normal ut, oppdragelsen er åpenbart svært tilpasset. De fleste som måtte mene noe er i kategorien "you don't know squat."

Jeg hadde tatt det til meg om det kom fra behandlerne, spesialpedagogen eller folkene som er så nær oss at de kjenner hele problematikken. 

Det samme gjelder egentlig det andre barnet mitt, som er helt normalutviklet. Du skal kjenne barn, forelder og kontekst for å kunne mene noe særlig, men da er jeg lydhør. 

Anonymkode: d362c...b57

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Det finnes selvfølgelig grenser for hvor mange puter man skal sy under barnas armer, men jeg gjør barna mine tjenester på lik linje med andre nære familiemedlemmer og venner. Vi har riktignok ikke bil så de er vant til å ta kollektiv. Resultatet er unger som er utrolig enkle å be om ting, fordi de vet at jeg stiller opp når det trengs. Folk må for all del kritisere meg, så tar jeg til meg det jeg er enig i. 

Anonymkode: ac4be...a81

Så er det også slik at hver og en familie oppdrar sine barn. Det er ingen andre som har noe med hvor mange matpakker man lager, hvor ofte henter man og kjører til trening osv. ikke alle bor i by og vi i distriktene har ikke kollektivtilbud og det er lange avstander. Min kollega haiket med fremmende til trening da hun var ungdom. Andre tider nå. 
Jeg har ingenting med å kritisere mine venninner for hvor mange klær de kjøper til sine barn, hvor dyr sjampo de får eller ikke. Denne mødrekritikken handler mest av alt kritikk av andre mødre for det en selv ikke har gjort med egne barn. Alle mødre vil forsvare egen oppdragelse. 
hvorfor ikke passe på seg og sitt, så kan andre oppdra sine barn på sitt vis? 
 

Anonymkode: 90a85...897

[Anonym bruker]

Det vet jeg for så vidt, for jeg opplevde noe kritikk da jeg fikk min første. Jeg var ung, gikk gjennom et komplisert svangerskap hvor jeg ble alvorlig syk. Det endte med akutt keisersnitt, prematurt barn, mye oppfølging i etterkant. Både BUP, helsestasjon og andre fagfolk har flere ganger uttrykt at de vanskene som fulgte var knyttet til dette. 
 

Siden jeg var ung, ble jeg lett å kritisere av enkelte i mammamafian. Heldigvis er de fleste ikke slik, den støtten jeg fikk fra de var veldig viktig. For jeg hadde ikke den erfaringen og tryggheten jeg nå. Det var ganske sårt å ha et barn som gråt mye i babytiden, vanskelig å amme, lå langt etter i utviklingen. Følelsen av andre som stod på sidelinjen og dømte meg for hvert minste feiltrinn de mente. Men igjen, folk rundt som også viste mye omsorg og støttet meg mens jeg skulle finne ut av det her. Reaksjonen min på lang sikt er at jeg alltid vil støtte andre mødre som står i en vanskelig fase når de gjør sitt beste og egentlig trenger litt omsorg selv. For jeg vet hvor viktig den er. 

Anonymkode: a4b5f...742

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Det vet jeg for så vidt, for jeg opplevde noe kritikk da jeg fikk min første. Jeg var ung, gikk gjennom et komplisert svangerskap hvor jeg ble alvorlig syk. Det endte med akutt keisersnitt, prematurt barn, mye oppfølging i etterkant. Både BUP, helsestasjon og andre fagfolk har flere ganger uttrykt at de vanskene som fulgte var knyttet til dette. 
 

Siden jeg var ung, ble jeg lett å kritisere av enkelte i mammamafian. Heldigvis er de fleste ikke slik, den støtten jeg fikk fra de var veldig viktig. For jeg hadde ikke den erfaringen og tryggheten jeg nå. Det var ganske sårt å ha et barn som gråt mye i babytiden, vanskelig å amme, lå langt etter i utviklingen. Følelsen av andre som stod på sidelinjen og dømte meg for hvert minste feiltrinn de mente. Men igjen, folk rundt som også viste mye omsorg og støttet meg mens jeg skulle finne ut av det her. Reaksjonen min på lang sikt er at jeg alltid vil støtte andre mødre som står i en vanskelig fase når de gjør sitt beste og egentlig trenger litt omsorg selv. For jeg vet hvor viktig den er. 

Anonymkode: a4b5f...742

Det er så trist at unge mødre må prestere dobbelt så hardt som eldre mødre, bare for å bevise at de duger som mor. Da jeg var 17 år passet jeg barnet til en venninne på rundt året. Vi var på kafé og jenta begynte å gråte. Jeg trøstet og varmet flaske til henne. Da kom det en dame bort til meg og sa jeg måtte øyeblikkelig ta med barnet hjem til moren. Dama jobbet også i barnevernet. Jeg ignorerte henne. Fikk gitt jenta flaske og hun sovnet i vogna si. Frekkeste jeg har vært borti. 

Anonymkode: 90a85...897

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hvordan hadde du reagerert hvis noen kritisert deg som Mamma? 

Anonymkode: 548b4...a3e

Bra spørsmål. Du stiller faktisk spørsmålet til 50% av brukerne her inne... 

Anonymkode: 5af08...336

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Mine barn er snart 18 og en er voksen. Til nå har jeg aldri fått kritikk på hvordan jeg er som mor. Bortsett fra en kollega som jeg anser som bitter og sjalu og sliter i eget liv. Hun har kritisert meg på at jeg skjemmer bort barna mine da jeg lager matpakke til de, henter de når det regner ute, kjører de til trening. Hun er av sorten som mener barn skal klare seg selv, fordi det måtte hun gjøre. Jeg tenker trall la la.. så går det inn ene øret og ut andre. 

Anonymkode: 90a85...897

Ja, du skjønner det ikke selv. Hun har jo helt rett i alt hun sier til deg, men du gidder/eller forstår ikke at hun har rett... 

Anonymkode: 5af08...336

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Bra spørsmål. Du stiller faktisk spørsmålet til 50% av brukerne her inne... 

Anonymkode: 5af08...336

Og for å tilføye mitt eget innlegg; ingen lærer, de vil ikke høre på fornuft... 

Anonymkode: 5af08...336

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Ja, du skjønner det ikke selv. Hun har jo helt rett i alt hun sier til deg, men du gidder/eller forstår ikke at hun har rett... 

Anonymkode: 5af08...336

Så du er ei bitter og sjalu ku sjæl?  

Anonymkode: c81e3...140

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på omstendigheter og hvem som sier fra. Eneste kritikken jeg har fått, er at min mor syntes jeg var en sur mamma. Det tok jeg ganske tungt, for det siste jeg vil være er en sur og kjeftete mamma, og ihvertfall ikke en som overhodet ikke kan ta kritikk på det området, slik min egen mor er. Så da tok jeg meg selv i nakken. Jeg hadde lange samtaler med ungene om deres opplevelse av situasjonen, og avtalte med dem hva de skal gjøre/ si til meg, om jeg gjentar dette. I tillegg til at jeg forklarte at det ikke er deres feil, men at voksne også kan ha følelser som er vanskelige å takle og som kommer ut feil. 

Jeg kommer aldri til å bli en perfekt mor, jeg har for mye bagasje til at jeg alltid reagerer riktig. Derfor er jeg stort sett takknemlig for tilbakemelding om jeg trør feil, slik at jeg kan endre det og bli bedre. Nå er ungene straks voksne, de er reflekterte, selvstendige og smarte, og vi har et godt forhold, så vi som foreldre må ha gjort noe riktig.

Anonymkode: dec9e...f00

[Anonym bruker]

Vi fikk en del kritikk fra svigerfamilien da eldste var liten. Han er født med en del utfordringer bl.a. store lærevansker og en del autistiske trekk, vansker med endringer og behov for mange repetisjoner. Vi fikk stadig kritikk for at vi var for strenge, for rigide, for firkantete osv. Hvorfor lot vi han ikke bare løpe fra matbordet og komme innom og ta en matbit som søskenbarn gjorde? Hvorfor insisterte vi på at han skulle ta på lue og votter selv mens vi trente på det? De forsto aldri at å lette på kravene i en situasjon gjorde at vi måtte starte fra bunnen igjen og bruke om mulig enda lenger tid på å lære den ferdigheten vi trente på. De samme menneskene roste oss for oppdragelsen noen år senere da han var den eneste som satt pent ved bordet i en konfirmasjon, spiste med kniv og gaffel og takket høflig for maten mens søskenbarna fortsatt løp rundt, bråket og ikke kunne sitte ved bordet i fem strake minutter. 

Anonymkode: 85828...b90

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, du skjønner det ikke selv. Hun har jo helt rett i alt hun sier til deg, men du gidder/eller forstår ikke at hun har rett... 

Anonymkode: 5af08...336

Man velger selv hvordan man løser logistikk og oppdrar egne barn. Ingen andres sak om jeg smører matpakker eller ei. Jeg bestemmer det. Ikke andre. 

Anonymkode: 90a85...897

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det kommer helt an på omstendigheter og hvem som sier fra. Eneste kritikken jeg har fått, er at min mor syntes jeg var en sur mamma. Det tok jeg ganske tungt, for det siste jeg vil være er en sur og kjeftete mamma, og ihvertfall ikke en som overhodet ikke kan ta kritikk på det området, slik min egen mor er. Så da tok jeg meg selv i nakken. Jeg hadde lange samtaler med ungene om deres opplevelse av situasjonen, og avtalte med dem hva de skal gjøre/ si til meg, om jeg gjentar dette. I tillegg til at jeg forklarte at det ikke er deres feil, men at voksne også kan ha følelser som er vanskelige å takle og som kommer ut feil. 

Jeg kommer aldri til å bli en perfekt mor, jeg har for mye bagasje til at jeg alltid reagerer riktig. Derfor er jeg stort sett takknemlig for tilbakemelding om jeg trør feil, slik at jeg kan endre det og bli bedre. Nå er ungene straks voksne, de er reflekterte, selvstendige og smarte, og vi har et godt forhold, så vi som foreldre må ha gjort noe riktig.

Anonymkode: dec9e...f00

Som mor må du stole på deg selv. Du kan velge hvem du vil ta i mot råd fra. Ingen foreldre er perfekte, men selv «perfekte» kan få barn med store utfordringer. 

Anonymkode: 90a85...897

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Det er så trist at unge mødre må prestere dobbelt så hardt som eldre mødre, bare for å bevise at de duger som mor. Da jeg var 17 år passet jeg barnet til en venninne på rundt året. Vi var på kafé og jenta begynte å gråte. Jeg trøstet og varmet flaske til henne. Da kom det en dame bort til meg og sa jeg måtte øyeblikkelig ta med barnet hjem til moren. Dama jobbet også i barnevernet. Jeg ignorerte henne. Fikk gitt jenta flaske og hun sovnet i vogna si. Frekkeste jeg har vært borti. 

Anonymkode: 90a85...897

Jeg synes vi kvinner bør være langt mer støttende med hverandre. En skal selvfølgelig ta sitt ansvar hvis en ser omsorgssvikt, men det at et barn gråter er ikke omsorgssvikt i seg selv, det er hvordan du agerer når barnet gråter. For å ta et banalt eksempel, men jeg tror de fleste forstår hva jeg mener. 
 

Jeg stod på bar bakke da jeg ble mamma, i tillegg til at jeg ble veldig syk og var avhengig av hjelp i starten. I stedet for å se at jeg faktisk ordnet et godt sted å bo, selv om det var å leie, eller at jeg brukte det jeg hadde av penger på seng og vogn, så ble jeg dømt fordi jeg ble gravid i en fase hvor alt dette ikke var på plass før alt skjedde.  

Jeg har flere barn som ble en helt annen erfaring. Sosiale, veltilpasset, mestrer godt over snittet både faglig og sosialt. Da vi endelig fikk bygd oss drømmehuset var det åpent og alltid fullt opp med barn fra nabolag og skole/barnehage. I dag anser jeg meg som heldig som fikk den erfaringen i livet, evig takknemlig for alt fra firebarnsmoren som tok seg bryet å si at av mine fire, så har jeg også en som jeg bare var nødt til å gi flaske, selv om jeg ammet to før det. Eller ei som fortalte meg om sin opplevde etter en traumatisk fødsel og beroliget meg med at selv om du ikke kjenner morsinstinktet akkurat nå, så vil det komme en dag. Du må bare komme seg over traumet etter en brå fødsel. Det var helt riktig. Det skal jeg ta med videre og sørge for at de jeg møter som er der jeg var, de skal oppleve at jeg støtter de. Ikke stikk som, hvis du bare har gode leggerutiner (implisitt det har ikke du) så sover de godt. Eller hvis du bare leser for ungen så lærer de språk (gjør ikke nødvendigvis det, men jeg kan bøkene i blide om ikke annet) 

 

Jeg ble faktisk møtt av helsepersonell da jeg hadde sterke smerter med kommentaren «det er ikke bare behagelig å være gravid, slik er det bare». En underliggende slutt å klage, du har bedt om det. For å sette det i perspektiv så var jeg alvorlig syk hvor kroppen var på vei inn i multiorgansvikt. Det var jordmoren som fulgte meg opp som er årsaken til at jeg er her i dag. Jeg synes vi har en vei å gå, vi skal være medsøstre, passe på hverandre. Ikke dømme hverandre eller bruke hverandres utfordringer til å heve oss selv. 
 

 

Anonymkode: a4b5f...742

[Anonym bruker]

Jeg har kjørt mine barn til skolen som ligger ca 2 km unna, det pga farlig skolevei med tung transport som kjører ned bakker der barn krysser vei ( de kjører fort og hadde ikke klart stoppet for et barn som bare går rett over veien).

Men de går hjem igjen da. Da er det mindre trafikk og lyst.

Ser 1-2 klassinger som blir sendt ned , går på kanten av fortauet og virrer( kommer det da et kjøretøy, er det ikke bra mtp dragsuget. 
Men faktisk har ingen jeg kjenner sagt noe negativt om at de blir kjørt ned, da de selv har sett dette.

Anonymkode: 0306a...715

[Anonym bruker]

Jeg tåler det meste og gidder ikke blir for noe. Jeg tenker gjennom den kritikken jeg får (når det gjelder alt, ikke bare oppdragelse-det har det ikke vært så mye av) og vurderer om det er noe jeg skal gjøre med det eller ikke

Anonymkode: 9e42c...178