Forventning til trenere/verv fra andre foreldre

[Anonym bruker]

For en stund siden bodde jeg nærme en idrettsbane. Manglet de plutselig noen til dugnad bidro jeg gjerne om jeg hadde anledning. Jeg fikk da med meg en del samtaler; både direkte til meg, men også mellom andre. En gjenganger var kritikk av trener. For meg som ikke hadde barn med var disse samtalene merkelige. Her hadde noen foreldre meldt seg som trenere eller lagleder og plutselig virket det som om alle rundt glemte at de var frivillige og foreldre. Plutselig forventet man en hel mengde andre oppgaver fra dem (kan ikke trener bare fikse det da?).

Nå har en venninne meldt seg som trener. Hun meldte seg fordi ingen andre gjorde det. Det var applaus og mye glede da hun meldte seg. Så kom hverdagen. Plutselig var det som om de oppfattet henne som en høyt betalt, profesjonell trener på fulltid. Og når trener ser at det er for store utfordringer i gruppen og for liten voksentetthet (er bare trenger som stiller) så vil ikke foreldre stille opp. Det har de ikke tid til. Dette bør da trener fikse?

Dette stemmer veldig godt med det jeg opplevde da jeg hjalp til. Mange foreldre har en stor motstand mot å hjelpe til og foreslår i stedet at det bør jo trener gjøre. 

Organisere kjøring til bortekamper? Det kan vel trener gjøre? Per spiser ikke matpakken sin på cup. Trener må passe på at han gjør dette. Hans glemmer ofte fotballskoene hjemme. Foreldre forventer at trener kjører innom for å hente dem. Vask av drakter er foreslått å gå på rundgang? Hvorfor det? Kan ikke trener gjøre dette? Bussen til Hans passer ikke med treningstidene og han ønsker ikke å sykle 2 km. Det bør vel gå greit for trener (som ikke kjører samme vei) å hente Hans? Trener ønsker vel at alle spillerne skal komme på trening? Petter vil ikke smøre seg med solkrem hjemme. Regner med trener kan smøre i startet på treningen. Arne følger ikke med på treningen. Når de andre trener på skudd plukker han steiner. Trener må passe på at Arne får fullt treningsutbytte. Nils slår når han blir frustrert - f.eks. når han bommer på mål på trening. Foreldre mener det er treners oppgave å passe på at han ikke slår noen. De mener av prinsipp at aktiviteter må styres slik at dette ikke skjer og at de som foreldre ikke har noe ansvar når sønnen er på aktivitetene. De vil dermed ikke følge selv eller hjelpe til osv. 

Har dere opplevd tilsvarende? At det plutselig stilles mye krav til foreldre som (ofte motvillig) har meldt seg til verv? Som om de andre foreldrene glemmer at dette bare er en forelder som dem selv. 

Anonymkode: 3bf5f...120

[Anonym bruker]

Jeg har aldri opplevd noe i nærheten av det du beskriver. 
 

Vi har fire barn som alle har hatt sin stund på både fotball og håndball og aldri har jeg opplevd slike forventninger til trenere. Mannen min var trener for ene sønnen sitt fotballag i 7 år og møtte aldri andre forventninger enn å være trener og å møte på kampene. Alt av kjøring og organisering rundt var det andre foreldre som tok seg av. Dette ble planlagt på foreldremøtet hver høst. 

Anonymkode: 45ae9...6a0

[Anonym bruker]

Absolutt ikke. På min 9-åring sitt lag ordner foreldre alt annet enn selve treningen, selvsagt! Vi andre bidrar med kaker og dugnader, som lagledere og dommere, kjører barna til kamper, vasker våre egne trøyer etc. 

Anonymkode: 911bd...04e

[amandine]

Jeg kan -etter mange år og mange barn gjennom barneidrett- kjenne igjen det du skriver, jeg regner med du har satt det litt på spissen. Nå er jeg ute av loopen, men mine to eldste barn er trenere i to av sine idretter. De trener barn fra 6-13 år.  

Jeg har sagt de må innkalle til foreldremøte med møteplikt og informere i begynnelsen av semesteret for å avklare hva som forventes av foreldrene. Min opplevelse er at corona-årene har etterlatt «en generasjon» foreldre som ikke vet hva dugnad er eller hva som kreves.

De må gi beskjed med én gang om at foreldre MÅ stille på dugnader, at det forventes at ungene oppfører seg,   gjør de ikke det må foreldrene  være tilstede på treningene. Det er trenerens oppgave å organisere og tilrettelegge treningene, mens oppdragelse, solkrem og alminnelig dannelse må foreldrene fikse. 

Jeg skjønner ikke at ikke folk skammer seg over både seg selv og egen innsats, men ikke minst over hvor lite ansvar og stolthet de legger i oppdragelse av egne barn.

 

Endret 20. september av amandine

[Anonym bruker]

Som amadine sier; få arrangert et foreldremøte.

Her har vi rolleavklaring på første foreldremøte. Trenerne har ansvar for trening og kamp. Alt annet må foreldre ta. Roller vi har i laget er lagleder, foreldrekontakt, dugnadansvarlig og sosial kontakt( arrangerer feks kveldsmat etter trening,  frukt til cuper)

Anonymkode: 56d09...1b6

[Iiiiik]

Jeg er i mitt 13. år som trener i samme lag, og hadde før det noen år som både lagleder og trener i et par andre lag, og kjenner meg i hovedsak ikke igjen. Med tydelig kommunikasjon og vekt på å bygge et voksenlag rundt laget, kan man unngå dette. Jeg har vært tidlig ute med hvilken foreldreinnsats som kreves, og har kobla på andre foreldre ved behov. F.eks har spilleren fra Somalia som ikke har foreldre som kan kjøre, blitt kobla sammen med en familie i samme gate. De kjører ikke alltid selv, men skaffer skyss både for eget barn og naboen når det er behov for det. Moren fra Somalia får andre oppgaver som hun lettere kan følge opp. 
 

I hovedsak tenker jeg at jeg er privilegert. Jeg har fått følge mange av de samme ungene gjennom hele skoleløpet, jeg kjenner dem som har deltatt hele veien, og de som har vært innom, og er veldig glad i de fleste av dem. Jeg har fått bidratt bittelitt i deres oppvekst og har fått lagt til rette for gode opplevelser. Både spillerne og foreldrene gir gode tilbakemeldinger på hvordan vi har jobba med både ferdigheter i lagidretten, men også med gode verdier og opplevelse av å være viktige i et lag. Når det er grunnstemningen, får de aller fleste lyst til å bidra, og da tåler vi noen gratispassasjerer. 

Endret 21. september av Iiiiik