Det er jammen ikke rart at en blir utslitt, når en detaljstyrer alle rundt.

[Anonym bruker]

En venn fikk barn sent i livet og jeg opplever forventningene til alt er på grensen til absurd. Ingenting mannen, søsken eller besteforeldre er godt nok. De passer «aldri», jeg innser at mitt forhold til aldri er veldig forskjellig fra aldri her, som fort er en helg hver måned, pluss henting og noen ettermiddager her og der. Vi er såpass voksne at vi har venner og familie som har vært gjennom litt av hvert her i livet fra alvorlige syke til alene om omsorgen, da blir denne klagingen i grunn ganske irriterende å høre på. 
 

For det er ikke litt klaging, det er konstant, alt alle andre gjør er feil. Feil prioritering, feil mat, feil aktivitet. Ble sittende litt på sidelinjen da vi var på tur med damene, den telefonen gikk varm. Hva gjør dere nå, hva spiser dere, nå må dere huske på. Skulle de finne på spise på feil mat får de opplæring kosthold i endinga i etterkant. Tenker jo at det er ikke rart du er utslitt, for hun klager ofte på at hun må gjøre alt, når du ikke kan slippe andre til i det hele tatt. Denne vennegjengen har vært lenge, egentlig en veldig fin gjeng, men etter hun siste fikk barn har det endret seg. Merker de andre også blir oppgitt, for hun nøyer seg ikke bare med å holde fullt styr på det hjemme, men også veldig opptatt av hva damene gjør. Hva de pakker med, når de spiser frokost. Ingen ber om råd, men hun virker til å tro hun må liksom opplyse alle rundt hele tiden. Du bør helst ikke være uenig i disse rådene du aldri ba om, de fleste bare jatter med for å beholde stemningen. Det er ikke så ofte vi samles, man tåler et par dager, men samtidig merker jeg at flere unngår. Jeg gjør det selv, skal jeg bli med neste gang, mister litt gleden ved det. 
 

Vet ikke hvordan det kan løses, uten å fremstå ekskluderende eller konfronterende. Har egentlig vært ganske hyggelig før denne manien med å passe på alle andre tok over. 

Anonymkode: bacd1...e28

[Himmel og hav]

Jeg tror ikke dette er en situasjon som er mulig å løse uten en av de to du ikke vil. Noen må si til henne, helst på tomannshånd, at hun må slutte å prøve å være mamma for dere alle og holde rådene sine for seg selv. Man kan selvsagt prøve med noen humoristiske måter først, men det høres jo ikke ut som hun er typen som tar hint. 

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (1 time siden):

Jeg tror ikke dette er en situasjon som er mulig å løse uten en av de to du ikke vil. Noen må si til henne, helst på tomannshånd, at hun må slutte å prøve å være mamma for dere alle og holde rådene sine for seg selv. Man kan selvsagt prøve med noen humoristiske måter først, men det høres jo ikke ut som hun er typen som tar hint. 

Flere som har tullet litt tilbake, de hintene blir ikke tatt. Jeg svarte litt krast en gang også da hun plutselig hang seg opp i hvordan jeg pusset tenner en kveld, da ble hun fornærmet og brukte enhver anledning til å dra det opp en god stund etter. 
 

Så jeg vet ikke helt om jeg bør si noe, eller bare håpe at det roer seg litt. 

Anonymkode: bacd1...e28