Stille opp for gamle foreldre?

[Iiiiik]

Har sett Skolebytte på TV2 og tenker fortsatt at de er litt unge til å bli eksponert på denne måten, men av alle forskjeller var det ulikheten i hvordan de tenker om eldreomsorg som slo meg sterkest. Henger sikkert med at jeg for tiden flytter min gamle far til omsorgsbolig. Han vil det selv, og er glad for flyttingen. Jeg synes det er et litt stusslig sted. Der ungdommene i groruddalen tenker at det er det mest naturlige i verden å ha sine foreldre boende sammen med dem, er jeg like egoistisk som vestkantungdommene. Heldigvis er faren min tilsvarende opptatt av at vi skal leve vårt liv. Er det litt trist? Kunne noen av dere med suksess flyttet egne foreldre inn i huset? Eller svigerforeldre? Jeg ønsker meg en stor lykkelig familie, men det strekker seg ikke til to voksne generasjoner i samme hus. 

[mamma til adhd gutt<3]

Aldri . Ikke engang i samme by . Heldigvis er familien enig der 😊

[Optatium]

Jeg skulle gjerne hatt mamma på tunet. Slik som før altså, da man bodde på gård og foreldrene bodde i kårstua. Hvert sitt hus, men nære. 

[Superdolly]

Både jeg og min mor er skjønt enige om at man ikke bør bo i samme hus. Min mor har i alle år sagt at et minstekrav er at man skal måtte ta på seg både sko og jakke for å komme til den andre, så nei, jeg er ikke så raus der. 

[amandine]

Jeg kunne ikke bodd med mine foreldre. Ikke i nabohuset, engang. 
Jeg kunne ikke delt hus med svigermor heller, men vi kunne helt fint vært naboer.

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (1 time siden):

Har sett Skolebytte på TV2 og tenker fortsatt at de er litt unge til å bli eksponert på denne måten, men av alle forskjeller var det ulikheten i hvordan de tenker om eldreomsorg som slo meg sterkest. Henger sikkert med at jeg for tiden flytter min gamle far til omsorgsbolig. Han vil det selv, og er glad for flyttingen. Jeg synes det er et litt stusslig sted. Der ungdommene i groruddalen tenker at det er det mest naturlige i verden å ha sine foreldre boende sammen med dem, er jeg like egoistisk som vestkantungdommene. Heldigvis er faren min tilsvarende opptatt av at vi skal leve vårt liv. Er det litt trist? Kunne noen av dere med suksess flyttet egne foreldre inn i huset? Eller svigerforeldre? Jeg ønsker meg en stor lykkelig familie, men det strekker seg ikke til to voksne generasjoner i samme hus. 

Men dette er jo med på å sementere kjønnsrollene i innvandrermiljøet, på en måte man nå sjeldent finner hos Nordmenn. Og det snakkes det selvsagt lite om. Det er ikke mennene i familien, som har ansvaret for å pleie gamle og syke. Besøk heller din far så mye du kan, opg ha ham på besøk/ferier hos deg så mye du kan. Så blir det det beste av to verdner.

Anonymkode: 2a138...cec

[Anonym bruker]

Jeg snakker ikke med mine foreldre engang, så helt uaktuelt der. Ville ikke hatt svigerforeldrene mine i huset. Jeg vil heller ikke være en byrde for ungene mine når vi kommer dit. 

Anonymkode: 42965...ceb

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp i generasjonsbolig, dvs med besteforeldre i huset hed siden av. Det har helt fantastisk å kunne vokse opp så nær besteforeldre, ha noen å gå innom etter skole mens foreldre var på jobb etc. Vi hadde noen regler til det beste for alle, den kanskje viktigste var at vi alltid ringte på før vi gikk inn.

Kunne helt fint bodd på samme måte nå med mine egne foreldre 😊 

Anonymkode: 29242...8de

[Iiiiik]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men dette er jo med på å sementere kjønnsrollene i innvandrermiljøet, på en måte man nå sjeldent finner hos Nordmenn. Og det snakkes det selvsagt lite om. Det er ikke mennene i familien, som har ansvaret for å pleie gamle og syke. Besøk heller din far så mye du kan, opg ha ham på besøk/ferier hos deg så mye du kan. Så blir det det beste av to verdner.

Anonymkode: 2a138...cec

Det kan du si, men det er jo også noe veldig fint i å ta vare på sine gamle foreldre. Jeg mener jo åpenbart at det er mer verdt å følge opp egen kjernefamilie og jobb, men kjenner på at noe i meg skulle ønske det var annerledes. Det er vel som andre valg i livet, at alle alternativer kommer med noen ulemper. 

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å huse bestemor, men aldri mamma. Det handler jo om hvem som har vært der for meg 

Når det er sagt, jeg har ett indisk vennepar som etter alle kunstens regler bor i samme bolig. De er høyt utdanna og har ditto god råd, og derfor har de bygd på huset slik at de alle lever lykkelig, med mulighet for avstand 

Jeg er tilhenger av «det krever en landsby» og skulle gjerne levd på den måten. Men livet er ikke lagt opp til det 

Anonymkode: ec8a9...ea0

[Himmel og hav]

Hadde jeg hatt hus med en egen leilighet i, eller en kårbolig tvers over gården, så kunne mine foreldre fint ha bodd der. Det hadde gått greit og vi kunne lagd regler for å gi hverandre privatliv og holdt dem. Svigermor hadde vært helt uaktuelt. Hun har ingen tanke om annet enn hva hun ønsker og hadde stått i gangen til alle døgnets tider og "skult bare". Hun hadde antagelig elsket det, for hun vil helst ha noen å prate med 24/7, men mannen og jeg hadde blitt skilt og rømt landet, uvisst i hvilken rekkefølge.

[Winterlady]

Optatium skrev (4 timer siden):

Jeg skulle gjerne hatt mamma på tunet. Slik som før altså, da man bodde på gård og foreldrene bodde i kårstua. Hvert sitt hus, men nære. 

Enig

[Anonym bruker]

Min far døde for noen uker siden. Vi har stilt opp og vært der for han hele veien. Han kom på sykehjem da han fikk demens, men vi har vært der flere ganger i uka. Hatt han med på bilturer og kafébesøk og vært der mye sammen med han. Så mye vi har kunnet. Han kunne ikke ha bodd hos oss da han var pleietrengende og trengte godt med helsehjelp døgnet rundt. Siden jeg er i full jobb har ikke det vært mulig. Huset er heller ikke tilrettelagt for rullestol, dusj, seng osv. jeg er glad vi brukte mye tid på pappa da han ble syk. Han har tatt vare på oss, klart vi tok vare på han. 

Anonymkode: 45863...d56

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (9 timer siden):

Det kan du si, men det er jo også noe veldig fint i å ta vare på sine gamle foreldre. Jeg mener jo åpenbart at det er mer verdt å følge opp egen kjernefamilie og jobb, men kjenner på at noe i meg skulle ønske det var annerledes. Det er vel som andre valg i livet, at alle alternativer kommer med noen ulemper. 

Jeg er i prinsippet helt enig. Det er bare viktig å være klar over at det kommer med en kostnad. Får man feks demente foreldre, eller de som blir veldig skrale/dårlige, kan man jo ikke ha jobb utenfor hjemmet. Og at når innvandrerfamilier har sine gamle boende hjemme, så er det en grunn for at det lar seg gjøre. Og jeg er usikker påm om jeg egentlig synes at det er noen god byttehandel. Så poenget var at det inntrykket som man kan få i skolebytte er noe "rosemalt".

Anonymkode: 2a138...cec

[Anonym bruker]

Ikke slik det er nå. Huset vårt egner seg ikke, kun 140 kvm med litt rar planløsning. Vi har vurdert når ungene flytter ut å skille ut en leilighet/hybel i 1. etg. Men slik som boligmarkedet er nå, kan det se ut som ungene blir boende hjemme lenge før de får råd til noe eget, så spørs om det lar seg gjøre. 

Anonymkode: a52c1...9db

[MissSaigon]

Jeg kunne gjerne hatt både foreldre og svigerforeldre i kårbolig på eiendommen, men i eget hus vil jeg ikke ha noen. Og det er klart at ved alvorlig sykdom som demens så må de tas vare på av mer kompetente mennesker enn meg, men om det "bare" er gamle og trenger hjelp til daglige gjøremål så hadde det gått helt bra. 

[Anonym bruker]

I samme hus er jeg usikker på. Om det bare var en forelder- halt sikkert, men to… Nope. Men jeg mener at det er rett å ta seg av foreldrene sine når de blir samle og svake slik de tok seg av oss da vi var små og skjøre. Selvsagt med enkelte unntak.

Men jeg ser det jo ofte færrest mulig ønsker å ta seg av og hjelpe foreldrene sine. Sydenturer og deres eget liv er mye viktigere enn foreldre, og det er fryktelig trist at man skal føle seg til bry fordi man er gammel..

Anonymkode: 650f2...49a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

I samme hus er jeg usikker på. Om det bare var en forelder- halt sikkert, men to… Nope. Men jeg mener at det er rett å ta seg av foreldrene sine når de blir samle og svake slik de tok seg av oss da vi var små og skjøre. Selvsagt med enkelte unntak.

Men jeg ser det jo ofte færrest mulig ønsker å ta seg av og hjelpe foreldrene sine. Sydenturer og deres eget liv er mye viktigere enn foreldre, og det er fryktelig trist at man skal føle seg til bry fordi man er gammel..

Anonymkode: 650f2...49a

Det er det du ser? Hvor ser du det? Sydenturen som er tungen på vektskålen, ikke jobb og bosituasjon. 

Anonymkode: a52c1...9db

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

I samme hus er jeg usikker på. Om det bare var en forelder- halt sikkert, men to… Nope. Men jeg mener at det er rett å ta seg av foreldrene sine når de blir samle og svake slik de tok seg av oss da vi var små og skjøre. Selvsagt med enkelte unntak.

Men jeg ser det jo ofte færrest mulig ønsker å ta seg av og hjelpe foreldrene sine. Sydenturer og deres eget liv er mye viktigere enn foreldre, og det er fryktelig trist at man skal føle seg til bry fordi man er gammel..

Anonymkode: 650f2...49a

Nei, sydenturer og festing var mer viktig for mine foreldre enn å ta vare på barna sine.. så de høster det de sådde.

Anonymkode: 42965...ceb

[Anonym bruker]

Jeg føler en stor plikt til å ta meg av mine foreldre. De er nå i 80-årene. Har vært gode foreldre frem til jeg fikk barn. Da var de veldig travle med livene sine, hadde ikke mye tid til å hjelpe oss med barnebarna. De synes selv de er svært nær barnebarna, men det er et spill for galleriet. Har vært ganske sint for dette men funnet meg i det og funnet andre løsninger. Jeg er (kanskje) derfor litt pragmatisk med mengden hjelp jeg gir nå. Behovet er ubegrenset, men jeg som aktiv karrierekvinne og mor kan ikke gi alt de trenger hele tiden. Vi er heldigvis flere søsken. Men pliktfølelsen er stor.

Det hadde vært helt uaktuelt å bo i hus med foreldre eller svigers.

Anonymkode: 845b2...2f5

[Anonym bruker]

Mamma er dement, så det hadde ikke gått å ha henne i huset. Hun bor heldigvis såpass nært at jeg kan stille opp når det trengs, men innen et år eller to tror jeg hun kommer til å trenge en omsorgsbolig av noe slag. Pappa er syk, men relativt klar, så det hadde fungert bedre. Måtte uansett blitt en leilighet med utleiedel, jeg er helt avhengig av egentid (han hadde heller ikke trivdes uten et eget hjem).

Det er en fin tanke å ville stille opp for gamle foreldre, men for mange fungerer det ikke fordi de ikke har plass og/eller fordi begge er i jobb og i tillegg har flere barn som skal følges opp. I andre tilfeller bor foreldrene langt unna uten ønske om å flytte på seg. Det er også, som noen påpekte, forskjell på syke foreldre og foreldre som "bare" er gamle.

Anonymkode: c421b...986

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det er det du ser? Hvor ser du det? Sydenturen som er tungen på vektskålen, ikke jobb og bosituasjon. 

Anonymkode: a52c1...9db

Selvsagt satt på spissen. Men eget liv er ofte viktigere enn foreldre når de blir gamle. Spesielt hos de med mer penger enn andre.

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Nei, sydenturer og festing var mer viktig for mine foreldre enn å ta vare på barna sine.. så de høster det de sådde.

Anonymkode: 42965...ceb

Som jeg skrev; med unntak. 

Anonymkode: 650f2...49a