Få urimelig skyld og håndtere dette uten å bli skuffet/lei?

[Anonym bruker]

Noen som har noen teknikker på å ikke ta det til seg/kjenne på det når andre blir skuffet eller sint?

Folk vet at jeg er et ja-menneske og at jeg strekker meg langt for å hjelpe andre. Problemet mitt er at jeg ender opp med å få et ansvar jeg ikke vil ha og all misnøye når planen ikke virker. Folk blir skuffet og det er meg de blir skuffet på. Ikke de som lagde planen, de som ombestemte seg, men jeg som prøvde å redde det inn igjen, men ikke klarte det. 

F.eks. Trine skal kjøre Truls til et arrangement. Hun ombestemmer seg i siste liten fordi hun heller vil på gå tur med venner. De spør om jeg kan hjelpe. Jeg sier at jeg ikke tror jeg vil rekke det, men ettersom det ikke er noen andre alternativer kan jeg prøve. Jeg forter meg ferdig med en forpliktelse, hiver meg i bilen, henter Truls, men vi rekker det ikke. Truls blir sur på meg og mener jeg burde droppet forpliktelsen for da hadde vi sikkert rukket det (det kunne jeg ikke og det var jeg tydelig på i forkant). Truls er ikke sint på Trine som faktisk hadde hatt mulighet, men heller ville gå tur. Jeg har ingen forpliktelse for Trine og Truls, men prøvde bare å hjelpe da de spurte. Jeg var i tillegg veldig tydelig på mine muligheter.   

Nå var ikke dette verdens beste eksempel, men et forsøk på å tydeliggjøre hva jeg mener. Som regel går det jo bra når jeg hjelper folk. Men i de tilfellene der planen allerede er på vei til å ikke lykkes, men der jeg blir spurt om å gjøre et siste forsøk, så blir ikke folk glade for at jeg prøvde. Det at andre har gjort slik at de kom i den situasjonen er liksom glemt og all skyll og misnøye overføres til meg når jeg ikke klarer å redde en gjerne umulig situasjon. Dette selv om jeg var tydelig på at det ansvaret ville jeg ikke ha (og de gikk med på det). Det føles forferdelig utakknemlig å prøve å redde inn en situasjon jeg ikke har noe med og så få skylden/misnøyen… 

Jeg vet jo at de er urimelige, men jeg blir lei meg og skuffet. Et annet aspekt er at det er forskjellige mennesker, i forskjellige situasjoner og relasjoner som gjør dette. Eneste fellesnevneren er meg. Det må da være noe med meg som gjør at jeg så lett tildrar meg misnøye. Dette skjer selvsagt ikke ofte, men det plager og undrer meg når det skjer. Føler meg litt som "kill the messenger". Noen som har noen erfaringer/råd (utover å droppe å hjelpe andre)?

Anonymkode: fd03d...2c5

[Anonym bruker]

Jeg fant ut at det å være en såkalt people pleaser og å ikke være god til å sette grenser for seg selv, det er en dårlig kombinasjon. Jeg innså også at det hos meg hadde med oppvekst å gjøre.

Etter å ha ryddet opp i ting fra oppveksten, og jeg begynte å trene på å sette grenser for meg selv, så ble det lettere å sette grenser for meg selv. 

Da innså jeg også at det blir mye ryddigere for andre, fordi de får klare beskjeder. Jeg tar nok fremdeles på meg mer enn jeg burde, men er blitt langt bedre, rett og slett fordi jeg ser at det å hele tiden være et ja-menneske skapte unødvendig stress hos meg når jeg presset meg lenger for andre enn hva jeg selv hadde godt av.

Det har også noe med selvrespekt å gjøre. Av en eller annen grunn virker det som om mange slutter å respektere noen som alltid sier ja. De begynner å ta ja-mennesker for gitt, fordi de alltid er der uansett. Mens de som er litt mer ustadig, som de ikke alltid kan være sikre på stiller opp, de er folk ofte mer overbærende med, og jobber også ofte selv mer for å holde seg inne hos. For meg er det litt uforståelig, men har sett det så mye at jeg ikke er i tvil om at det er slik. 

Utfordringen kommer når man begynner å sette grenser for seg selv overfor slike som du har rundt deg, Ts. For det at du alltid har stilt opp, det har gjort at de ikke trenger planlegge like mye selv, de har ikke måttet ta så mye ansvar for egne ting selv. Og når du da begynner å si nei, så er det fort gjort at noen begynner å mene at du er "kjip", at du har "endret deg", at du er blitt "negativ og sur". De fleste vil respektere det og deg, men det er noen som virker å føle seg støtt fordi du ikke lenger rydder opp i deres liv med å alltid stille opp på alt mulig. 

Din jobb er å bli tydelig. I det tenkte tilfellet kunne du f.eks. sagt "Truls, jeg skulle gjerne ha kjørt deg om jeg hadde mulighet, men jeg blir ikke ferdig tidsnok. Det er veldig synd at Trine gikk bort fra sin lovnad til deg og heller valgte å gå tur med andre, du får snakke med henne igjen, ellers håper jeg du finner en annen løsning."

Etterhvert vil det bli enklere for deg å bare si "Beklager, Truls, jeg er opptatt på det tidspunktet, så jeg har ingen sjanse til å komme fra, du må nok finne noen andre som kan kjøre deg eller komme deg dit på annen måte." Og etterhvert bare "Beklager, Truls, jeg er opptatt da, så jeg kan ikke."

Din tid er like viktig som andres. Å sette grenser betyr ikke at du slutter å hjelpe andre, men at du blir tydeligere overfor andre. Og det vil nok gjøre at du også slipper disse urimelige og sure kommentarene som du nå får.

Et annet alternativ er selvfølgelig å si "Truls, det er virkelig ikke min feil at Trine sviktet deg og valgte å gå tur istedenfor å kjøre deg etter at hun hadde lovet å kjøre deg. Jeg sa at jeg ikke kunne komme fra før, og jeg gjorde mitt beste. Ja, du er forsinket, men hadde det ikke vært for meg så hadde du ikke vært her i det hele tatt, noe jeg også sa til deg på forhånd. Om det ikke var bra nok, da burde du ha funnet en annen måte å komme deg hit på. Ikke gjør meg, som faktisk nå stilte opp for deg, til synder fordi Trine ikke ville kjøre deg!" Men ofte hjelper ikke dette, så bedre å sette tydelige grenser slik at du ikke havner der du nå ofte gjør.

Det er ikke ditt ansvar å alltid hjelpe andre, de må også ta ansvar for egne liv. 

Anonymkode: b2f23...152

[Anonym bruker]

Når noen blir sure sånn, så svarer du: "unnskyld meg, men sitter du virkelig her og klager på at jeg prøvde å fikse en situasjon Trine hadde satt deg i!?!? Hva med litt takknemlighet for forsøket? Neste gang trenger du ikke be om hjelp, hvis det er dette jeg får tilbake".

Jeg er også et ja-menneske. Stiller opp for alle rundt meg, men finner meg ikke i skitprat eller blir pratet til som en liten unge. 

Anonymkode: 51f38...fbd

[amandine]

Det hun over sier. Det får da være grenser for selvutslettelse, gi beskjed eller la være å skulle ordne andres problemer.

[Anonym bruker]

Det er jo bare å si nei, det er ingen heksekunst. Det ER jo din skyld når du sier du skal gjøre det og det ikke går. (Hvilket jeg forøvrig ikke fatter - har du ingen fungerende tids- og organisasjonssans?)

Anonymkode: a6d0a...49d

[Anonym bruker]

Hvis du sier ja til å påta deg noe, og det deretter ikke går, så er det jo ikke så merkelig at folk blir sur/skuffet på deg. Det handler om at du er siste leddet, og det var det leddet som ikke fungerte/ikke hadde tid/ikke rakk/ikke klarte. Det blir litt uvesentlig hva som har skjedd i forkant egentlig. 
 

Det betyr ikke at det er riktig, og jeg skjønner at det er irriterende at du tilsynelatende får all «skyld», når det egentlig er folk tidligere i hendelsesrekken som er det opprinnelige problemet. Men du kan virkelig ikke forvente at alle andre skal tenke bakover og forstå hvor i rekken det egentlig gikk galt. 
 

Du må rett og slett lære deg å si nei. Det er bedre for deg og også bedre for alle andre. Det blir lite forutsigbart for alle parter når du sier ja til ting du egentlig ikke kan eller har tid til. 

Anonymkode: b3689...c4e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Det er jo bare å si nei, det er ingen heksekunst. Det ER jo din skyld når du sier du skal gjøre det og det ikke går. (Hvilket jeg forøvrig ikke fatter - har du ingen fungerende tids- og organisasjonssans?)

Anonymkode: a6d0a...49d

Har ingen problemer med tidsbegrep, beregninger, organiseringer og logistikk. Jeg sier jo ikke at jeg skal klare det. Jeg sier noe slikt som
meg: "jeg tror ikke dette er mulig å rekke om jeg skal kjøre. Jeg er nødt til å gjøre x først og med så kort varsel vil jeg tro det er omtrent umulig å komme tidsnok".
De:  "vi har ingen alternativer, kan du ikke være så snill å hjelpe oss å prøve?"
Meg: "Ok. Jeg skal gjøre mitt beste. Nå gjør jeg dere en tjeneste selv om jeg ikke tror det går og egentlig ikke har tid. Jeg skal ikke ha noen sure miner om vi ikke rekker det" 
De: "Nei, så klart ikke"

* Vi prøver å rekke det, men trafikkbildet etc er ikke helt på vår side så det viste seg at det som antatt, ikke gikk. 
Truls: "****. Nå rakk jeg det ikke. Utrolig irriterende. Du skulle latt være å gjøre X. Da hadde vi rukket det". 
Så minner jeg Truls på hva vi ble enig om og får et "jajaja" til svar før Truls forsvinner ut av bilen for å gjøre det beste ut av det.   

Anonymkode: fd03d...2c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Når noen blir sure sånn, så svarer du: "unnskyld meg, men sitter du virkelig her og klager på at jeg prøvde å fikse en situasjon Trine hadde satt deg i!?!? Hva med litt takknemlighet for forsøket? Neste gang trenger du ikke be om hjelp, hvis det er dette jeg får tilbake".

Jeg er også et ja-menneske. Stiller opp for alle rundt meg, men finner meg ikke i skitprat eller blir pratet til som en liten unge. 

Anonymkode: 51f38...fbd

Jeg har sagt noe tilsvarende, men uten avslutningen. Kanskje det er det jeg rett og slett bare må legge til.  

Anonymkode: fd03d...2c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du sier ja til å påta deg noe, og det deretter ikke går, så er det jo ikke så merkelig at folk blir sur/skuffet på deg. Det handler om at du er siste leddet, og det var det leddet som ikke fungerte/ikke hadde tid/ikke rakk/ikke klarte. Det blir litt uvesentlig hva som har skjedd i forkant egentlig. 
 

Det betyr ikke at det er riktig, og jeg skjønner at det er irriterende at du tilsynelatende får all «skyld», når det egentlig er folk tidligere i hendelsesrekken som er det opprinnelige problemet. Men du kan virkelig ikke forvente at alle andre skal tenke bakover og forstå hvor i rekken det egentlig gikk galt. 
 

Du må rett og slett lære deg å si nei. Det er bedre for deg og også bedre for alle andre. Det blir lite forutsigbart for alle parter når du sier ja til ting du egentlig ikke kan eller har tid til. 

Anonymkode: b3689...c4e

Problemet er at min dårlige mulighet er siste alternativ. De har ikke andre muligheter. Det er enten å kanskje rekke det med hjelp av meg, selv om mulighetene er nesten ikke eksisterende, eller ikke ha mulighet til å forsøke i det hele tatt. Da får de heller ikke med seg det meste om det er mulig å komme inn også etter det er startet. Da går de glipp av alt. Så jeg sier jo ja til å forsøke, og er tydelig på forutsetningene, for i det hele tatt å gi det en sjanse. Jeg har jo mulighet til å prøve etter å ha gjort X, men det er såpass sent at sjansene for å være der i tide er små (og det er tydelig fortalt). 

Anonymkode: fd03d...2c5

[Anonym bruker]

Du må slutte å si ja til sånt. Sånne folk fortjener ikke at du prøver engang. Og hvis de lurer på hvorfor du plutselig begynner å si nei, så kan du jo forklare at du er lei av å få voksenkjeft når du har gjort ditt ytterste for å hjelpe tidligere

Anonymkode: e94aa...fb4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg fant ut at det å være en såkalt people pleaser og å ikke være god til å sette grenser for seg selv, det er en dårlig kombinasjon. Jeg innså også at det hos meg hadde med oppvekst å gjøre.

Etter å ha ryddet opp i ting fra oppveksten, og jeg begynte å trene på å sette grenser for meg selv, så ble det lettere å sette grenser for meg selv. 

Da innså jeg også at det blir mye ryddigere for andre, fordi de får klare beskjeder. Jeg tar nok fremdeles på meg mer enn jeg burde, men er blitt langt bedre, rett og slett fordi jeg ser at det å hele tiden være et ja-menneske skapte unødvendig stress hos meg når jeg presset meg lenger for andre enn hva jeg selv hadde godt av.

Det har også noe med selvrespekt å gjøre. Av en eller annen grunn virker det som om mange slutter å respektere noen som alltid sier ja. De begynner å ta ja-mennesker for gitt, fordi de alltid er der uansett. Mens de som er litt mer ustadig, som de ikke alltid kan være sikre på stiller opp, de er folk ofte mer overbærende med, og jobber også ofte selv mer for å holde seg inne hos. For meg er det litt uforståelig, men har sett det så mye at jeg ikke er i tvil om at det er slik. 

Utfordringen kommer når man begynner å sette grenser for seg selv overfor slike som du har rundt deg, Ts. For det at du alltid har stilt opp, det har gjort at de ikke trenger planlegge like mye selv, de har ikke måttet ta så mye ansvar for egne ting selv. Og når du da begynner å si nei, så er det fort gjort at noen begynner å mene at du er "kjip", at du har "endret deg", at du er blitt "negativ og sur". De fleste vil respektere det og deg, men det er noen som virker å føle seg støtt fordi du ikke lenger rydder opp i deres liv med å alltid stille opp på alt mulig. 

Din jobb er å bli tydelig. I det tenkte tilfellet kunne du f.eks. sagt "Truls, jeg skulle gjerne ha kjørt deg om jeg hadde mulighet, men jeg blir ikke ferdig tidsnok. Det er veldig synd at Trine gikk bort fra sin lovnad til deg og heller valgte å gå tur med andre, du får snakke med henne igjen, ellers håper jeg du finner en annen løsning."

Etterhvert vil det bli enklere for deg å bare si "Beklager, Truls, jeg er opptatt på det tidspunktet, så jeg har ingen sjanse til å komme fra, du må nok finne noen andre som kan kjøre deg eller komme deg dit på annen måte." Og etterhvert bare "Beklager, Truls, jeg er opptatt da, så jeg kan ikke."

Din tid er like viktig som andres. Å sette grenser betyr ikke at du slutter å hjelpe andre, men at du blir tydeligere overfor andre. Og det vil nok gjøre at du også slipper disse urimelige og sure kommentarene som du nå får.

Et annet alternativ er selvfølgelig å si "Truls, det er virkelig ikke min feil at Trine sviktet deg og valgte å gå tur istedenfor å kjøre deg etter at hun hadde lovet å kjøre deg. Jeg sa at jeg ikke kunne komme fra før, og jeg gjorde mitt beste. Ja, du er forsinket, men hadde det ikke vært for meg så hadde du ikke vært her i det hele tatt, noe jeg også sa til deg på forhånd. Om det ikke var bra nok, da burde du ha funnet en annen måte å komme deg hit på. Ikke gjør meg, som faktisk nå stilte opp for deg, til synder fordi Trine ikke ville kjøre deg!" Men ofte hjelper ikke dette, så bedre å sette tydelige grenser slik at du ikke havner der du nå ofte gjør.

Det er ikke ditt ansvar å alltid hjelpe andre, de må også ta ansvar for egne liv. 

Anonymkode: b2f23...152

Takk for svar. Ja, jeg vet jo hva som har formet meg. 
Det er mulig jeg rett og slett må la være å prøve å redde situasjoner når jeg ser sjansene er dårlige. Vi får det jo til ofte også, men jeg synes det er fryktelig demotiverende å få pepper for å strekke seg langt og prøve å ro i land noen andres rot. Synes det er litt rart at det er så lite respekt for folk som strekker seg litt ekstra. Det går gjerne på at andre føler at man gir seg selv dårlig status når man prioriterer andres tid/opplevelser over egen

Anonymkode: fd03d...2c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar. Ja, jeg vet jo hva som har formet meg. 
Det er mulig jeg rett og slett må la være å prøve å redde situasjoner når jeg ser sjansene er dårlige. Vi får det jo til ofte også, men jeg synes det er fryktelig demotiverende å få pepper for å strekke seg langt og prøve å ro i land noen andres rot. Synes det er litt rart at det er så lite respekt for folk som strekker seg litt ekstra. Det går gjerne på at andre føler at man gir seg selv dårlig status når man prioriterer andres tid/opplevelser over egen

Anonymkode: fd03d...2c5

Folk vil alltid behandle deg så dårlig som du tillater dem å behandle deg. Så du må slutte å tillate dem det.

Anonymkode: e94aa...fb4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for svar. Ja, jeg vet jo hva som har formet meg. 
Det er mulig jeg rett og slett må la være å prøve å redde situasjoner når jeg ser sjansene er dårlige. Vi får det jo til ofte også, men jeg synes det er fryktelig demotiverende å få pepper for å strekke seg langt og prøve å ro i land noen andres rot. Synes det er litt rart at det er så lite respekt for folk som strekker seg litt ekstra. Det går gjerne på at andre føler at man gir seg selv dårlig status når man prioriterer andres tid/opplevelser over egen

Anonymkode: fd03d...2c5

Hvor ofte skjer dette deg, egentlig? Jeg hjelper gjerne når jeg kan og jeg kan ikke huske å ha opplevd en eneste gang at noen nærmest har presset meg til å kjøre/hjelpe til når jeg har sagt at jeg har andre planer. 

Anonymkode: 1bfc7...fa9