Utblåsing!

[Anonym bruker]

Jeg er så lei av at det aldri er meg det er mest synd på i familien. Jeg er midtbarnet. Hun som alltid har stått på egne ben og klart meg selv. Opp gjennom oppveksten var det sjelden det var meg som ble prioritert av foreldrene mine. Jeg fant andre å sitte på med til trening og stevner mens de kjørte de to andre. Jeg ser at det også betød at jeg hadde litt større frihet og at foreldrene mine stolte på at jeg klarte meg på egenhånd. Jeg skulle bare ønske at det ikke fortsatte nå i voksen alder. Det sprakk litt for meg i går og jeg øste alt ut over foreldrene mine. Jeg har to barn, pappaen jobber i Nordsjøen og kommer først hjem om en uke. Jeg falt i en trapp her om dagen og slo meg veldig. Jeg lå en natt på sykehus og ligger nå hjemme.. Foreldrene mine kunne ikke ta barna da jeg måtte på sykehus for de skulle passe minste til mitt søsken og hadde lovet bort kino. En venninne av meg tok seg av dem og bodde hjemme hos meg. Foreldrene mine lovte at de skulle komme og hjelpe til, men så ble et av søsknene mine så "fryktelig forkjølet", så da måtte de heller trå til der. Så jeg er alene. Kan ikke bære minste, kan nesten ikke gå. Jeg får hjelp av en nabo til å handle. En av de ansatte i barnehagen henter og leverer ungene mine. Nok en gang klarer jeg meg uten deres hjelp for det er viktigere for dem å hjelpe en som snufser. Jeg er så skuffet og lei meg. Det er aldri meg som "vinner" deres hjelp og oppmerksomhet. Jeg tror jeg må begrense kontakten med dem, for håpet om at de skal velge meg tror jeg sårer meg mer enn jeg har godt av. Kanskje like greit å innse at jeg er alene. 

Anonymkode: eedd5...94a

[MissSaigon]

Klem til deg!

Det er så inderlig urettferdig og jeg skjønner godt at du blir lei deg. Hva svarte foreldrene dine da du ga beskjed i går? 

[Anonym bruker]

Huff stakkars deg. ❤️hadde jeg vært deg hadde jeg nok revurdert hvor mye tid jeg hadde orket og brukt på familien. Fikk du noe respons når du gav de tydelig tilbakemelding?

Anonymkode: bae61...680

[Anonym bruker]

Takk ❤️

De sa bare at de syntes jeg var overdramatisk og urettferdig for de "gjør så godt de kan". Jeg har ingen tro på at de reflekterer noe mer over det. 

Anonymkode: eedd5...94a

[Anonym bruker]

For noen dritt-foreldre. De driter jo i deg. Kanskje du bare skal drite i de fremover. Å begynner de å spør, gjentar du det du skriver i Hi. 

Anonymkode: df642...5b3

[Anonym bruker]

Jøjemeg, de er jo helt hjernedøde i sine prioriteringer.

At du er midterste barnet tror jeg neppe er årsaken da, det er vel heller en innarbeidet vane blitt. I min søskenflokk er det nemlig de to yngste som får mest oppmerksomhet, mens jeg som er eldst får minst. Det gjelder alt fra penger til barnepass, besøk osv. Jeg spør sjelden, og da blir det ikke tilbudt heller, men mine søsken som uten skam maser og spør hele tiden får ja bestandig og da blir det liksom ikke mer igjen til meg og mine barn 🙈

Men selv om jeg kjenner igjen mønsteret hadde aldri, virkelig aldri, mamma valgt søsken fremfor meg om jeg faktisk ble syk eller skadet meg. Da går det fint an å si at "Tante Lise har falt og slått seg, vi må hjelpe henne, så den kinoen må vi ta senere". Det vet jeg mamma ville gjort.

Anonymkode: 2938e...4fd

[Anonym bruker]

Jeg har en bekjent med slike foreldre. Jeg tror rett og slett de har gått seg vill i en boble. De har to jenter som begge er godt voksne. Fra de var barn har yngste fått mye mer hjelp og oppbakking av foreldrene. De har rett og slett tenkt på eldste som en som er voksen fra ganske tidlig og følte at hun tok gode valg. Yngste har liksom alltid vært minst og de har ikke klart å se at hun også er blitt voksen ettersom hun jo fortsatt er yngst. 

Ved en slik oppførsel har det gått litt troll i ord også. Eldste er selvstendig og tar greit med beslutninger. Yngste klarer ikke ta en beslutning før hun har diskutert det med noen andre. Der andre tar samme beslutning på sekunder, kan denne dama bruke timer og dager på det samme. 

Ettersom dette mønsteret/denne boblen er så fastlåst så vekter de alt feil. Det at yngste er litt tett i nesen, blir vektet over at eldste har lungebetennelse fordi de har en grunntanke om at yngste ikke klarer seg uten dem. Her droppet de å sitte barnevakt slik de hadde lovet slik at eldste gikk glipp av et bryllup fordi det var tilbud på tursko og yngste trengte hjelp til å velge. Foreldrene forstår ikke at dette oppfattes urettferdig og feil. De mener de gir til sine barn etter behov. Min bekjent har valgt å bare akseptere at det er slik. Er det viktig spør hun andre om hjelpe eller har klar en plan B. Og så er hun glad for at hun er selvstendig og lurer på hvordan det kommer til å gå med yngste når foreldrene faller fra. 

Anonymkode: a1062...ebc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en bekjent med slike foreldre. Jeg tror rett og slett de har gått seg vill i en boble. De har to jenter som begge er godt voksne. Fra de var barn har yngste fått mye mer hjelp og oppbakking av foreldrene. De har rett og slett tenkt på eldste som en som er voksen fra ganske tidlig og følte at hun tok gode valg. Yngste har liksom alltid vært minst og de har ikke klart å se at hun også er blitt voksen ettersom hun jo fortsatt er yngst. 

Ved en slik oppførsel har det gått litt troll i ord også. Eldste er selvstendig og tar greit med beslutninger. Yngste klarer ikke ta en beslutning før hun har diskutert det med noen andre. Der andre tar samme beslutning på sekunder, kan denne dama bruke timer og dager på det samme. 

Ettersom dette mønsteret/denne boblen er så fastlåst så vekter de alt feil. Det at yngste er litt tett i nesen, blir vektet over at eldste har lungebetennelse fordi de har en grunntanke om at yngste ikke klarer seg uten dem. Her droppet de å sitte barnevakt slik de hadde lovet slik at eldste gikk glipp av et bryllup fordi det var tilbud på tursko og yngste trengte hjelp til å velge. Foreldrene forstår ikke at dette oppfattes urettferdig og feil. De mener de gir til sine barn etter behov. Min bekjent har valgt å bare akseptere at det er slik. Er det viktig spør hun andre om hjelpe eller har klar en plan B. Og så er hun glad for at hun er selvstendig og lurer på hvordan det kommer til å gå med yngste når foreldrene faller fra. 

Anonymkode: a1062...ebc

Dette kjenner jeg meg så igjen i. Det klikket på plass den ene brikken etter den andre mens jeg leste. Det samme kunne ha skjedd her med barnevakt og bryllup. Takk så mye for at du svarte. Dette gir veldig mening. 

Anonymkode: eedd5...94a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg er så lei av at det aldri er meg det er mest synd på i familien. Jeg er midtbarnet. Hun som alltid har stått på egne ben og klart meg selv. Opp gjennom oppveksten var det sjelden det var meg som ble prioritert av foreldrene mine. Jeg fant andre å sitte på med til trening og stevner mens de kjørte de to andre. Jeg ser at det også betød at jeg hadde litt større frihet og at foreldrene mine stolte på at jeg klarte meg på egenhånd. Jeg skulle bare ønske at det ikke fortsatte nå i voksen alder. Det sprakk litt for meg i går og jeg øste alt ut over foreldrene mine. Jeg har to barn, pappaen jobber i Nordsjøen og kommer først hjem om en uke. Jeg falt i en trapp her om dagen og slo meg veldig. Jeg lå en natt på sykehus og ligger nå hjemme.. Foreldrene mine kunne ikke ta barna da jeg måtte på sykehus for de skulle passe minste til mitt søsken og hadde lovet bort kino. En venninne av meg tok seg av dem og bodde hjemme hos meg. Foreldrene mine lovte at de skulle komme og hjelpe til, men så ble et av søsknene mine så "fryktelig forkjølet", så da måtte de heller trå til der. Så jeg er alene. Kan ikke bære minste, kan nesten ikke gå. Jeg får hjelp av en nabo til å handle. En av de ansatte i barnehagen henter og leverer ungene mine. Nok en gang klarer jeg meg uten deres hjelp for det er viktigere for dem å hjelpe en som snufser. Jeg er så skuffet og lei meg. Det er aldri meg som "vinner" deres hjelp og oppmerksomhet. Jeg tror jeg må begrense kontakten med dem, for håpet om at de skal velge meg tror jeg sårer meg mer enn jeg har godt av. Kanskje like greit å innse at jeg er alene. 

Anonymkode: eedd5...94a

At mamma og pappaer kan være sånn mot barna sine. 😔 

Får håpe de våkner en dag og innser hvs de har. 

Anonymkode: 1087b...98b

[Anonym bruker]

Å, kjære! Engler finnes! Det ringte på for litt siden og der sto mannens kusine. Hun er student i nabobyen og nå har hun kommet for å være her fram til mandag morgen. Mannen har avtalt med henne uten at jeg ante noe. Hun er verdens søteste og så flink med barn. Nå lager hun middag med begge to og jeg bare ligger her og gråter av lettelse og takknemlighet. 

Anonymkode: eedd5...94a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Å, kjære! Engler finnes! Det ringte på for litt siden og der sto mannens kusine. Hun er student i nabobyen og nå har hun kommet for å være her fram til mandag morgen. Mannen har avtalt med henne uten at jeg ante noe. Hun er verdens søteste og så flink med barn. Nå lager hun middag med begge to og jeg bare ligger her og gråter av lettelse og takknemlighet. 

Anonymkode: eedd5...94a

Vær glad du har mange som støtter deg og hjelper. Bruk tiden din på de istede. Så håper vi at foreldrene dine ettervært forstår hva de har gjort. 

Anonymkode: bae61...680

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg har en bekjent med slike foreldre. Jeg tror rett og slett de har gått seg vill i en boble. De har to jenter som begge er godt voksne. Fra de var barn har yngste fått mye mer hjelp og oppbakking av foreldrene. De har rett og slett tenkt på eldste som en som er voksen fra ganske tidlig og følte at hun tok gode valg. Yngste har liksom alltid vært minst og de har ikke klart å se at hun også er blitt voksen ettersom hun jo fortsatt er yngst. 

Ved en slik oppførsel har det gått litt troll i ord også. Eldste er selvstendig og tar greit med beslutninger. Yngste klarer ikke ta en beslutning før hun har diskutert det med noen andre. Der andre tar samme beslutning på sekunder, kan denne dama bruke timer og dager på det samme. 

Ettersom dette mønsteret/denne boblen er så fastlåst så vekter de alt feil. Det at yngste er litt tett i nesen, blir vektet over at eldste har lungebetennelse fordi de har en grunntanke om at yngste ikke klarer seg uten dem. Her droppet de å sitte barnevakt slik de hadde lovet slik at eldste gikk glipp av et bryllup fordi det var tilbud på tursko og yngste trengte hjelp til å velge. Foreldrene forstår ikke at dette oppfattes urettferdig og feil. De mener de gir til sine barn etter behov. Min bekjent har valgt å bare akseptere at det er slik. Er det viktig spør hun andre om hjelpe eller har klar en plan B. Og så er hun glad for at hun er selvstendig og lurer på hvordan det kommer til å gå med yngste når foreldrene faller fra. 

Anonymkode: a1062...ebc

Veldig gjenkjennelig. Kunne vært min familie. Og så lurer folk på hvorfor jeg flyttet langt bort? …

Anonymkode: 9a112...282

[Anonym bruker]

HI, hvis det er en trøst, og jeg vet den er mager, men vi er flere i samme sko. Jeg skulle ønske jeg visste hvem du var og at du var i nærheten. Da skulle jeg kommer med vin og en av mine unger. Mine unger er store så de kunne vært barnevakter og husvaskere og så kunne du og jeg drukket vin og snakket om håpløse søsken og foreldre og hvor sårt det er å gang på gang være den flinke ( jeg er storesøster) som såkalt fikser alt alene. Og vi gjør jo det! Vi fikser alt og vi ville jo aldri byttet med de uselvstendige søsknene våre. Men det hadde vært fint å få litt kred en gang i blant. Å bli sett og få litt hjelp. 
God bedring! Og stor klem.

Anonymkode: 9a112...282

[Anonym bruker]

Tusen takk for støtte og trøst til alle sammen. Det hjelper faktisk litt at det er noen som forstår.

Anonymkode: eedd5...94a

[Anonym bruker]

Stakkars deg ❤️ snakk om prioriteringer. Kino foran akutt behov med sykehusinnleggelse?? Å falle å slå seg er forferdelig og det er hårreisende at du blir nedprioritert. Kan dere søsken hjelpe hverandre? Bra du øste ut til foreldrene dine, hva sa de? All støtte og klem herfra ❤️ falt ned fra en stige for noen år siden og klarte knapt gå. Heldigvis ungdommer i hus, men mat, klesvask og bare gå på do var jo jævlig. 

Anonymkode: 1c9f1...1f0

[Anonym bruker]

Kjære deg. Det her er litt som å skrive en melding til min egen mamma. For hun er deg på mange måter. I midten, aldri til bry.

Min onkel, førstefødte, var i en alvorlig ulykke som barn og har siden den gang blitt dullet med konstant. Min tante var veldig vàr og sår som ung, og fikk all oppmerksomhet og hjelp. Når min onkel skilte seg fikk ikke vi, nieser og nevøer, lov til å kalle vår tante for tante i nærheten av besteforeldre. For hun var ingen tante som ikke ble værende. At han var både aggressiv og alkoholiker var underordnet. Bare for å gi et bilde.

Men la meg fortelle en annen side av den historien. I alt dette så har du min mamma. Hun er en bauta! Uansett hva som skjer, pappa ble syk og hun stilte opp. Jeg har opplevd mitt, hun var alltid der. Jeg har så tillit og respekt for mamma. Vi ble aldri passet av mine besteforeldre. I stedet ble vi sett på som noe de kunne benytte, klippe plen og vanne blomster. Mamma fikk aldri alenetid, forståelse eller hjelp og jeg ser hvordan hun gjorde alt uten det. Mamma var allikevel alltid der. Så med neste generasjon, mamma er det flotteste mennesket jeg vet om. Ingen andre har den respekten hos meg som hun har. Så ja, du var kanskje dritten i midten. Men du vil også en dag høste det du sår, ha venner som er søstre selv uten felles far og barn som tenker du er den råeste jeg vet om. 
 

Men takk, for at du minnet meg på at jeg skal si det høyt, så hun vet det. 
 

 

Anonymkode: 90993...6b7