Refleksjoner etter valget

[pele]

TheWitch skrev (20 minutter siden):

Har du sjekket AI sitt beregningsgrunnlag? I følge SSB så gikk nyetableringer i minus fra 2021-2023. Så kom kravt om at drosjesjåfører måtte ha enkeltmannsforetak. 

https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/eierskap-og-roller/statistikk/etablerere-i-naeringslivet

At arbeidsledigheten gikk ned etter 2021 er normalt med tanke på covid. I 2025 er den derimiot økende i følge Nav: 

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/arbeidssokere-og-stillinger-statistikk/nyheter/flere-helt-arbeidsledige-i-august

Nedgang i helsekøene er kun sminking. For å få ned køene før valget så ble leger tilbudt opptil 4000 kroner timen for å jobbe ekstra. 

I tillegg som Ap skryter av offentlige sykehus så kjøper de samme offentlige sykehusene tjenster fra private, men vi kan selv ikke velge private: 

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/lw0lPM/fristbrudd-gir-store-inntekter-til-privat-leverandoer-sykehus-har-stanset-betalingene

Sånn nå har jeg tatt for meg noen av punktene uten bruk av AI. 

Leste at de fikk 5000 kt timen faktisk.

[thricane]

the amazing spidermamma skrev (På 11.9.2025 den 17.13):

Jeg spurte Ai. 

•  

   

  Søk

  Hva har Støre-regjeringen fått til?

  Støre-regjeringen, som har vært ved makten siden 14. oktober 2021, har oppnådd flere viktige resultater og initiativer i løpet av sin tid. Her er noen av de mest bemerkelsesverdige prestasjonene:

  Økonomisk utvikling og nyetableringer

  Under Støre-regjeringen har det vært en økning i antall nyetableringer i Norge. Fra oktober 2021 til juli 2025 ble det registrert 253 402 nyetableringer, noe som er en betydelig økning sammenlignet med tidligere perioder under Erna Solbergs regjering. Dette inkluderer både enkeltpersonsforetak og aksjeselskaper. Det er imidlertid viktig å merke seg at det også har vært kritikk av hvordan disse tallene tolkes, da ikke alle nyetableringer nødvendigvis representerer innovative eller vekstorienterte virksomheter.

  Helse og omsorg

  Støre-regjeringen har også prioritert helse- og omsorgssektoren, spesielt i lys av utfordringene som pandemien har medført. Det har vært fokus på å styrke helsetjenester og forbedre beredskapen i helsevesenet. 

  Kan du være mer konkret?

   

   

  Konkrete resultater fra Støre-regjeringen

  Støre-regjeringen har oppnådd flere spesifikke resultater og tiltak siden de tiltrådte. Her er noen av de mest konkrete:

  Økonomiske tiltak

  • Nye jobber: Det har vært en økning i antall nyetableringer, med over 253 000 nye virksomheter registrert fra oktober 2021 til juli 2025. Dette inkluderer både små og store bedrifter.

  Helsepolitikk

  • Økt helsebudsjett: Regjeringen har økt bevilgningene til helsevesenet, med fokus på å redusere ventetider og forbedre kvaliteten på helsetjenester.
  • Psykisk helse: Det har vært en satsing på psykisk helse, med tiltak for å styrke tilbudet til unge og sårbare grupper.
  •  

  • Lærerrekruttering: Tiltak for å rekruttere flere lærere og forbedre læringsforholdene i skolen.

  Sosialpolitikk

  • Barnefamilier: Økt støtte til barnefamilier gjennom høyere barnetrygd og tiltak for å redusere barnefattigdom.
  • Eldres velferd: Forbedringer i omsorgstilbudet for eldre, inkludert flere ressurser til hjemmetjenester.

  Utenrikspolitikk

  • Internasjonalt samarbeid: Støre-regjeringen har styrket Norges engasjement i internasjonale fora, spesielt i spørsmål om menneskerettigheter og klima.

  Hef er en mer detaljert oversikt over spesifikke tiltak og resultater fra Støre-regjeringen siden de tiltrådte i oktober 2021:

  Økonomiske tiltak

  • Skattelette: Reduksjon av formuesskatt for små og mellomstore bedrifter for å stimulere til investeringer og vekst.

  • Psykisk helse: Opprettelse av tilbud om psykisk helsehjelp for barn og unge, med mål om å nå flere i sårbare situasjoner
  •  

  Sosialpolitikk

  • Økt barnetrygd: Økt barnetrygd med 500 kroner per måned per barn for å støtte barnefamilier og redusere barnefattigdom.
  • Eldres omsorg: Økt bevilgning til eldreomsorg, med fokus på å forbedre kvaliteten på hjemmetjenester og sykehjem.

  Hvor mye er ventetiden redusert?

   

   

  Søk

  Reduksjon i ventetidene i helsevesenet

  Støre-regjeringen har oppnådd betydelige reduksjoner i ventetidene for helsehjelp. Her er de konkrete tallene:

  • Gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp har blitt redusert fra 65 dager i juli 2024 til 50 dager i juli 2025, noe som er en nedgang på 15 dager.
  • For de som fortsatt venter, har ventetiden blitt redusert med 25 dager, fra 66 dager i juli 2024 til 41 dager i juli 2025.
  • Totalt har antallet ventende pasienter gått ned med omtrent 64 000 sammenlignet med juli 2024.

  Disse forbedringene er et resultat av tiltak som er iverksatt gjennom Ventetidsløftet, som involverer samarbeid mellom regjeringen, helseforetakene og fagforeningene for å redusere ventetidene og forbedre helsetjenestene.

  Disse tallene viser en klar fremgang i arbeidet med å redusere ventetidene i helsevesenet, men det er fortsatt utfordringer som må adresseres for å sikre at alle pasienter får den helsehjelpen de trenger i tide.

   

  .

  GPT-4o mini

  Forbedringer i eldreomsorgen under Støre-regjeringen

  Støre-regjeringen har implementert flere tiltak for å forbedre eldreomsorgen i Norge. Her er noen av de mest konkrete forbedringene:

  Økte bevilgninger

  • Økonomisk støtte: Regjeringen har økt bevilgningene til eldreomsorgen med over 1 milliard kroner i 2022, noe som har bidratt til å styrke ressursene i kommunene.

  Kvalitet i omsorgen

  • Kvalitetsreform: Innført en kvalitetsreform for eldreomsorgen som fokuserer på å heve standardene for omsorgstjenester. Dette inkluderer bedre opplæring for ansatte og økt fokus på brukermedvirkning.
  • Eldremeldingen: Presentert en ny eldremelding som skisserer langsiktige mål for eldreomsorgen, inkludert tiltak for å forbedre livskvaliteten for eldre.

  Hjemmetjenester

  • Styrking av hjemmetjenester: Økt ressurser til hjemmetjenester for å sikre at eldre kan bo hjemme lenger. Dette inkluderer flere ansatte og bedre tilgjengelighet til helsetjenester.
  • Digitalisering: Innført digitale løsninger for å forbedre kommunikasjonen mellom eldre, pårørende og helsepersonell, noe som gjør det lettere å få hjelp når det trengs.

  Sykehjem

  • Bedre bemanning: Økt bemanning i sykehjem for å sikre at eldre får mer tid og oppmerksomhet fra pleiepersonell. Dette er en del av regjeringens mål om å heve kvaliteten på sykehjemstjenester.
  • Fokus på aktivitet: Innført flere aktiviteter og tilbud for eldre på sykehjem, for å fremme sosialt samvær og livskvalitet.

Har du sett hva den oppsummerer? 
 

Se under økonomiske tiltak, den ene er ikke tilfelle og den andre hører ikke hjemme under økonomisk tiltak. 

[TheWitch]

thricane skrev (1 time siden):

Har du sett hva den oppsummerer? 
 

Se under økonomiske tiltak, den ene er ikke tilfelle og den andre hører ikke hjemme under økonomisk tiltak. 

Du får komme med kilder som du selv har lest først. 

Jeg har fått det mye tyngre under Ap sitt styre. Jeg er voksen dame på 53 år som bor alene, er i full jobb og vel så det, men med økt rente og skatt så går det bare så vidt rundt. I halve januar jobbet jeg først 8-16 så 17-22 for å få råd til behandling til katten. 

[thricane]

TheWitch skrev (1 time siden):

Du får komme med kilder som du selv har lest først. 

Jeg har fått det mye tyngre under Ap sitt styre. Jeg er voksen dame på 53 år som bor alene, er i full jobb og vel så det, men med økt rente og skatt så går det bare så vidt rundt. I halve januar jobbet jeg først 8-16 så 17-22 for å få råd til behandling til katten. 

Usikker på om denne var til meg? Påpekte at oppsummeringen til ChatGPT ikke var helt pålitelig, noe en ser ganske kjapt bare ved å skumme over. 

[Lus]

TheWitch skrev (1 time siden):

Du får komme med kilder som du selv har lest først. 

Jeg har fått det mye tyngre under Ap sitt styre. Jeg er voksen dame på 53 år som bor alene, er i full jobb og vel så det, men med økt rente og skatt så går det bare så vidt rundt. I halve januar jobbet jeg først 8-16 så 17-22 for å få råd til behandling til katten. 

Det eneste jeg har hørt gjennom hele valgkampen, og da særlig fra venstresiden, handler om de "fattigste", de med dårligst råd. De "utsatte". Men man kan ikke lage en politikk bare basert på ytterkantene i befolkningen, altså de aller "fattigste" eller de "superrike". Man må ha en politikk som er tilpasset det store flertallet, deg og meg, den store, norske middelklassen, som er bærebjelken i velferdsstaten. Venstresiden er i ferd med å trekke store deler av den middelklassen ned mot "fattigdomsgrensa". Hvor mye mer av hver krone tenker venstresiden at den norske middelklassen kan avse til staten, før den ikke lenger klarer av sine egne forpliktelser til mat, huslån barn og familie. Inkludert de firbente medlemmene. Paradokset er at f.eks. barnefattigdommen i Norge, den det er så viktig å bekjempe vet du, er nesten 100 prosent innvandrerdrevet. Når venstresiden samtidig nekter å øke forsørgerkravet ved familiegjenforening, ja da er det enda noen øre av hver krone middelklassen tjener, som må kreves inn til statskassa for å få dette til å gå rundt. Er det lov å si at nok er nok? Jeg ønsker ikke å gi flere øre av hver krone til det vanvittige sløseriet jeg ser. De får heller være fattige i de innvandrertette bydelene på Stovner, Grorud og Alna. Skal de tilgodeses med mere penger, flere timer med gratis barnehage, introduksjonskurs, sosialhjelp og alt det der, må det skje ved at det blir færre å dele pengene på. Ikke ved at vi andre må ut med mer. 

Kronikken jeg lenker til er interessant i så måte. Den er fra 2017, men lite har endret seg. Den viser at de 30 prosentene som tjente over 500.000 (2017 tall), sto for 70 prosent av skatteinntektene til statskassa. Det får holde.

Høytlønnede bærer velferden - Føyen

[TheWitch]

thricane skrev (2 timer siden):

Usikker på om denne var til meg? Påpekte at oppsummeringen til ChatGPT ikke var helt pålitelig, noe en ser ganske kjapt bare ved å skumme over. 

Beklager, da missforstod jeg. 

[TheWitch]

Lus skrev (2 timer siden):

Det eneste jeg har hørt gjennom hele valgkampen, og da særlig fra venstresiden, handler om de "fattigste", de med dårligst råd. De "utsatte". Men man kan ikke lage en politikk bare basert på ytterkantene i befolkningen, altså de aller "fattigste" eller de "superrike". Man må ha en politikk som er tilpasset det store flertallet, deg og meg, den store, norske middelklassen, som er bærebjelken i velferdsstaten. Venstresiden er i ferd med å trekke store deler av den middelklassen ned mot "fattigdomsgrensa". Hvor mye mer av hver krone tenker venstresiden at den norske middelklassen kan avse til staten, før den ikke lenger klarer av sine egne forpliktelser til mat, huslån barn og familie. Inkludert de firbente medlemmene. Paradokset er at f.eks. barnefattigdommen i Norge, den det er så viktig å bekjempe vet du, er nesten 100 prosent innvandrerdrevet. Når venstresiden samtidig nekter å øke forsørgerkravet ved familiegjenforening, ja da er det enda noen øre av hver krone middelklassen tjener, som må kreves inn til statskassa for å få dette til å gå rundt. Er det lov å si at nok er nok? Jeg ønsker ikke å gi flere øre av hver krone til det vanvittige sløseriet jeg ser. De får heller være fattige i de innvandrertette bydelene på Stovner, Grorud og Alna. Skal de tilgodeses med mere penger, flere timer med gratis barnehage, introduksjonskurs, sosialhjelp og alt det der, må det skje ved at det blir færre å dele pengene på. Ikke ved at vi andre må ut med mer. 

Kronikken jeg lenker til er interessant i så måte. Den er fra 2017, men lite har endret seg. Den viser at de 30 prosentene som tjente over 500.000 (2017 tall), sto for 70 prosent av skatteinntektene til statskassa. Det får holde.

Høytlønnede bærer velferden - Føyen

Støtter denne, man skyver også under teppet at de miljøene hvor det er størst barnefattigdom er de samme miljøene som sender eksterme summer ut av landet. 

[thricane]

TheWitch skrev (35 minutter siden):

Beklager, da missforstod jeg. 

Null stress 😃

[Lus]

TheWitch skrev (55 minutter siden):

Støtter denne, man skyver også under teppet at de miljøene hvor det er størst barnefattigdom er de samme miljøene som sender eksterme summer ut av landet. 

Absolutt. Å skulle "blø" middelklassen for å demme opp for slikt, blir som å forsøke å øse badekaret tomt når krana står på for fullt. Det går ikke.