Tekla123 Skrevet lørdag kl 21:47 #1 Skrevet lørdag kl 21:47 Jeg har en 12-åring. Far og jeg gikk fra hverandre da han var baby, så han har ingen minner fra oss som par. Far har hele veien hatt mulighet til masse samvær og å delta på alt som gjelder sønnen vår. Han har aldri deltatt på en eneste foreldresamtale, har vært på ett foreldremøte. Har aldri giddet å laste ned aktuelle apper fra bhg, skole eller idrett. Klarte å komme for sent til avslutningen i bhg, noe som knuste sønnen på daværende tidspunkt. Sønnen vår ble alvorlig mobbet i 2. og 3.klasse, og til påske i 3.klasse tok jeg han ut av skolen pga konkrete selvmordsplaner hvis han måtte tilbake dit. Vi fikk avslag på bup, jeg valgte å flytte til ny kommune for å få en ny start. Sønnen gikk til privat barnepsykolog, hvor han fikk diagnosen ptsd. Far var med på én time, og sa at det var bortkastet tid. Akkurat den timen spilte de "Hei-spillet", noe far syntes var helt latterlig. Han har aldri anerkjent vanskene til sønnen vår. Far har lovet ting og brutt det utallige ganger. Sønnen har i 2 år bedt om å få slutte å dra på samvær, for han liker ikke pappaen sin, men pga ste-lillebror har han reist dit likevel. Han er veldig glad i lillebroren sin. Far har ofte sagt at han skulle ønske sønnen ringte oftere, særlig for å si god natt. Men selv ringer han kanskje 1 gang i mnd. Sønnen spør "hvorfor skal jeg ringe han, når han aldri ringer meg?" Vi har involvert helsesykepleier, som har hatt samtaler med far og sønn. Jeg trodde det ville hjelpe. Nå har sønnen fått nok. I dag inviterte han far hit for å være sammen, men siden sønnen ikke hadde noe konkret plan om hva de skulle finne på, svarer far at da er det bortkastet tid å kjøre hit. Det tar 30 min. Sønnen vil ringe far i morgen og si at han ikke vil ha kontakt mer og blokkere han på tlf. Jeg har sagt jeg kan ta den praten med far, men han insisterer på å ringe selv. Da kan ikke far si at det kommer fra meg, sier han. Jeg kjenner at jeg er ferdig. Jeg har prøvd i 12 år å få den mannen til å skjønne at han er ansvarlig for relasjonen til sønnen, ikke omvendt. Så jeg har gitt min tillatelse til å kutte kontakten. Sønnen begynte å gråte av glede og sa "endelig hører du meg, mamma". Det vil bli et helvete fra far, mye mulig en bekymringsmelding til bv også, da han vet jeg er psykisk syk (frisk nok til å være mamma, men sliter med tilbakevendende depressive episoder). Men det skal jeg ta.
Anonym bruker Skrevet søndag kl 00:13 #2 Skrevet søndag kl 00:13 Stakkars sønnen din, men så tøft av han å tørre å si at nok er nok. Men hvordan tror du far vil reagere og kan han risikere å si noe som sårer din sønn enda mer? Er det lurt at din sønn tar den samtalen? Ville i så fall vært til stede mens sønnen har høytaler på slik du hører hva far sier og kan bryte inn hvis han sier noe som kan såre din sønn. Mange klemmer til deg og din sønn♥️ Anonymkode: 0f5e3...6de
Anonym bruker Skrevet søndag kl 06:13 #3 Skrevet søndag kl 06:13 Så flott gutt du har! 💙🤩 Jeg tenker at det er fint at sønnen sier ifra. Som nevnt over, går det an å ta opp samtalen ,eller være i nærheten? Tror faktisk det er viktig og sunt for sønnen din å ta avstand fra far. Ihvertfall satt forholdet på pause. Far bidrar bare til mer stress. 💙 Anonymkode: 35990...f62
Tekla123 Skrevet søndag kl 07:36 Forfatter #4 Skrevet søndag kl 07:36 Jeg skal helt klart være tilstede under den samtalen, og ha på høytaler. Jeg vet at far kommer til å bli sjokkert, for han mener han er en skikkelig god pappa. Er utrolig stolt av sønnen. Han har kommet så langt og jobber beinhardt hver eneste dag med triggere og traumerespons. Jeg har en vanvittig sterk og moden sønn, og sammen skal vi stå av denne stormen også.
Anonym bruker Skrevet søndag kl 08:58 #5 Skrevet søndag kl 08:58 Tekla123 skrev (1 time siden): Jeg skal helt klart være tilstede under den samtalen, og ha på høytaler. Jeg vet at far kommer til å bli sjokkert, for han mener han er en skikkelig god pappa. Er utrolig stolt av sønnen. Han har kommet så langt og jobber beinhardt hver eneste dag med triggere og traumerespons. Jeg har en vanvittig sterk og moden sønn, og sammen skal vi stå av denne stormen også. Hat du sagt klart og tydelig i fra tidligere til han, at han ikke er en god pappa, og at dette kommer til å skje hvis han ikke tar seg sammen? Anonymkode: 8f539...5c7
Tekla123 Skrevet søndag kl 11:26 Forfatter #6 Skrevet søndag kl 11:26 Anonym bruker skrev (2 timer siden): Hat du sagt klart og tydelig i fra tidligere til han, at han ikke er en god pappa, og at dette kommer til å skje hvis han ikke tar seg sammen? Anonymkode: 8f539...5c7 Både jeg, helsesykepleier og barnepsykolog... det går bare ikke inn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå