Anonym bruker Skrevet 31. august #1 Skrevet 31. august Jeg eier et hus, barnas barndomshjem. Ny samboer må på en eller annen måte få være deleier så vi kan dele utgifter og prisstigning. Han kommer til å gjøre litt vedlikehold osv. Hvordan løse dette? Hus verdt 6 mill, jeg har lån på 2,5 mill. Jeg vil også ha en klausul om at hvis det blir slutt mellom oss må jeg kunne kjøpe ut ham så huset forblir mitt og barnas. Anonymkode: fcb4b...7e3
TheWitch Skrevet 31. august #2 Skrevet 31. august Det her ville jeg snakket med banken eller en advokat om.
Anonym bruker Skrevet 31. august #3 Skrevet 31. august Hvorfor skal han eie noe som helst? Det vil neppe vare uansett, blandingsfamilier gjør gjerne ikke det. Han kan investere penger i noe annet om han har penger, og dele på utgifter hos deg. Anonymkode: 40df1...645
Anonym bruker Skrevet 31. august #4 Skrevet 31. august Hadde ikke gitt han mulighet til å kjøpe seg inn. Han kan investere pengene sine på andre måter - det er å legge opp til rot og konflikter, ser ikke poenget.. Blir det så alvor som at dere gifter dere, så ville jeg kjøpt noe nytt som felles eiendom. Anonymkode: 2b1fb...6cc
Anonym bruker Skrevet 1. september #5 Skrevet 1. september Klart han ikke må eie noe av huset! Anonymkode: 8edda...ca2
Anonym bruker Skrevet 1. september #6 Skrevet 1. september Han må ikke eie noe som helst, han kan betale sin del av daglige utgifter mens du betaler lånet alene og han investerer pengene sine et annet sted. Men om han skal kjøpe seg inn må dere til advokat og sette opp en eierbrøk etter hvor mye han betaler seg inn med. Anonymkode: 7848e...e1a
Anonym bruker Skrevet 1. september #7 Skrevet 1. september Han må ikke eie noe for at dere skal dele utgiftene. Hadde jeg vært han ville jeg heller ikke kjøpt meg inn i huset, men spart en helvetes buffer til den dagen du hiver han ut. Anonymkode: 1265c...515
Anonym bruker Skrevet 1. september #8 Skrevet 1. september Du må ikke finne på å la han kjøpe seg inn i ditt og barnas hus. Da hadde jeg latt han ha sitt eget sted å tjene penger på. Anonymkode: 79520...b30
Anonym bruker Skrevet 2. september #9 Skrevet 2. september Enig med alle her. Ellers går du til advokat og setter opp et legalt dokument med det økonomiske i orden og som sikrer deg ved evt brudd Anonymkode: 9a7e1...ac7
Anonym bruker Skrevet 2. september #10 Skrevet 2. september Her hadde ingen mann fått kjøpe seg inn i mitt hus, men han hadde heller ikke fått bodd gratis hos meg og min datter. Han måtte delt på strøm, kommunale utgifter, strømmtjenester, TV/internett, samt betalt en rimelig husleie. Jeg hadde stått for alle andre utgifter med boligen. Anonymkode: 4fb30...40c
Anonym bruker Skrevet 2. september #11 Skrevet 2. september Hvis det blir aktuelt at kjæresten min skal flytte inn hos meg så tenker jeg han kan beholde sin leilighet og leie den ut. Han kan så betale meg en rettferdig husleie. Leiligheten min er hjemmet til barna mine. Jeg skal absolutt ikke sette meg i en situasjon der jeg vil måtte flytte ved et eventuelt brudd. Når barna mine har flyttet hjemmefra står jeg i en annen situasjon, men inntil da er leiligheten først og fremt deres hjem. Jeg forstår ikke hvorfor samboeren din skal være deleier. Han bør betale husleie for å bo hos deg. Husleien bør være minst høy nok til å dekke faktiske kostnader ved at han bor der. Han bør også ha anledning til å spare/investere siden han ikke får investert i huset ditt. Anonymkode: 67f80...d67
Anonym bruker Skrevet 2. september #12 Skrevet 2. september Er kvinnene i denne tråden villige til å flytte inn til en mann som hans samboer, dele på utgifter men uten å kjøpe seg inn i huset…? Anonymkode: 82e39...f92
Anonym bruker Skrevet 2. september #13 Skrevet 2. september Anonym bruker skrev (49 minutter siden): Er kvinnene i denne tråden villige til å flytte inn til en mann som hans samboer, dele på utgifter men uten å kjøpe seg inn i huset…? Anonymkode: Alle sier jo det samme her, han må investere i noe annet. En utleieleilighet, hytte eller annet. Ingen forventer at han skal bruke sine penger på hennes hus, det samme hadde gjeldt andre veien. Har man særkullsbarn er ting litt annerledes enn når man er ung og barnløs Anonymkode: 7848e...e1a
Anonym bruker Skrevet 3. september #14 Skrevet 3. september Håper alle her også tenker at denne samboeren ikke skal gjøre noe arbeid som hever verdien på boligen. Vanlig husarbeid, klippe plenen og måke snø er jo så klart en selvfølge. Større ting som oppussing må da HI sørge for selv. Enten gjøre det selv, eller leie folk til å gjøre det. Anonymkode: dc419...5c3
Anonym bruker Skrevet 3. september #15 Skrevet 3. september Det eksen og jeg gjorde da jeg flyttet inn hos han, var at vi satt opp en detaljert samboerkontrakt ved hjelp av advokat. Jeg ble satt som medlåntaker på huset og vi betalte inn samme prosentandel av lønna vår (han hadde mye høyere lønn). Jeg opparbeidet meg andel i huset etter som jeg betalte. Ved et brudd ville jeg ha krav på det jeg hadde betalt inn på lånet. Vi skrev også ned alt hver av oss hadde med inn i forholdet (ned til kakespade og sofaputer), det skulle vi ta med ut av forholdet også. Ting som ble kjøpt inn underveis i forholdet ville tilfalle den som betalte for gjenstanden. Han stod for alle utgifter ift vedlikehold og oppussing. Mat og husholdningsutgifter delte vi på. Jeg var veldig glad for den avtalen da det ble slutt. Vi satt begge igjen som "vinnere" og det var kun barnefordeling vi måtte bli enige om. Siden det ikke var noe annet som skapte konflikt rundt bruddet, var det heller ikke noe problem å ble enige om sønnen. Anonymkode: 3b366...1d6
Anonym bruker Skrevet 3. september #16 Skrevet 3. september Anonym bruker skrev (7 timer siden): Håper alle her også tenker at denne samboeren ikke skal gjøre noe arbeid som hever verdien på boligen. Vanlig husarbeid, klippe plenen og måke snø er jo så klart en selvfølge. Større ting som oppussing må da HI sørge for selv. Enten gjøre det selv, eller leie folk til å gjøre det. Anonymkode: dc419...5c3 Det er nettopp dette. Han vil gjøre ting, er veldig handy. Han må jo få igjen for evt verdiøkning. Og jeg ville aldri flyttet inn i en manns hus uten å være deleier mens jeg bodde der, da er jeg jo kun gjest... det er inneforstått for ham at jeg skal ha huset om det blir slutt, han ville jo ikke tatt over mitt gamle hus heller. Anonymkode: fcb4b...7e3
Anonym bruker Skrevet 3. september #17 Skrevet 3. september Anonym bruker skrev (46 minutter siden): Det eksen og jeg gjorde da jeg flyttet inn hos han, var at vi satt opp en detaljert samboerkontrakt ved hjelp av advokat. Jeg ble satt som medlåntaker på huset og vi betalte inn samme prosentandel av lønna vår (han hadde mye høyere lønn). Jeg opparbeidet meg andel i huset etter som jeg betalte. Ved et brudd ville jeg ha krav på det jeg hadde betalt inn på lånet. Vi skrev også ned alt hver av oss hadde med inn i forholdet (ned til kakespade og sofaputer), det skulle vi ta med ut av forholdet også. Ting som ble kjøpt inn underveis i forholdet ville tilfalle den som betalte for gjenstanden. Han stod for alle utgifter ift vedlikehold og oppussing. Mat og husholdningsutgifter delte vi på. Jeg var veldig glad for den avtalen da det ble slutt. Vi satt begge igjen som "vinnere" og det var kun barnefordeling vi måtte bli enige om. Siden det ikke var noe annet som skapte konflikt rundt bruddet, var det heller ikke noe problem å ble enige om sønnen. Anonymkode: 3b366...1d6 Men da var ingen av dere kranglete, ellers kunne det fint likevel blitt diskusjon om hva hvem hadde med og hva hvem hadde betalt for. Så avtalen var jo bare formell, hvos dere ville kranglet kunne det fint blitt styr likevel om dere ikke skrev ned hver eneste ting og hadde kvitteringer liksom? Anonymkode: fcb4b...7e3
Anonym bruker Skrevet 3. september #18 Skrevet 3. september Anonym bruker skrev (3 minutter siden): Men da var ingen av dere kranglete, ellers kunne det fint likevel blitt diskusjon om hva hvem hadde med og hva hvem hadde betalt for. Så avtalen var jo bare formell, hvos dere ville kranglet kunne det fint blitt styr likevel om dere ikke skrev ned hver eneste ting og hadde kvitteringer liksom? Anonymkode: fcb4b...7e3 Det er jo ikke noe å krangle over når det er en juridisk bindende kontrakt. Ingen vil kunne gå ut med mer eller mindre enn det kontrakten sier, uansett hvor kranglete man er som person. Men for all del, det finnes nok mennesker som for én hver pris må krangle, selv om man ikke kan endre utfallet. Faren for diskusjoner og krangling øker betraktelig uten en juridisk bindende avtale. Alle fornuftige mennesker inngår en samboeravtale. Og er man fornuftig, skjønner man også at å krangle ikke er noe vits. Nå har ikke samarbeidet gått like knirkefritt hele veien, vi har hatt store krangler om samvær, oppdragelse og grenser. Men har funnet ut av det til slutt, likevel. Anonymkode: 3b366...1d6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå