Anonym bruker Skrevet 30. august #1 Skrevet 30. august Datinglivet er ikke lett og frisør som yrke merker jeg å bli dolket før idet hele tatt et møte. Hvorfor er det slik? Trist verden Anonymkode: 6ff2e...804
Anonym bruker Skrevet 30. august #2 Skrevet 30. august Sikt på noen på ditt eget nivå, så går det nok bra. Anonymkode: e604e...791
Anonym bruker Skrevet 30. august #3 Skrevet 30. august "Noen menn" snur vel ryggen til for alt mulig tilfeldig. Det er sikkert "noen menn i høyere utdanning" som snur ryggen til fordi kvinnen er frisør av yrke. Anonymkode: b0802...e9e
Anonym bruker Skrevet 30. august #4 Skrevet 30. august Hvordan vet du at det er yrket som er problemet? Anonymkode: 57b6a...032
Anonym bruker Skrevet 30. august #5 Skrevet 30. august Tviler på at det er yrket som er problemet.... Anonymkode: b9204...b2d
Anonym bruker Skrevet 30. august #6 Skrevet 30. august Anonym bruker skrev (35 minutter siden): Tviler på at det er yrket som er problemet.... Anonymkode: b9204...b2d Som renhold og andre lavutdannet personer. Går under samme greia Anonymkode: 6ff2e...804
Anonym bruker Skrevet 30. august #7 Skrevet 30. august Anonym bruker skrev (44 minutter siden): Som renhold og andre lavutdannet personer. Går under samme greia Anonymkode: 6ff2e...804 Nå er ikke jeg på datingmarkedet, men jeg ville aldri snudd ryggen til ei som er frisør, bare fordi hun er frisør. Frisør kan være et fint yrke, om du er en flink frisør, er trygg i jobben, har god arbeidsmoral og legger litt stolthet i arbeidet ditt. Anonymkode: 57b6a...032
Anonym bruker Skrevet 30. august #8 Skrevet 30. august Det er er faktisk er problem i dagens "datingmarked" - i stede for at man tidligere møttes en eller annen plass, enten gjennom venner, gjennom en hobby, fordi man vanket på samme sted, var på samme fest eller et andre ting. Da lærte man hverandre å kjenne, litt eller mye, man snakket sammen, "fant tonen" og begynte å være sammen. Nå sitter man (eller i alle fall mange) på hver sin side av en datamaskin og leser teori om hverandre for å finne den perfekte partner, ikke i kjemi, men på papiret. Fryktelig trist egentlig. Det var selvfølgelig ingen dans på roser alltid før heller, men jeg er sikker på at sjansen for å finne seg en partner, var mye større den gangen. Man fant partneren i virkeligheten, ikke en drømmeverden. Jeg og mannen hadde garantert ikke blitt sammen om vi hadde kommet i kontakt med hverandre i dagens datingverden. Mye ville ha vært "galt" der - og ja, vi har fremdeles noen egenskaper begge to som vi kanskje ikke synes er toppen av kransekaka, men mange av de andre sidene overskygger heldigvis, så vi lever fint med det og det er vi gjort i ganske mange år. Er han min drømmepartner? Av og til. Andre ganger er han en idiot (i alle fall i mitt hode) .... og jeg regner med at jeg er omtrent det samme for ham. Men de gode dagene er flest og de gode sidene er det også flest av. Anonymkode: e5e0a...24b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå