Skjønner ikke bruken av ordet "dating" lenger

[Anonym bruker]

Må innrømme jeg er en gammel kjærring, er 50 år, og ble sammen med han som senere ble min mann og far til mine barn for snart 30 år siden.

Ser flere her inne snakker om daten, den de dater og dating.
Og her faller jeg litt av, og lurer på om noen kan forklare meg?

Den gangen jeg var ung var man på date kanskje en 2-4 gang før man fant ut om man var kjærester, eller ikke.

Har sett flere ganger her inne at folk skriver at de har datet en person i flere måneder.
Der det å date et nytt ord for det å være kjærester?
Skjønner ikke helt dette her, og er litt nysgjerrig

Anonymkode: bae1a...a3e

[Anonym bruker]

Det er mer komplisert å treffe en potensiell kjæreste når man er 50 pluss enn da man var 20.  

Da jeg traff ham jeg giftet meg med var jeg ung, optimistisk og helt uten livserfaring.  

Det viktigste i livet mitt nå er å ivareta de to store barna mine.  Jeg har ikke en deltidsjobb ved siden av studiene, jeg har en karriere med reiser, overtid og stress.  Jeg stiller opp for en forelder med store omsorgsbehov.  Jeg er veldig mye mindre naiv enn det jeg var for 30 år siden.  

Det å bli kjæreste den gangen hadde få praktiske konsekvenser.  Det å få en kjæreste nå kan etter hvert få store praktiske konsekvenser.  I tillegg holder det ikke bare at han er en god kjæreste, han må også bli godtatt av barna mine.  

Derfor tok det mange måneder med dating før jeg ønsket å bruke ordet kjæreste.  

Ellers legger ulike mennesker ulikt innhold i ord og uttrykk.  Noen omtaler ektemannen sin som "kjæreste", noe sier "gubben", noen sier "mannen", noen sier "gemalen".  På samme måte er det et overlapp mellom "date" og "kjæreste".  

Anonymkode: 0032c...4da

[Anonym bruker]

De fleste vil bare ha sex i voksen alder. Hva skal vi kalle de for?

Anonymkode: 74ce6...721

[Anonym bruker]

Det er fordi de alle fleste her inne som dater er noen idioter. For menn er det utrolig vanskelig å få seg en dame i dag pga at kvinner er så redd for alt mulig. De treffer en helt alminnelig mann, men likevel klarer de å lage det til noe negativt. 

Anonymkode: 308c8...e50

[Anonym bruker]

Det har endret seg veldig, men spør barna dine, de vet litt om hvordan begrepene brukes i dag.

Jeg har en datter på 18 år som i mine øyne har kjæreste, de har holdt sammen et par måneder. Men de kaller det ikke kjærester selv...

Så vidt jeg har forstått begynner de med dating, så blir de "exclusive" og til slutt definerer de seg som kjærester, men det tar visst tid å komme dit.

Anonymkode: 3ded4...e43

[Anonym bruker]

Unga nå har forpliktelsesvegring og insisterer på å "date" noen de samhandler med som en kjæreste. 

Anonymkode: a2ef3...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Det har endret seg veldig, men spør barna dine, de vet litt om hvordan begrepene brukes i dag.

Jeg har en datter på 18 år som i mine øyne har kjæreste, de har holdt sammen et par måneder. Men de kaller det ikke kjærester selv...

Det er fordi de vil ha muligheten til å være litt Bonnie Blue... 

Anonymkode: 308c8...e50

[Anonym bruker]

Hvorfor kaller du deg selv en gammel kjærring i en alder av 50?

Anonymkode: 9cdfe...16b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Hvorfor kaller du deg selv en gammel kjærring i en alder av 50?

Anonymkode: 9cdfe...16b

Fordi jeg er fryktelig selvironisk av natur, og jeg føler at dette dating-greiene i flere måneder er noe de yngre i for det meste driver med. Ting var annerledes den gangen jeg var ung. 

Beklager skulle ha skrevet i anførselstegn, altså "gammel kjærring".
Og bare for å ha sagt det, jeg føler med som en gammel kjærring og er stolt av det

Anonymkode: bae1a...a3e

[Anonym bruker]

Når jeg dater, tenker jeg som deg, er 42 år. Gidder ikke date i flere måneder, man merker fort om man ønsker å være kjæreste med vedkommende eller ikke. 

Akkurat nå er jeg ikke ute etter kjæreste, men nærhet og sex. Så har en elsker. Om vi blir et par etter hvert vet jeg ikke, men jeg liker ham godt. Tror nok han liker meg også, men vi er enige om å ikke inngå noe forhold nå. Vi har begge litt kaotiske liv p.d.d og ønsker ikke et forhold å pleie i tillegg. Er dog gode venner og kan snakke om alt. 

Han forrige jeg datet, ville ikke ha sex før vi visste det ble oss to (for alltid). Da avsluttet jeg, for jeg trenger å vite at vi også funker seksuelt. Kjøper ikke bil uten å prøvekjøre først.

Jeg har masse (flest) guttevenner, så det har ikke vært noe problem å la sønnen møte de jeg dater. For vi er jo bare venner. Og da merker jeg fort om sønnen liker dem eller ikke. 

Anonymkode: 2d2a1...883

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg har en datter på 18 år som i mine øyne har kjæreste, de har holdt sammen et par måneder. Men de kaller det ikke kjærester selv...

Så vidt jeg har forstått begynner de med dating, så blir de "exclusive" og til slutt definerer de seg som kjærester, men det tar visst tid å komme dit.

Det er moderne språk for det vi gamle kaller moralsk forfall. Sex er liksom helt på sidelinjen, bare noe du gjør for å dekke et fysisk behov. så får vi se. Nå ringer telefonen fra 80-tallet. Men slik er det blitt. Prinsipper og stolthet er ikke honnørord lenger. Feminismen feilreagerer, og beskylder menn for denne utviklingen, sexfisksering og kvinner som sexobjekt er slagordene. Klart kvinner er sexobjekt, hvem skulle ellers være seksuelt interessant for menn? Problemet er at kvinner ikke skjønner at de er sexobjekt for menn, og at det er noe positivt som de bør benytte til sin fordel. De gir den fra seg, framfor å bruke denne fordelen. De tror det er trendy, og slik det skal være.

Anonymkode: 1e9c0...878