Autisme, AvPD, ADD eller ingenting?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om disse tingene som jeg opplever kan henge sammen med en diagnose eller om det “bare er sånn jeg er”? Tenker da mer spesifikt på autisme, AvPD eller ADD? Burde jeg ta dette videre og utredes eller ikke?
 

Sliter med å komme i gang med gjøremål, spesielt husarbeid, det føles overveldende og som at jeg har en slags indre sperre og jeg er en mester i å utsette (mulig dette bare henger sammen med lite energi og tidvis depresjon)

Har dårlig konsentrasjon, hvis jeg f.eks skal se en serie må jeg ta frem telefonen med jevne mellomrom fordi jeg ikke klarer holde fokus

Relasjoner er vanskelig fordi jeg så gjerne vil bli likt og er redd for å ikke bli likt, holder tilbake og skal mye til før jeg blir ordentlig kjent med noen (mulig dette bare er dårlig selvtillit)

I forhold til å holde samtaler gående så syntes jeg det er vanskelig fordi jeg er redd for å si noe dumt og si noe feil (mulig dette bare er liten selvtro)

Tar sjeldent initiativ til ting selv fordi jeg er redd for en negativ respons eller bli avvist

Tom og nummen, lite kontakt med følelser 

Anonymkode: 94739...c08

[Anonym bruker]

Det første du må huske på er at de fleste diagnoser munner ut i, er dette ett stort nok problem til at det ødelegger hverdagen/livet ditt?

Er dette kunne ett problem på ett felt altså jobb, skole, privatliv, sosiale arenaer o.s.v. eller er det på alle felt. 

Og er dette noe nytt, eller har det vært slik siden barndommen? 

 

Slik du beskriver deg selv er ganske lik slik jeg var, bare på flere felt, jeg utsatte arbeid, jeg brukte flere timer på jobben min og prokastinerte med andre ting på hjemmekontor og brukte fort totalt 4-5 timer mer enn arbeidsdagen fordi jeg stoppet jobbtiden når jeg prokastinerte såklart, eller skravlet mer på kontoret enn jeg jobbet. Sosiale relasjoner er ikke eksisterende, jeg har noen få venner jeg har kontakt med digitalt, ellers bare en venn jeg faktisk møter fysisk. 

Både angst og depresjon kan kommer av ADHD og ofte hjelper det å stilne symptomene på en slik at det også gjør det bedre på de andre punktene. 

Jeg tok kontakt med Aleris siden de har ett opplegg hvor de først vurdere om det er noen vits å gå videre til psykiater for videre utredning av f.eks adhd. Men enden på visa ble at jeg har adhd uoppmerksom type, siden det ikke lengre heter add. 

Anonymkode: 81a00...814

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å snakke med legen om disse tingene. Jeg har diagnosen kronisk depresjon fra før, men er nå henvist mtp utredning i retning adhd, autisme, personlighetsforstyrrelse. 

Jeg har hatt tilbakevendende depressive episoder de siste 20 årene, men nå føles det annerledes. Jeg tror ikke alle vanskene mine kun kan forklares med depresjon. 

Jeg er utrolig sensitiv og trigges lett av lyder, lys, taktil sansestimuli og brå endringer. Jeg er avhengig av rutiner og klarer ikke å opprettholde relasjoner. Jeg er konstant utslitt, sliter med søvn, har et vanvittig tankekjør 24/7 og har alltid en sang eller filmsetning gående på repeat i huet. Jeg stimmer masse når jeg ikke orker å maskere, spesielt i store menneskemengder eller på store, åpne plasser.

Jeg har et enormt behov for å være helt alene, men når jeg er alene klarer jeg ikke holde på rutiner og da spiser jeg nesten ikke. Jeg kjenner ikke så mye sultfølelse, er sensitiv for ulike konsistenser og har såkalt comfort Foods, som jeg spiser til jeg ikke orker tanken på det mer. Jeg sliter med å holde på jobb og har aldri jobbet mer enn 3 år samme sted.

Kjenner du at vanskene dine går utover hverdagen, må du snakke med legen. 

Anonymkode: 2e916...b1b

[Anonym bruker]

Høres mer ut som depresjon 

Anonymkode: 594af...afc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Jeg lurer på om disse tingene som jeg opplever kan henge sammen med en diagnose eller om det “bare er sånn jeg er”? Tenker da mer spesifikt på autisme, AvPD eller ADD? Burde jeg ta dette videre og utredes eller ikke?
 

Sliter med å komme i gang med gjøremål, spesielt husarbeid, det føles overveldende og som at jeg har en slags indre sperre og jeg er en mester i å utsette (mulig dette bare henger sammen med lite energi og tidvis depresjon)

Har dårlig konsentrasjon, hvis jeg f.eks skal se en serie må jeg ta frem telefonen med jevne mellomrom fordi jeg ikke klarer holde fokus

Relasjoner er vanskelig fordi jeg så gjerne vil bli likt og er redd for å ikke bli likt, holder tilbake og skal mye til før jeg blir ordentlig kjent med noen (mulig dette bare er dårlig selvtillit)

I forhold til å holde samtaler gående så syntes jeg det er vanskelig fordi jeg er redd for å si noe dumt og si noe feil (mulig dette bare er liten selvtro)

Tar sjeldent initiativ til ting selv fordi jeg er redd for en negativ respons eller bli avvist

Tom og nummen, lite kontakt med følelser 

Anonymkode: 94739...c08

Det høres ut som sosial angst, resten er helt normalt

Anonymkode: 5cf9f...b67

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Høres mer ut som depresjon 

Anonymkode: 594af...afc

Jeg var også diagnostisert med dette, som så ble oppjustert til dystymi. Jeg har hatt kognotiv terapi, metakognotiv terapi, psykoterapi og KID-kurs uten at disse har hjulpet da jeg stadig falt ut fra gjennomføring, med alle mulig verktøy tilgjengelig. Jeg hadde også prøvd ett utall antideppresiva uten effekt, såpass at vi beveget oss over i andre alternativer uten effekt også fra disse. 

Nå går jeg på adhd medisin, og selv etter kort tid med disse har mesteparten av det som ble satt som symptomer på hvorfor jeg hadde depresjon blitt borte eller hatt en ganske god bedring. For første gang på så lenge jeg kan huske, altså siden jeg var barn, greier jeg faktisk å ha øyekontakt med mennesker når jeg snakker, uten at jeg må tvinge meg selv til å stirre på de såpass at jeg glemmer å følge med på hva de sier for jeg må bruke all kapasitet til å holde øyekontakt. 

Anonymkode: 81a00...814

[Anonym bruker]

Umulig for noen her å vite. Du beskriver i hvert fall fint lite som minner om unnvikende personlighetsforstyrrelse. 

Anbefaler å droppe tiktokforkortelser som AvPD om du vil bli tatt seriøst i helsevesenet. Fastlegen kan gjøre enkel kartlegging for å vurdere om det er grunnlag for en utredning. 

Anonymkode: c7ca1...4eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Det første du må huske på er at de fleste diagnoser munner ut i, er dette ett stort nok problem til at det ødelegger hverdagen/livet ditt?

Er dette kunne ett problem på ett felt altså jobb, skole, privatliv, sosiale arenaer o.s.v. eller er det på alle felt. 

Og er dette noe nytt, eller har det vært slik siden barndommen? 

 

Slik du beskriver deg selv er ganske lik slik jeg var, bare på flere felt, jeg utsatte arbeid, jeg brukte flere timer på jobben min og prokastinerte med andre ting på hjemmekontor og brukte fort totalt 4-5 timer mer enn arbeidsdagen fordi jeg stoppet jobbtiden når jeg prokastinerte såklart, eller skravlet mer på kontoret enn jeg jobbet. Sosiale relasjoner er ikke eksisterende, jeg har noen få venner jeg har kontakt med digitalt, ellers bare en venn jeg faktisk møter fysisk. 

Både angst og depresjon kan kommer av ADHD og ofte hjelper det å stilne symptomene på en slik at det også gjør det bedre på de andre punktene. 

Jeg tok kontakt med Aleris siden de har ett opplegg hvor de først vurdere om det er noen vits å gå videre til psykiater for videre utredning av f.eks adhd. Men enden på visa ble at jeg har adhd uoppmerksom type, siden det ikke lengre heter add. 

Anonymkode: 81a00...814

Jeg føler jo at det ødelegger livet mitt på enkelte områder, men kanskje ikke i en så stor grad at jeg har rett på hjelp? Synes det er vanskelig å vite... 

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Anbefaler deg å snakke med legen om disse tingene. Jeg har diagnosen kronisk depresjon fra før, men er nå henvist mtp utredning i retning adhd, autisme, personlighetsforstyrrelse. 

Jeg har hatt tilbakevendende depressive episoder de siste 20 årene, men nå føles det annerledes. Jeg tror ikke alle vanskene mine kun kan forklares med depresjon. 

Jeg er utrolig sensitiv og trigges lett av lyder, lys, taktil sansestimuli og brå endringer. Jeg er avhengig av rutiner og klarer ikke å opprettholde relasjoner. Jeg er konstant utslitt, sliter med søvn, har et vanvittig tankekjør 24/7 og har alltid en sang eller filmsetning gående på repeat i huet. Jeg stimmer masse når jeg ikke orker å maskere, spesielt i store menneskemengder eller på store, åpne plasser.

Jeg har et enormt behov for å være helt alene, men når jeg er alene klarer jeg ikke holde på rutiner og da spiser jeg nesten ikke. Jeg kjenner ikke så mye sultfølelse, er sensitiv for ulike konsistenser og har såkalt comfort Foods, som jeg spiser til jeg ikke orker tanken på det mer. Jeg sliter med å holde på jobb og har aldri jobbet mer enn 3 år samme sted.

Kjenner du at vanskene dine går utover hverdagen, må du snakke med legen. 

Anonymkode: 2e916...b1b

Jeg føler at vanskene går utover hverdagen, men kanskje ikke alvorlig nok til å få hjelp av en behandler?

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Høres mer ut som depresjon 

Anonymkode: 594af...afc

Ja, kan hende det forklarer.

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det høres ut som sosial angst, resten er helt normalt

Anonymkode: 5cf9f...b67

Ja, kanskje.

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg var også diagnostisert med dette, som så ble oppjustert til dystymi. Jeg har hatt kognotiv terapi, metakognotiv terapi, psykoterapi og KID-kurs uten at disse har hjulpet da jeg stadig falt ut fra gjennomføring, med alle mulig verktøy tilgjengelig. Jeg hadde også prøvd ett utall antideppresiva uten effekt, såpass at vi beveget oss over i andre alternativer uten effekt også fra disse. 

Nå går jeg på adhd medisin, og selv etter kort tid med disse har mesteparten av det som ble satt som symptomer på hvorfor jeg hadde depresjon blitt borte eller hatt en ganske god bedring. For første gang på så lenge jeg kan huske, altså siden jeg var barn, greier jeg faktisk å ha øyekontakt med mennesker når jeg snakker, uten at jeg må tvinge meg selv til å stirre på de såpass at jeg glemmer å følge med på hva de sier for jeg må bruke all kapasitet til å holde øyekontakt. 

Anonymkode: 81a00...814

Så godt å høre at du fikk rett diagnose og at medisiner har hjulpet deg.

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Umulig for noen her å vite. Du beskriver i hvert fall fint lite som minner om unnvikende personlighetsforstyrrelse. 

Anbefaler å droppe tiktokforkortelser som AvPD om du vil bli tatt seriøst i helsevesenet. Fastlegen kan gjøre enkel kartlegging for å vurdere om det er grunnlag for en utredning. 

Anonymkode: c7ca1...4eb

Jeg tenkte at det med det sosiale kunne minne om unnvikende personlighetsforstyrrelse? Ja, ut i fra det jeg har lest om diagnosen da men kan jo hende jeg bare ikke forstår diagnosen godt nok?

Anonymkode: 94739...c08