Kun skam og skyld etter dagen som var

[Anonym bruker]

Jeg var syk for kort tid siden. I noen uker har jeg følt meg litt ustabil, men det har sine forklaringer. Jeg har hatt en del ekstreme stressfaktorer den siste tiden, og jevnt og trutt de siste årene med en kropp som har vært i alarmberedskap grunnet alvorlig sykdom hjemme. Jeg er blant de rammede av en større nedbemanning. Jeg opplevde varslingen om nedbemanning som angsttriggende. Gikk rundt meg selv, distre, tankekjør, som om strupen blir tørr og trekker seg mer sammen. Irritabel med tårer som lett triller er også tilfellet. Dette har påvirket meg og de rundt meg.

Jeg har hatt utbrent-diagnose uten å ha fravær fordi det sammenfalt med ferie. Jeg ville heller ikke sende inn en sykemelding og ha det på meg at det var noe psykisk fordi jeg kan ende i en skillsmisse, og da vil jeg ha minst mulig som kan brukes mot meg når det er fordeling av omsorg.
 

Jeg føler de siste årene har vært et endeløst maraton uten pusterom. Fastlegen sa jeg skulle vurdere antidepressiva før han sendte meg ut av kontoret etter 10 minutter i forrige uke, noe jeg selvsagt ikke takket ja til uten videre. Jeg tok homronprøver og alt i orden, så dette skyldes i hovedsak ytre faktorer og for lite stabilitet rundt meg, både hjemme og på jobb. 

Jeg blir ikke hørt noe sted, men vet det er mitt ansvar å takle livet. Så ble jeg sengeliggende med 39 i feber på mandag. Helt vanlig virus. Natt til i går fortsatte tankekjøret, og til tross for å være feberfri og i god form, sov jeg bare 2 timer. Jeg tenkte at jeg for en gang skyld skulle tenke helse og ta egenmeldingsdag nummer 2 av 3,  i og med jeg allerede var syk og hadde en lenge etterlengtet mulighet til å roe ned, komme meg ordentlig. Jeg var ordentlig guffen i kroppen grunnet søvnmangel. Feber var på 37.9, så helt overkommelig. Kunne dratt på jobb og hatt en grusom dag, vært skjelven og prestert elendig,  selvsagt. Min mor får nyss i at jeg er syk og skriver følgende « Er du syk i dag også. Nå blir jeg litt bekymret for deg, siden du er for syk til å komme deg på jobb» 

Det lå så mye hån, spydigheter og «skam deg» bak de ordene. Jeg kjente på et enormt sinne. Jeg vet så godt hva hun prøvde å si. Hun var ikke bekymret. Det var en spydighet. Burde svart at dersom hun var bekymret, kunne hun jo satt seg i bilen sin og sett om jeg var i live.

Jeg spurte henne om hun ønsket å gi meg dårlig samvittighet. Fikk et sånn «koselig lg vennlig svar» med roser og hjerter  som den forrige meldingen var komplett blottet for.Hun er bekymret for jobbsituasjonen min og timingen av en sykemelding., var visst det hun eeegentlig forsøkte å formidle.
 

Dette brukte hun lang tid på å formulere. Hun ser ned på meg, unner meg ingenting, oppdro meg med skyld og skam. Hun konkurrerer med meg og er blottet for empati. Det er sannheten.
 

Er det lov å kutte ut sin egen mor?

Anonymkode: 875c1...eba

[Anonym bruker]

Kan være riktig i en periode i hvert fall for å skjerme deg selv til du er på beina igjen. Usikker på hvor bra en konfrontasjon er for deg, men heller unngå for mye kontakt.  
 

Det ligger åpenbart mye historie bak, en slik melding ville i andre tilfeller bare blir møtt med OK, deg om det. 
 

God bedring, ikke skam deg, du gjør så godt du kan og det er mer enn bra nok. 

Anonymkode: 2baae...9ca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Kan være riktig i en periode i hvert fall for å skjerme deg selv til du er på beina igjen. Usikker på hvor bra en konfrontasjon er for deg, men heller unngå for mye kontakt.  
 

Det ligger åpenbart mye historie bak, en slik melding ville i andre tilfeller bare blir møtt med OK, deg om det. 
 

God bedring, ikke skam deg, du gjør så godt du kan og det er mer enn bra nok. 

Anonymkode: 2baae...9ca

Takk. Det ligger en del historie bak. Det er helt riktig. Munner ut i at jeg føler at hun ikke liker meg, er skadefro og godter seg når jeg får smake « livet hun alltid har hatt», for hun har alltid hatt det tøffere, men vært flinkere

TS

Anonymkode: 875c1...eba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Takk. Det ligger en del historie bak. Det er helt riktig. Munner ut i at jeg føler at hun ikke liker meg, er skadefro og godter seg når jeg får smake « livet hun alltid har hatt», for hun har alltid hatt det tøffere, men vært flinkere

TS

Anonymkode: 875c1...eba

Akkurat det siste du skriver her, opplever jeg også med min mamma. Bare at hun er sånn mot alle, ikke bare meg. Mamma har fibromyalgi (visstnok) og ble ufør under covid-nedstengingen. Men hun orker å stå å male tak i flere dager på rad, hun er barnevakt for minste barnebarn i opptil én uke (han er 2,5 år), hun er hushjelp for lillebroren min én gang i mnd, pluss ansvar for blomster på uteserveringen på restauranten hans og har en energi og tålegrense uten like for noen med fibro. 

Jeg har også fibro, med ekte plager. I tillegg sliter jeg med kronisk depresjon og migrene. Skal nå utredes for autisme/adhd/personlighetsforstyrrelse. Har stadige burn-outs. Men ifølge mamma er det bare å ta seg sammen, å tåle å ha litt vondt. Man kan alltids presse seg litt til. For det gjør jo hun. 

Jeg gidder ikke ringe mamma lenger når hverdagen er litt tøffere enn vanlig. Jeg opplever ikke at hun er skadefro på noen måte, men hun uttrykker tydelig at hun er "bedre" enn både meg og andre med reelle plager. 

Anonymkode: b287f...c79

[Anonym bruker]

Mistenker at grunnen til at du kjører deg selv så hardt og ikke tar vare på deg selv er pga moren din. Slutt å skam deg og ta vare på deg selv!!  ❤️❤️❤️ 

Du trenger ikke kutte henne ut, men stå opp for deg selv. Som du fint klarte i denne situasjonen. Vær stolt av deg selv. Og bli hjemme i morgen også, med god samvittighet. 

God bedring

Anonymkode: 95c21...3c0

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du overtenker. Jeg har til gode å se at foreldre ikke ønsker barna sine vel og moren din er bekymret for at du ikke klarer å holde på en jobb. Du viser alvorlige psykiske sykdomstegn som mener dette om en helt ufarlig melding fra din mor og at hun er bekymret. Jeg hadde vært det samme om jeg var moren din. 

Anonymkode: b4d77...e6c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg tenker at du overtenker. Jeg har til gode å se at foreldre ikke ønsker barna sine vel og moren din er bekymret for at du ikke klarer å holde på en jobb. Du viser alvorlige psykiske sykdomstegn som mener dette om en helt ufarlig melding fra din mor og at hun er bekymret. Jeg hadde vært det samme om jeg var moren din. 

Anonymkode: b4d77...e6c

Takk for svar. Det er en del historie bak. Hadde hun vært så bekymret, hadde hun vært tilstede de gangene jeg trengte henne som mest. Istedenfor humret hun nesten og sa hun selv hadde hatt det verre. Har aldri sett henne sintere på meg enn da jeg sa jeg hadde bedt fastlegen om henvisning til psykolog. Hun vet at jeg er sliten, men har ikke sagt hun kan hjelpe. Alt hun gjør er å snakke om hvor mye mer hun selv klarer med « hohoho, dette må folk se til å fikse selv, vett, ( lille deg)». Jeg tror hun nesten godter seg. Ber jeg om hjelp med barna i situasjoner som ved oppussing eller lignende ( gjort en eneste gang) nøler hun og sier heller « dere får prioritere tiden deres bedre». Alt er på hennes premisser.

 

Anonymkode: 875c1...eba

[Anonym bruker]

Du må prøve å gå videre fra henne. Du vet hun tar feil, og at du ikke skal la henne gå inn på deg. Ikke slipp en slik tulling inn i hjernen din, og la henne påvirke hvordan du har det. Hun er en nobody. Det hun sier betyr null! 

Du trenger nok hjelp til å gå videre. 

Anonymkode: 1c156...b07

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg tenker at du overtenker. Jeg har til gode å se at foreldre ikke ønsker barna sine vel og moren din er bekymret for at du ikke klarer å holde på en jobb. Du viser alvorlige psykiske sykdomstegn som mener dette om en helt ufarlig melding fra din mor og at hun er bekymret. Jeg hadde vært det samme om jeg var moren din. 

Anonymkode: b4d77...e6c

Jeg er virkelig ikke enig med deg om alvorlig psykiske sykdomstegn. Snarere en ganske normal respons på en unormal situasjon. Klart, selve meldingen uten kontekst fremstår som overreaksjon. Men det er ganske normalt å blir både irritabel og emosjonell når en står i både nedbemanning og skilsmisse. Det er store endringer i livet, jeg har møtt flere mennesker i livet som har strevd med å takle det, selv om de på ingen måte er alvorlig psykisk syk. 
 

I kontekst kan en forstå at en slik melding utløser mye, selv om den i seg selv ikke er så voldsom. 

Anonymkode: 2baae...9ca

[Anonym bruker]

Det er ikke vits å bruke energi på å gruble over dette, fordi feilen ligger hos moren din, og ikke hos deg. Du kunne gjort noe hvis feilen var hos deg, men du får ikke endret andre mennesker. Derfor skal du være syk med god samvittighet, og ikke la moren din ødelegge dagen for deg.

Hvis tankekjøret ditt ikke roer seg, kan det noen ganger hjelpe å sette av tid til å tenke nøye gjennom, og skrive ned det du tenker og ville sagt til moren din. Uten at det er meningen at noen skal lese det du har skrevet etterpå. Dette er en måte å bearbeide på, uten at du trenger å sette igang en større konflikt. Sjansen for at å ta en samtale med moren din vil gjøre ting bedre for deg, er desverre minimal.

Anonymkode: 09e72...27d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg er virkelig ikke enig med deg om alvorlig psykiske sykdomstegn. Snarere en ganske normal respons på en unormal situasjon. Klart, selve meldingen uten kontekst fremstår som overreaksjon. Men det er ganske normalt å blir både irritabel og emosjonell når en står i både nedbemanning og skilsmisse. Det er store endringer i livet, jeg har møtt flere mennesker i livet som har strevd med å takle det, selv om de på ingen måte er alvorlig psykisk syk. 
 

I kontekst kan en forstå at en slik melding utløser mye, selv om den i seg selv ikke er så voldsom. 

Anonymkode: 2baae...9ca

Takk for forståelse og for å ikke få meg til å tro jeg er psykisk syk. For å forklare meldingen. Min mor visste godt at hele familken hadde forkjølelsevirus i tur og orden. Så hun visste at det jeg hadde var nettopp det, en forkjølelse og ikke noe mer eller mindre. Hun dømmer ofte andre, og særlig mentalt svake mennesker eller de som syns synd på seg selv. Det er folk hun ikke kan fordra. Misbruk av egenmeldingsdager er hun også motstander av, og der er jeg enig. Jeg er allikevel mer åpen for bruk av de ved andre plager enn feber eller magesjau. Det er ikke svart-hvitt. Slik evner hun ikke å forstå, for selv ofrer hun alt foe arbeidsgiver og setter den foran egen helse og familie. Der er jeg uenig. Å si hun ble alvorlig bekymret, var en bevisst trategi for å såre/ være nedlatende.

Anonymkode: 875c1...eba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 27.8.2025 den 12.04):

Jeg var syk for kort tid siden. I noen uker har jeg følt meg litt ustabil, men det har sine forklaringer. Jeg har hatt en del ekstreme stressfaktorer den siste tiden, og jevnt og trutt de siste årene med en kropp som har vært i alarmberedskap grunnet alvorlig sykdom hjemme. Jeg er blant de rammede av en større nedbemanning. Jeg opplevde varslingen om nedbemanning som angsttriggende. Gikk rundt meg selv, distre, tankekjør, som om strupen blir tørr og trekker seg mer sammen. Irritabel med tårer som lett triller er også tilfellet. Dette har påvirket meg og de rundt meg.

Jeg har hatt utbrent-diagnose uten å ha fravær fordi det sammenfalt med ferie. Jeg ville heller ikke sende inn en sykemelding og ha det på meg at det var noe psykisk fordi jeg kan ende i en skillsmisse, og da vil jeg ha minst mulig som kan brukes mot meg når det er fordeling av omsorg.
 

Jeg føler de siste årene har vært et endeløst maraton uten pusterom. Fastlegen sa jeg skulle vurdere antidepressiva før han sendte meg ut av kontoret etter 10 minutter i forrige uke, noe jeg selvsagt ikke takket ja til uten videre. Jeg tok homronprøver og alt i orden, så dette skyldes i hovedsak ytre faktorer og for lite stabilitet rundt meg, både hjemme og på jobb. 

Jeg blir ikke hørt noe sted, men vet det er mitt ansvar å takle livet. Så ble jeg sengeliggende med 39 i feber på mandag. Helt vanlig virus. Natt til i går fortsatte tankekjøret, og til tross for å være feberfri og i god form, sov jeg bare 2 timer. Jeg tenkte at jeg for en gang skyld skulle tenke helse og ta egenmeldingsdag nummer 2 av 3,  i og med jeg allerede var syk og hadde en lenge etterlengtet mulighet til å roe ned, komme meg ordentlig. Jeg var ordentlig guffen i kroppen grunnet søvnmangel. Feber var på 37.9, så helt overkommelig. Kunne dratt på jobb og hatt en grusom dag, vært skjelven og prestert elendig,  selvsagt. Min mor får nyss i at jeg er syk og skriver følgende « Er du syk i dag også. Nå blir jeg litt bekymret for deg, siden du er for syk til å komme deg på jobb» 

Det lå så mye hån, spydigheter og «skam deg» bak de ordene. Jeg kjente på et enormt sinne. Jeg vet så godt hva hun prøvde å si. Hun var ikke bekymret. Det var en spydighet. Burde svart at dersom hun var bekymret, kunne hun jo satt seg i bilen sin og sett om jeg var i live.

Jeg spurte henne om hun ønsket å gi meg dårlig samvittighet. Fikk et sånn «koselig lg vennlig svar» med roser og hjerter  som den forrige meldingen var komplett blottet for.Hun er bekymret for jobbsituasjonen min og timingen av en sykemelding., var visst det hun eeegentlig forsøkte å formidle.
 

Dette brukte hun lang tid på å formulere. Hun ser ned på meg, unner meg ingenting, oppdro meg med skyld og skam. Hun konkurrerer med meg og er blottet for empati. Det er sannheten.
 

Er det lov å kutte ut sin egen mor?

Anonymkode: 875c1...eba

❤️

Anonymkode: 58c4f...f99

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Mistenker at grunnen til at du kjører deg selv så hardt og ikke tar vare på deg selv er pga moren din. Slutt å skam deg og ta vare på deg selv!!  ❤️❤️❤️ 

Du trenger ikke kutte henne ut, men stå opp for deg selv. Som du fint klarte i denne situasjonen. Vær stolt av deg selv. Og bli hjemme i morgen også, med god samvittighet. 

God bedring

Anonymkode: 95c21...3c0

Dette!

Anonymkode: 58c4f...f99

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Takk for forståelse og for å ikke få meg til å tro jeg er psykisk syk. For å forklare meldingen. Min mor visste godt at hele familken hadde forkjølelsevirus i tur og orden. Så hun visste at det jeg hadde var nettopp det, en forkjølelse og ikke noe mer eller mindre. Hun dømmer ofte andre, og særlig mentalt svake mennesker eller de som syns synd på seg selv. Det er folk hun ikke kan fordra. Misbruk av egenmeldingsdager er hun også motstander av, og der er jeg enig. Jeg er allikevel mer åpen for bruk av de ved andre plager enn feber eller magesjau. Det er ikke svart-hvitt. Slik evner hun ikke å forstå, for selv ofrer hun alt foe arbeidsgiver og setter den foran egen helse og familie. Der er jeg uenig. Å si hun ble alvorlig bekymret, var en bevisst trategi for å såre/ være nedlatende.

Anonymkode: 875c1...eba

Alvorlig bekymret for en forkjølelse og to dager hjemme ved 39 i feber ER en rar ting å si. Kan legge til at jeg ville opplevd en mamma som spurte om det var noe de kunne gjøre (bare kjøre ut litt mat på døren eller hente noen på skole). Samme med svigermor. Det er omtanke, så ikke legg deg på deg selv at du ikke får det samme. 
 

Ja, jeg mener du er har en helt normal respons på en vanskelig situasjon, så være litt raus med deg selv. Jeg håper du finner læringen i dette til å sette mer grenser for deg selv, ikke som i at du må være enda bedre, tar vare på deg også. Lett å si, vanskelig å gjøre når det stormer. Du er et menneske, du trenger søvn, hvile, næring og omtanke. Uten det fungerer selv ikke de sterkeste. Et skritt av gangen, prioriter din egen helse og søvn uten å skamme deg (igjen lett å si, men så viktig) Husk å puste innimellom, om det bare er 30 sek i ny og ne hvor du gir deg selv et stille øyeblikk ❤️

Anonymkode: 2baae...9ca

[Anonym bruker]

Jeg skrev over her, jeg vet ikke om du så det. Men jeg lurer på hvordan din mor får vite slikt? Er det du som forteller dette? Hun skal og bør ikke få vite noe som helst om ditt liv. Ikke fortell henne noe som helst. 

Anonymkode: 1c156...b07

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg skrev over her, jeg vet ikke om du så det. Men jeg lurer på hvordan din mor får vite slikt? Er det du som forteller dette? Hun skal og bør ikke få vite noe som helst om ditt liv. Ikke fortell henne noe som helst. 

Anonymkode: 1c156...b07

Takk. I dette tilfellet var det fordi jeg ikke hadde forhåndsstemt og årsaken var blant annet sykdom. 

Anonymkode: 875c1...eba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Takk. I dette tilfellet var det fordi jeg ikke hadde forhåndsstemt og årsaken var blant annet sykdom. 

Anonymkode: 875c1...eba

Men det trenger hun ikke å få vite. Hun trenger ikke vite noe om ditt liv, når hun er slik. Kutt henne mest mulig ut, og gi null info. 

Anonymkode: 1c156...b07