Noen her som har engstelig unnvikende personlihgetsforstyrrelse?

[Anonym bruker]

Hvilke symptomer har du på diagnosen og hvordan påvirker den deg i hverdagen?
Er det vanskelig for deg å få venner og kjæreste?
Frykten for å bli avvist og kritisert kjenner du på det også blant nær familie og venner eller er det mer folk du ikke kjenner så godt?


Lurer på om jeg har diagnosen så derfor jeg spør  

Anonymkode: de479...278

[Anonym bruker]

Hei! Jeg mener ikke å være slem, men dette burde du prate med noen innen psykisk helse om. Ja, det er godt å bli forstått og å forstå. Det er ikke det. Men hvis du lurer og vil ha endelig svar, prat med noen som jobber innen psykisk helse.

Anonymkode: 26017...940

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Hei! Jeg mener ikke å være slem, men dette burde du prate med noen innen psykisk helse om. Ja, det er godt å bli forstått og å forstå. Det er ikke det. Men hvis du lurer og vil ha endelig svar, prat med noen som jobber innen psykisk helse.

Anonymkode: 26017...940

Ja, jeg vurderer det. Men er jo ikke sikker på at jeg har diagnosen og ønsker ikke ta kontakt med noen før jeg er i det minste ganske sikker på at jeg har diagnose eller noe de i psykiatrien tenker er verdt å gi meg hjelp for.

Anonymkode: de479...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Ja, jeg vurderer det. Men er jo ikke sikker på at jeg har diagnosen og ønsker ikke ta kontakt med noen før jeg er i det minste ganske sikker på at jeg har diagnose eller noe de i psykiatrien tenker er verdt å gi meg hjelp for.

Anonymkode: de479...278

Men andre ord: Jeg er redd for å ta opp plass og være til bry.

Anonymkode: de479...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men andre ord: Jeg er redd for å ta opp plass og være til bry.

Anonymkode: de479...278

Jeg har diagnosen. DPS utredet meg. Ta kontakt med fastlegen din.

Anonymkode: 7ccaf...0b8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har diagnosen. DPS utredet meg. Ta kontakt med fastlegen din.

Anonymkode: 7ccaf...0b8

Okei. Tok utredningen lang tid?

Anonymkode: de479...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Okei. Tok utredningen lang tid?

Anonymkode: de479...278

Veldig kort tid. Spørsmål fra et hefte.

Anonymkode: 7ccaf...0b8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Veldig kort tid. Spørsmål fra et hefte.

Anonymkode: 7ccaf...0b8

Så bra. Jeg er bare litt redd for å åpne opp om det jeg sliter med til fastlegen også får jeg ikke kommet inn på DPS. Kanskje de ikke ser på det som alvorlig nok?

Det jeg sliter mest med er: Jeg bryr meg veldig om hva andre tenker om meg, er sosialt klønete, redd for å bli såret osv og dette har gjort at jeg blir veldig sliten av å være sosial fordi jeg overtenker en god del, jeg har aldri hatt kjæreste, har ikke fått nye venner siden barneskolen og på jobb blir jeg ufattelig sliten, fungerer ikke hjemme nesten og jeg jobber bare alene men har så vidt litt kontakt med kollegaer og det stresser meg når jeg må snakke med dem i tillegg til at jeg ikke klarer være sosial med dem (har pause alene).

Anonymkode: de479...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

jeg har aldri hatt kjæreste

😲 Altså, beklager min reaksjon, men det høres forferdelig ut! Da tenker jeg ikke på de som utnytter, det er det godt du ikke har vært borti. Men det å både bli elsket og å elske... Uff. Prat med noen innen psykisk helse. Vet du hva? Om en lege får inn noen som er bekymret for at en føflekk er kreft og det viser seg å ikke være det så er legen glad for å kunne berolige pasienten og glad for å kunne bringe gode nyheter. Legen føler ikke at det er bortkastet! Det samme med psykisk helse. Viser det seg at du ikke har noen personlighetsforstyrrelse men er helt normal så er de lettet for å kunne gi deg gode nyheter. Viser det seg at det er noe du trenger oppfølging med, hjelp med å forstå, "verktøy" på en måte for å kunne håndtere de tanker og følelser som du har, så er de glad for å kunne hjelpe deg med det også. De føler ikke det er bortkastet å hjelpe noen! Så ta kontakt med psykisk helse i kommunen din, eller fastlege og be om henvising til psykisk helse og forklar gjerne hvorfor (du blir spurt uansett). Det er ikke bortkastet! De har den jobben de har fordi de vil hjelpe folk.

Anonymkode: 26017...940

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Så bra. Jeg er bare litt redd for å åpne opp om det jeg sliter med til fastlegen også får jeg ikke kommet inn på DPS. Kanskje de ikke ser på det som alvorlig nok?

Det jeg sliter mest med er: Jeg bryr meg veldig om hva andre tenker om meg, er sosialt klønete, redd for å bli såret osv og dette har gjort at jeg blir veldig sliten av å være sosial fordi jeg overtenker en god del, jeg har aldri hatt kjæreste, har ikke fått nye venner siden barneskolen og på jobb blir jeg ufattelig sliten, fungerer ikke hjemme nesten og jeg jobber bare alene men har så vidt litt kontakt med kollegaer og det stresser meg når jeg må snakke med dem i tillegg til at jeg ikke klarer være sosial med dem (har pause alene).

Anonymkode: de479...278

Hvor gammel er du?

Og har du opplevd omsorgssvikt og/ eller alvorlig mobbing?

Både sosial angst, ptsd etter omsorgssvikt eller mobbing, adhd eller autisme kan eventuelt også forklare symptomene dine. 

Anonymkode: fc574...519

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Hvor gammel er du?

Og har du opplevd omsorgssvikt og/ eller alvorlig mobbing?

Både sosial angst, ptsd etter omsorgssvikt eller mobbing, adhd eller autisme kan eventuelt også forklare symptomene dine. 

Anonymkode: fc574...519

Jeg er i starten av 30-årene. Har ikke opplevd omsorgssvikt eller mobbing.

Ja, er vel ikke så lett å vite hva som er hva. Kjenner meg mest igjen i engstelig unnvikende da, for jeg har ikke vansker med å forstå sosiale koder osv, det er det at jeg ikke tør som setter en stopper for meg.

Anonymkode: de479...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er i starten av 30-årene. Har ikke opplevd omsorgssvikt eller mobbing.

Ja, er vel ikke så lett å vite hva som er hva. Kjenner meg mest igjen i engstelig unnvikende da, for jeg har ikke vansker med å forstå sosiale koder osv, det er det at jeg ikke tør som setter en stopper for meg.

Anonymkode: de479...278

Sniker du deg avsted fra sosiale ting uten å si hadet, bytter dagligvarebutikk, frisør, lege osv ofte?

 

Anonymkode: fc574...519

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Sniker du deg avsted fra sosiale ting uten å si hadet, bytter dagligvarebutikk, frisør, lege osv ofte?

 

Anonymkode: fc574...519

Nei. Ingen av de. 

Anonymkode: de479...278

[Anonym bruker]

Begynn med å snakke med chat GPT. Den er bedre enn mange psykologer, synes jeg.

Så kan du finne en god psykolog. Les anmeldelser på legelisten

Anonymkode: 22902...bee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Nei. Ingen av de. 

Anonymkode: de479...278

Da vil jeg nok heller tro at det er lav selvfølelse og sosial angst

Anonymkode: fc574...519

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Da vil jeg nok heller tro at det er lav selvfølelse og sosial angst

Anonymkode: fc574...519

Okei?

Anonymkode: de479...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Ja, jeg vurderer det. Men er jo ikke sikker på at jeg har diagnosen og ønsker ikke ta kontakt med noen før jeg er i det minste ganske sikker på at jeg har diagnose eller noe de i psykiatrien tenker er verdt å gi meg hjelp for.

Anonymkode: de479...278

Du kan jo ikke stille din egen diagnose...

Du må betale om hjelp og ta det derfra.

Anonymkode: 607db...12e

[Anonym bruker]

Har du lest om høytfungerende autisme?

Anonymkode: 4e1b5...173

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 24.8.2025 den 21.28):

Har du lest om høytfungerende autisme?

Anonymkode: 4e1b5...173

Kanskje det er det. Samtidig føler jeg at det er flere av tingene som ikke stemmer for meg da...?

Anonymkode: de479...278

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje det er det. Samtidig føler jeg at det er flere av tingene som ikke stemmer for meg da...?

Anonymkode: de479...278

Ja, det er sånn psykiatri fungerer. Psykiatrikeren setter seg ned sammen med deg og ser hva h*n føler du har for diagnose. De følelsene skrives så ned i en epikrise og vips, så har du en diagnose!

Anonymkode: 26017...940

[Anonym bruker]

Det er umulig å vite hva som "feiler" én før en grundig utredning er gjennomført. Mange diagnoser har like symptomuttrykk og mange diagnoser flyter over i hverandre. 

Jeg skal (forhåpentligvis) utredes i vinter. Legen har sendt henvisning. Vi var innom mulighet for både autisme/adhd (begge eller én av dem) og ulike personlighetsforstyrrelser, samt depresjon (en diagnose jeg har fra før). 

Blir spennende å se om jeg får en utredning og hva den sier. Jeg kjenner meg mest igjen i AuDHD, men er absolutt åpen for at det kan være noe annet også. Det viktigste for meg er å få hjelp til forstå meg selv.

Anonymkode: 58658...547

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja, det er sånn psykiatri fungerer. Psykiatrikeren setter seg ned sammen med deg og ser hva h*n føler du har for diagnose. De følelsene skrives så ned i en epikrise og vips, så har du en diagnose!

Anonymkode: 26017...940

Morsom du. Det er faktisk et kriterium for flertallet av diagnoser at pasienten skal kjenner seg igjen. 

Anonymkode: fc574...519

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Kanskje det er det. Samtidig føler jeg at det er flere av tingene som ikke stemmer for meg da...?

Anonymkode: de479...278

Hva føler du ikke stemmer? 

Anonymkode: 4e1b5...173

[Anonym bruker]

Slik du beskriver deg selv minner du meg om en mann jeg ble kjent med for noen år tilbake. Vi fant tonen og begynte å henge sammen. Han var hele tiden interessert i å finne på ting med meg, nesten overdrevet mye. Hver dag hang vi sammen. Det ble etterhvert alt det klassiske med blikk og sms og sommerfugler i magen. Men så. Da jeg tok mot til meg og spurte han direkte om det var følelser der hos han og, trakk han seg inn i et skall som en redd skilpadde. Han forklarte at han hadde noen issues og at det ikke var meg det var noe med, men han. Jeg så han aldri igjen. I ettertid har jeg googlet og kommet fram til at engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse passer han som hånd i hanske. 
 

Poenget mitt var, kjenner du deg igjen i han jeg beskriver kanskje?

Anonymkode: 0bcc3...915

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Morsom du. Det er faktisk et kriterium for flertallet av diagnoser at pasienten skal kjenner seg igjen. 

Anonymkode: fc574...519

Du prater om objektive kriterier når det diskuteres følelser. To vidt forskjellige ting. Når vi prater om kriterier som skal oppfylles for forskjellige diagnoser prater vi om objektive kriterier. Men her prates det om at det ikke føles ut som den eller den diagnosen, det føles ut som en annen diagnose. Hvordan føles en diagnose ut? Hvordan føler vi forskjell på diagnoser? Følelser endrer seg fra dag til dag. Hvordan vet vi at det er en diagnose vi føler og ikke bare er en dårlig dag? Ikke gi rasjonelle argument med objektive kriterier, husk på at du ville argumentere ut fra følelser. Du ser galskapen i det endelig? Eller er ikke teskje godt nok for deg?

Anonymkode: 26017...940