Hva om dette blir feil💓

[Anonym bruker]

Gift, barn,hus,biler osv.

Har vært sammen en «mannsalder «. Aldri vært den store forelskelsen, men utrolig glad i han. 
En annen mann som jeg kjenner godt fra før har tent følelsene mine igjen(de har alltid vært der for han, men livet skjer). Vi er barndomsvenner. 
 

Mannen min er snill og jeg og barna våre har det trygt.Men vi mangler en del på det som har med nærhet å gjøre.
 

Hvordan vet man hva som blir riktig her?

Anonymkode: 33e38...5c4

[Anonym bruker]

Hvis man setter barnas oppvekst først så vet man hva som er riktig. 
 

OM man kommer til at å bryte et forhold er riktig så må det være av andre grunner enn at en ungdomsforelskelse blusser opp - ærlig talt. 

Anonymkode: f769b...036

[Anonym bruker]

Man bryter da ikke opp en familie fordi man er forelsket i barndomskjæresten!

Du har valgt en mann, en snill mann, og stiftet familie med han. Du har det ikke vondt, ingen er slem mot deg, da står du ved det valget du har tatt, og oppdrar barna dine sammen med den mannen.

Du lar ikke barna dine gå gjennom en skilsmisse, ha to hjem, måtte flytte frem og tilbake osv for å realisere den unge forelskelsen altså.

Anonymkode: f7a6b...932

[Anonym bruker]

Nei, vet du hva, det gjør du ikke. En snill mann som du er utrolig glad i? Ungene dine kommer til å mislike deg for resten av livet om du går fra alt det for spenning. 

Anonymkode: 88f55...00d

[Anonym bruker]

Takk. Jeg tar ikke lett på dette. Han andre har vært i livet vårt i mange år. Jeg har hatt følelser for han hele veien.
Jeg setter barna først.Alltid. 
Jeg føler jeg ikke har hatt ei ungdomstid pga oppveksten og jeg har opplevd mye i det som skulle være ungdomstida mi og jeg ble voksen før man burde være det.
Ingen unnskyldning.
Jeg skjønner at det beste for barna er barnefar. Det blir nok den veien det går. Han andre kommer nok alltid til å være i hjertet mitt uansett.

Anonymkode: 33e38...5c4

[Anonym bruker]

Noen blir aldri voksne... 

Anonymkode: da898...b10

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Noen blir aldri voksne... 

Anonymkode: da898...b10

Godt mulig det. Jeg har vært voksen siden barndommen.

Anonymkode: 33e38...5c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk. Jeg tar ikke lett på dette. Han andre har vært i livet vårt i mange år. Jeg har hatt følelser for han hele veien.
Jeg setter barna først.Alltid. 
Jeg føler jeg ikke har hatt ei ungdomstid pga oppveksten og jeg har opplevd mye i det som skulle være ungdomstida mi og jeg ble voksen før man burde være det.
Ingen unnskyldning.
Jeg skjønner at det beste for barna er barnefar. Det blir nok den veien det går. Han andre kommer nok alltid til å være i hjertet mitt uansett.

Anonymkode: 33e38...5c4

Lett å lage seg masse unnskyldninger, men du har satt barn til verden og det at du selv ikke hadde noen god barndom bør gjøre valget enkelt.

Det heter ikke "arvesynd" for ingenting, men du har makten til å bryte det mønsteret og gi dine barn en trygg, god og bekymringsfri barndom.

Anonymkode: f7a6b...932

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Lett å lage seg masse unnskyldninger, men du har satt barn til verden og det at du selv ikke hadde noen god barndom bør gjøre valget enkelt.

Det heter ikke "arvesynd" for ingenting, men du har makten til å bryte det mønsteret og gi dine barn en trygg, god og bekymringsfri barndom.

Anonymkode: f7a6b...932

Helt korrekt. Jeg må velge for barna.

Anonymkode: 33e38...5c4

[Anonym bruker]

Det du har er mye bedre og viktigere enn det du savner. Stol på de rådene du får her inne. Det du savner er mer en fantasi som dukker opp hos de aller fleste etter en tid. Vi ønsker alle alltid litt mer enn det vi allerede har. Ingen enkelt mann kan tilfredsstille dette savnet fullt og helt. Og om noen kan gjøre det, er det utrolig nok, han du allerede har. 

Anonymkode: 59874...1ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det du har er mye bedre og viktigere enn det du savner. Stol på de rådene du får her inne. Det du savner er mer en fantasi som dukker opp hos de aller fleste etter en tid. Vi ønsker alle alltid litt mer enn det vi allerede har. Ingen enkelt mann kan tilfredsstille dette savnet fullt og helt. Og om noen kan gjøre det, er det utrolig nok, han du allerede har. 

Anonymkode: 59874...1ba

Det er er godt poeng.

For om man går fra partneren sin for å få mer lidenskap og forelskelse så mister man noe annet.

Livet med lappeteppefamilier er ikke enkelt, og alle de problemene gjør at det kanskje ikke veier opp når det kommer til stykket. 

Jeg vet om mange som ville valgt annerledes om de fikk valget igjen, bl.a min mor. Hun gikk fra pappa og til en annen mann. Det ble en humpete vei, som stemor til hans to barn, med logistikken med min far, barn i to hjem på begge sider i sitt nye forhold, stebarn som ikke var så kjærlig akkurat og mer sint, egne barn som ikke ble umiddelbart begeistret for hennes nye kjæreste, problematiske ferier osv osv. Hvem hun satt ved siden av i sofaen når roen senket seg om kvelden ble overskygget av hverdagens strev i lappeteppefamilien. 

Selv nå som alle har flyttet hjemmefra og selv stiftet familier ser hun at alt fra besøk, selskaper, julefeiringer, samvær med barnebarn osv nok hadde vært enklere med den opprinnelige mannen.

Hun snakker ikke mye om det, men har sagt at i etterpåklokskapens lys ville hun aldri brutt ut av ekteskapet. 

Anonymkode: f7a6b...932

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

For om man går fra partneren sin for å få mer lidenskap og forelskelse så mister man noe annet.

Ja, man mister mye som man ikke er klar over verdien av, før man har mistet det. Lidenskap og forelskelse er viktig, i realistiske mengder. Og så lenge det er kjærlighet og omtanke i forholdet så burde også lidenskapen være mulig. Den må bare finnes og vekkes. Rutiner og vaner må endres om den skal få ny næring. Det er vanskelig, men med mot og oppfinnsomhet er det mulig. Det er vanen og rutinen som dreper lidenskapen. 

Anonymkode: 59874...1ba

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke din historie, men om en har opplevd vanskelige ting i ung alder så velger en gjerne de tryggeste mennene for å kompensere for noe. Da er det opp til kvinnen å få frem noe mer i sin mann, om hun ønsker det. Hvis ikke kan det bli et ensidig fokus på omsorg og trygghet, fordi din mann har forstått deg slik at det er så viktig for deg. Da blir det kanskje for mye vennskap, på bekostning av lidenskap.
Den lidenskapen du søker i andre er oftest en lidenskap som er i deg, ikke like mye i andre som du kanskje tror er noe spesielt. Du kan godt tenke at det er en spesiell som har vekket din lidenskap, men det er det sjelden. Lidenskapen i deg er kanskje noe du har holdt nede i mange år? Bevisst eller ubevisst. Ofte kan denne lidenskapen bare være en tiltrekkende lyst i deg, en lyst å til å oppleve spenning, noe litt forbudt, en fristelse som veldig ofte er tiltrekkende. At du knytter denne lidenskapen til en person skyldes ofte så opplagte ting som at denne personen har vært nær og tilgjengelig over tid. Da føles det tryggere å kunne tenke i en slik retning, fordi du kjenner vedkommende, det gir deg lov til å rote litt rundt i fantasien. Nærhet senker barrierer og motforestillinger som ellers er naturlig. Kvinner kan lett forelske seg i menn de er vante med, for det gir den tryggheten de trenger. Jeg sier ikke at dette gjelder deg hele veien, men noe kan det være.

Anonymkode: 59874...1ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det er er godt poeng.

For om man går fra partneren sin for å få mer lidenskap og forelskelse så mister man noe annet.

Livet med lappeteppefamilier er ikke enkelt, og alle de problemene gjør at det kanskje ikke veier opp når det kommer til stykket. 

Jeg vet om mange som ville valgt annerledes om de fikk valget igjen, bl.a min mor. Hun gikk fra pappa og til en annen mann. Det ble en humpete vei, som stemor til hans to barn, med logistikken med min far, barn i to hjem på begge sider i sitt nye forhold, stebarn som ikke var så kjærlig akkurat og mer sint, egne barn som ikke ble umiddelbart begeistret for hennes nye kjæreste, problematiske ferier osv osv. Hvem hun satt ved siden av i sofaen når roen senket seg om kvelden ble overskygget av hverdagens strev i lappeteppefamilien. 

Selv nå som alle har flyttet hjemmefra og selv stiftet familier ser hun at alt fra besøk, selskaper, julefeiringer, samvær med barnebarn osv nok hadde vært enklere med den opprinnelige mannen.

Hun snakker ikke mye om det, men har sagt at i etterpåklokskapens lys ville hun aldri brutt ut av ekteskapet. 

Anonymkode: f7a6b...932

Takk for fint svar.Det fikk meg virkelig til å tenke. Trist for mammaen din (og dere) at det ikke ble helt slik hun hadde sett for seg. Dette var egentlig det jeg burde lese nå!

Håper det gikk bra med pappaen din oppi alt. Jeg skal jobbe med meg selv og forholdet. 

Anonymkode: 33e38...5c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg kjenner ikke din historie, men om en har opplevd vanskelige ting i ung alder så velger en gjerne de tryggeste mennene for å kompensere for noe. Da er det opp til kvinnen å få frem noe mer i sin mann, om hun ønsker det. Hvis ikke kan det bli et ensidig fokus på omsorg og trygghet, fordi din mann har forstått deg slik at det er så viktig for deg. Da blir det kanskje for mye vennskap, på bekostning av lidenskap.
Den lidenskapen du søker i andre er oftest en lidenskap som er i deg, ikke like mye i andre som du kanskje tror er noe spesielt. Du kan godt tenke at det er en spesiell som har vekket din lidenskap, men det er det sjelden. Lidenskapen i deg er kanskje noe du har holdt nede i mange år? Bevisst eller ubevisst. Ofte kan denne lidenskapen bare være en tiltrekkende lyst i deg, en lyst å til å oppleve spenning, noe litt forbudt, en fristelse som veldig ofte er tiltrekkende. At du knytter denne lidenskapen til en person skyldes ofte så opplagte ting som at denne personen har vært nær og tilgjengelig over tid. Da føles det tryggere å kunne tenke i en slik retning, fordi du kjenner vedkommende, det gir deg lov til å rote litt rundt i fantasien. Nærhet senker barrierer og motforestillinger som ellers er naturlig. Kvinner kan lett forelske seg i menn de er vante med, for det gir den tryggheten de trenger. Jeg sier ikke at dette gjelder deg hele veien, men noe kan det være.

Anonymkode: 59874...1ba

Takk for svar😊

Jeg har kjent han nesten hele livet mitt den andre mannen.Vi har alltid hatt følelser for hverandre, men livet skjedde med flytting og div. Jeg fant en snill mann som aldri har lagt hånd på meg, han er virkelig et nydelig menneske.Jeg kunne bare ønske det var mer tiltrekning der.Jeg skal jobbe med meg selv og forholdet vårt. Mye rutiner og lite tid til hverandre hjelper ikke på.

Anonymkode: 33e38...5c4

[Anonym bruker]

Jeg lunne skrevet dette.

Lever med en mann som jeg ikke deler noe særlig med. Ingen lidenskap eller sex. Men det går greit. Det er et godt hjem for barna/ungdommen. Men veldig usikker på om vi fortsetter å leve sammen når de om ikke lenge flytter ut.

Jeg har opplevd akkurat det du beskriver med min venn. Vi klarte ikke å holde oss unna hverandre. Det bare eskalerte, og vi var utro. Både med ord og fysisk. Men det blir komplisert. Vi har avsluttet det fordi det er for mange som blir såret. Om vi finner tilbake en gang dersom vi ikke blir værende med ektefellene etter at ungdommen flytter ut, så blir det slik. Men vi kan ikke bryte opp nå. Og vi har komplisert vennskapet. 
 

Så jeg ville tenkt meg veldig godt om. Du setter både familien, vennskapet og samvittigheten på spill. 

Anonymkode: 75b84...07d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 21.8.2025 den 18.40):

Gift, barn,hus,biler osv.

Har vært sammen en «mannsalder «. Aldri vært den store forelskelsen, men utrolig glad i han. 
En annen mann som jeg kjenner godt fra før har tent følelsene mine igjen(de har alltid vært der for han, men livet skjer). Vi er barndomsvenner. 
 

Mannen min er snill og jeg og barna våre har det trygt.Men vi mangler en del på det som har med nærhet å gjøre.
 

Hvordan vet man hva som blir riktig her?

Anonymkode: 33e38...5c4

Det der blåser over.  Og når det går over, blir du sjeleglad for at du ble hos mannen din. 

Det er bare et blaff. 

Finn gnisten igjen med mannen din. Den ligger der. 

Anonymkode: ec0bf...753

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Jeg lunne skrevet dette.

Lever med en mann som jeg ikke deler noe særlig med. Ingen lidenskap eller sex. Men det går greit. Det er et godt hjem for barna/ungdommen. Men veldig usikker på om vi fortsetter å leve sammen når de om ikke lenge flytter ut.

Jeg har opplevd akkurat det du beskriver med min venn. Vi klarte ikke å holde oss unna hverandre. Det bare eskalerte, og vi var utro. Både med ord og fysisk. Men det blir komplisert. Vi har avsluttet det fordi det er for mange som blir såret. Om vi finner tilbake en gang dersom vi ikke blir værende med ektefellene etter at ungdommen flytter ut, så blir det slik. Men vi kan ikke bryte opp nå. Og vi har komplisert vennskapet. 
 

Så jeg ville tenkt meg veldig godt om. Du setter både familien, vennskapet og samvittigheten på spill. 

Anonymkode: 75b84...07d

Trist å høre🥺Vi har gått litt over streken her og samvittigheta gnager.Mannen din vet kanskje ikke om dere?

Det er vanskelig når noe mangler.Jeg heller mot å jobbe med forholdet vi har, da må jeg si ifra til kompisen min på en fin måte…og der sliter jeg også.

Anonymkode: 33e38...5c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det der blåser over.  Og når det går over, blir du sjeleglad for at du ble hos mannen din. 

Det er bare et blaff. 

Finn gnisten igjen med mannen din. Den ligger der. 

Anonymkode: ec0bf...753

Enig, innerst inne tenker jeg også dette.Følelser er vanskelig!🥺

Anonymkode: 33e38...5c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Trist å høre🥺Vi har gått litt over streken her og samvittigheta gnager.Mannen din vet kanskje ikke om dere?

Det er vanskelig når noe mangler.Jeg heller mot å jobbe med forholdet vi har, da må jeg si ifra til kompisen min på en fin måte…og der sliter jeg også.

Anonymkode: 33e38...5c4

Nei, min mann vet ikke noe.

Hadde jeg bare tenkt å meg selv ville jeg gått ut av forholdet og inn i forhold med han andre. Men det ville blitt et komplett kaos de siste par årene barna skal bo hjemme.

Mannen min ville blitt knust, sannsynligvis for ikke å snakke om barna. Det ville ødelagt hele forholdet til barna. Selv om jeg har vært en mamma som har gjort alt for barna gjennom hele oppveksten, så hadde de kanskje bare husket meg for å svikte familien.

Så er spørsmålet hvordan det ville blitt å ha en lappeteppefamilie når utgangspunktet for det er svik på begge sider.

Det er ingen mulighet for at dette ville gått bra. Og vi kan ikke fortsette å leve et dobbeltliv. 

Anonymkode: 75b84...07d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Nei, min mann vet ikke noe.

Hadde jeg bare tenkt å meg selv ville jeg gått ut av forholdet og inn i forhold med han andre. Men det ville blitt et komplett kaos de siste par årene barna skal bo hjemme.

Mannen min ville blitt knust, sannsynligvis for ikke å snakke om barna. Det ville ødelagt hele forholdet til barna. Selv om jeg har vært en mamma som har gjort alt for barna gjennom hele oppveksten, så hadde de kanskje bare husket meg for å svikte familien.

Så er spørsmålet hvordan det ville blitt å ha en lappeteppefamilie når utgangspunktet for det er svik på begge sider.

Det er ingen mulighet for at dette ville gått bra. Og vi kan ikke fortsette å leve et dobbeltliv. 

Anonymkode: 75b84...07d

Du er sterk!For en fin mamma du er🥹💕

Lappeteppefamilie er ikke det enkleste nei. Dobbeltliv er heller ikke enkelt🥹
Hva gjør man ikke for familien?Man setter de først alltid, selv om det går utover eget liv og lykke.

 

Anonymkode: 33e38...5c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Du er sterk!For en fin mamma du er🥹💕

Lappeteppefamilie er ikke det enkleste nei. Dobbeltliv er heller ikke enkelt🥹
Hva gjør man ikke for familien?Man setter de først alltid, selv om det går utover eget liv og lykke.

 

Anonymkode: 33e38...5c4

Det var hyggelige ord.

Jeg føler meg som verdens verste mor som ikke klarte å holde igjen i første omgang.

 

Anonymkode: 75b84...07d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Det var hyggelige ord.

Jeg føler meg som verdens verste mor som ikke klarte å holde igjen i første omgang.

 

Anonymkode: 75b84...07d

Man er bare mennesker med følelser og behov.Ikke for å rettferdiggjøre noe, men det har ingenting med din rolle som mamma å gjøre. Du er en skikkelig fin mamma som setter barna dine først. Du har jo valgt å fremdeles være samlet som familie, selv om dine behov ikke blir dekket.

Anonymkode: 33e38...5c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Man er bare mennesker med følelser og behov.Ikke for å rettferdiggjøre noe, men det har ingenting med din rolle som mamma å gjøre. Du er en skikkelig fin mamma som setter barna dine først. Du har jo valgt å fremdeles være samlet som familie, selv om dine behov ikke blir dekket.

Anonymkode: 33e38...5c4

❤️

Anonymkode: 75b84...07d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 22.8.2025 den 7.36):

Godt mulig det. Jeg har vært voksen siden barndommen.

Anonymkode: 33e38...5c4

Nei, det har du ikke...

Anonymkode: da898...b10