Skal man ikke ha et liv utenom jobb?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det er helt sikker mange. Selv har jeg hatt en deltidsjobb på et avsitrykkeri der jobben min besto i å sortere og pakke aviser som skulle ut i butikk. Det var ikke veldig kognitivt krevende (så lenge man kan telle), ikke måtte jeg bruke energi på andre mennesker (jobbet alene) og jeg hadde ikke høyt tidspress (jeg var ferdig på jobb når alle avisene var telt og pakket).  
 

På jobben min har vi en som har ansvar for å bestille rekvisita og holde styr på ulike serviceavtaler. Det er nok heller ikke spesielt kognitivt krevende, og det krever ikke særlig samhandling.

Ei venninne av meg jobber på lager, hun er heller ikke spesielt sliten etter jobb eller føler seg i ferd med å møte veggen pga tankekjør over tunge ansvarsoppgaver. Og dette er bare noen eksempler. Men du vil sikker krangle på dette og påstå at det ikke finnes jobber som er enklere enn andre?

Og jada. Jeg er helt klar over at enkelte jobber kan være fysisk krevende selv om de ikke er mentalt krevende. Men mange takler jo ikke jobben sin fordi ansvaret blir så stort at det er det mentale, og ikke det fysiske, som knekker dem.

Anonymkode: 47f2a...21f

Her handler det ikke om at det tøft å jobbe med barna, men systemet som svikter dem. 
Jeg har jobbet i flere andre mindre krevende jobber, hatt samme utfall da, men er først de siste 3 årene hvor kroppen har jevnt gått ned for telling, til den like etter jul bare kollapset. 
med kollapset mener jeg at jeg klarte knapt å gå fra et rom til ett annet. Jeg spiste mat i sengen fordi jeg ikke orket å sitte eller høre lyder/se andre mennesker. 
 

ts

Anonymkode: 52297...da3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 21.8.2025 den 20.07):

Det er litt spesielt at vi som samfunn ser ned på folk som jobber i ytker som innebærer lite ansvar, mye rutineoppgaver og lav utdanning, samtidig som en stor del av befolkningen går på trygd fordi det ble «for mye» med jobb. Kanskje flere, spesielt de med dårlig kapasitet. ikke skulle sikte så høyt i arbeidslivet, men sikte på en «enklere» jobb som ikke krever så mye kognitivt sett.

Anonymkode: 47f2a...21f

Jeg har fått mer og mer sansen for enkle jobber nå som jeg er eldre og klokere. Har selv master og etterutdanning osv. men, nesten ikke noe er mer tilfredsstillende enn å jobbe med hendene, skape noe, se et resultat og være med mennesker man trives med som ikke konkurrerer eller har satt på seg en maske. Kjenner flere som har litt for store sko og tryner. Staten betaler mens de opprettholder en fasade på papiret. Hun ene var leder i et konsern. Problemet var at hun ikke fikk jobber lavere enn sitt nivå, så tror hun måtte innfinne seg med å være «der oppe»

Anonymkode: 1a0c0...c39

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Du får tåle å få hersketeknikker i retur med dine hjelpeløse «for noe tull, du aner ikke hva du snakker om». Hvis du ikke mener at type yrke har sammenheng med en arbeidstakers kapasitet så får du bare mene det.

Anonymkode: 47f2a...21f

Nå deiver du med stråmannsargumentasjon, og du evner fremdeles ikke å skille mellom midlertidig nedsatt kapasitet og varig.

Folk har vanligvis valgt yrket de har fordi de hadde både motivasjon, arbeidskapasitet og kompetanse til å beherske det før de ble syke. Det var også slik de fikk jobben.

For noen med nedsatt kapasitet vil kortere arbeidsdager eller annen tilrettelegging være nok til at de fungerer bra nok.

For noen med nedsatt kapasitet vil et fysisk yrke gjøre helsen verre.

For noen med nedsatt kapasitet vil multitasking gjøre helsen verre.

For noen med nedsatt kapasitet vil oppgaver som krever høy grad av nøyaktighet kreve mer enn de klarer.

For noen med nedsatt kapasitet vil oppgaver som krever mye emosjonelt ikke fungere.

 

 

 

Anonymkode: 45780...d1d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Jobber med høye emosjonelle krav, høyt tidspress og stort arbeidspress jobber doms tår for det høyeste sykefraværet knyttet til lettere psykiske plager og lettere muskelplager (fordi disse henger sammen).

Tåler du stress og emosjonelle krav dårlig bør du sikte deg inn på jobber som er mer rutinepreget, hvor du ikke alene er ansvarlig for gjennomføringen av oppgavene (dine oppgaver er ferdig når du går hjem for dagen), hvor du har fast arbeidstid osv. 

 

Anonymkode: 6939c...48f

Så jeg burde forutsett for 25 år siden at jeg kom til å gå på en mental smell 25 år seinere? Da skulle jeg beholdt vaskejobben og ikke utdannet meg. Det hadde væet billigere for samfunnet at jeg hadde tjent 60-65% av den lønna jeg har nå. Jeg burde droppet videreutdanninga, i tilfelle jeg skulle gå på en smell. Da burde du heller gitt de gode rådene dine til min eksmann som gikk bak ryggen min og utnyttet meg over mange år. Mens jeg gjorde mitt beste for å holde familien samlet, levde han tidenes dobbeltliv på flere områder. Sorry, jeg burde tenkt på det. Unnskyld.

Jeg er egentlig en veldig robust person, har stått i mye. Har kjempa hele veien for å komme meg på jobb.

Jeg tar imot mine aap, enn så lenge. Med store forhåpninger om at jeg innen rimelig tid, og etter 3-4 år har levert mitt siste. Hurra for arbeidsgiver, NAV, fastlege, rehabilitering, venner, kolleger osv som alle har bidratt til at min helse kommer seg. Sakte, sakte, men likevel.

Anonymkode: 77374...736

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Tvilsomt. Mykoplasma er ikke virus.

Anonymkode: 45780...d1d

Det er ikke bare virus som trigger ME.

De har vel funnet ganske tydelige svar i genene på at sjansen for å utvikle ME er arvelig, og de som utvikler det har gjerne en stor belastning på immunforsvaret også skjer det en "feil" så man aldri blir helt frisk igjen. Immunreaksjonene fortsetter, selv om man egentlig er frisk. 

Mange utvikler det etter kyssesyken, og man har sett mange av de samme reaksjonene i kroppen til de som har long-covid.

Men det er mulig å utvikle etter andre sykdommer også, det som er fellesnevneren er en overbelasning på innumforsvaret og at man ikke kommer til hektene igjen. Jeg kjenner ei som fikk influensa som høygravid, det utviklet seg til lungebetennelse og hun lå på sykehuset med intravenøs antibiotika og pustehjelp helt til det ble tatt et hastekeisersnitt. Hun ble aldri frisk igjen og endte med diagnosen ME. Det var totalbelastningen på kroppen/immunforsvaret som var utløsende faktor, og jeg mener hun sa legen på sykehuset hadde sagt at over 80% av de som fikk ME fikk det etter en innfeksjon, men man kan jo ha bakterielle innfeksjoner også?

Anonymkode: 86116...12e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Jøss. Litt hissig i dag? Du må lese det jeg skriver, og ikke la følelsene løpe av med deg. Jeg har ikke sagt et ord om hvilke typer jobber som fører til flest uføre. Noe som for øvrig er salg- og serviceyrker. Det jeg sier er at alle ikke har like høy kapasitet som andre, og at folk med lav kapasitet kanskje bør sikte mot mindre kognitivt krevende yrker. Fornærmet det deg?

Anonymkode: 47f2a...21f

Så lenge du klarer å lire av deg at nav skal være forbeholdt dem med ordentlig sykdom mister du all troverdighet om at du har det minste peiling på hva du snakker om. Noe du forsåvidt understreker med de tafatte forsøkene på hersketeknikk. 

Anonymkode: aa8a8...5a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Så jeg burde forutsett for 25 år siden at jeg kom til å gå på en mental smell 25 år seinere? Da skulle jeg beholdt vaskejobben og ikke utdannet meg. Det hadde væet billigere for samfunnet at jeg hadde tjent 60-65% av den lønna jeg har nå. Jeg burde droppet videreutdanninga, i tilfelle jeg skulle gå på en smell. Da burde du heller gitt de gode rådene dine til min eksmann som gikk bak ryggen min og utnyttet meg over mange år. Mens jeg gjorde mitt beste for å holde familien samlet, levde han tidenes dobbeltliv på flere områder. Sorry, jeg burde tenkt på det. Unnskyld.

Jeg er egentlig en veldig robust person, har stått i mye. Har kjempa hele veien for å komme meg på jobb.

Jeg tar imot mine aap, enn så lenge. Med store forhåpninger om at jeg innen rimelig tid, og etter 3-4 år har levert mitt siste. Hurra for arbeidsgiver, NAV, fastlege, rehabilitering, venner, kolleger osv som alle har bidratt til at min helse kommer seg. Sakte, sakte, men likevel.

Anonymkode: 77374...736

Hva var dette for et sammensurium av vås som svar på mitt innlegg? I alle dager. Les det jeg skrev en gang til, uten vrangbrillene på.

Anonymkode: 47f2a...21f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Nå deiver du med stråmannsargumentasjon, og du evner fremdeles ikke å skille mellom midlertidig nedsatt kapasitet og varig.

Folk har vanligvis valgt yrket de har fordi de hadde både motivasjon, arbeidskapasitet og kompetanse til å beherske det før de ble syke. Det var også slik de fikk jobben.

For noen med nedsatt kapasitet vil kortere arbeidsdager eller annen tilrettelegging være nok til at de fungerer bra nok.

For noen med nedsatt kapasitet vil et fysisk yrke gjøre helsen verre.

For noen med nedsatt kapasitet vil multitasking gjøre helsen verre.

For noen med nedsatt kapasitet vil oppgaver som krever høy grad av nøyaktighet kreve mer enn de klarer.

For noen med nedsatt kapasitet vil oppgaver som krever mye emosjonelt ikke fungere.

 

 

 

Anonymkode: 45780...d1d

Men nå har da vel jeg heller aldri påstått at det ikke eksisterer et skille mellom midlertidig og nedsatt kapasitet? Det er jo du som finner opp ting her. Helt uavhengig av om den nedsatte kapasiteten er der i utgangspunktet, eller om den kommer som resultat av sykdom, livssituasjon eller annet, så er der jo helt tydelig at mange mennesker har for lav kapasitet, varig eller midlertidig, for jobben de er ansatt i. Folk møter veggen BLANT ANNET på grunn av høye krav på jobb. Og DA er mitt poeng at, i stedet for å slite seg ut og bli ufør, så bør man heller sikte seg inn mot jobber som ikke er så krevende FOR DEM.

Anonymkode: 47f2a...21f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Men nå har da vel jeg heller aldri påstått at det ikke eksisterer et skille mellom midlertidig og nedsatt kapasitet? Det er jo du som finner opp ting her. Helt uavhengig av om den nedsatte kapasiteten er der i utgangspunktet, eller om den kommer som resultat av sykdom, livssituasjon eller annet, så er der jo helt tydelig at mange mennesker har for lav kapasitet, varig eller midlertidig, for jobben de er ansatt i. Folk møter veggen BLANT ANNET på grunn av høye krav på jobb. Og DA er mitt poeng at, i stedet for å slite seg ut og bli ufør, så bør man heller sikte seg inn mot jobber som ikke er så krevende FOR DEM.

Anonymkode: 47f2a...21f

Du snakker som om du kommer med helt nye tanker. 

Anonymkode: aa8a8...5a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du snakker som om du kommer med helt nye tanker. 

Anonymkode: aa8a8...5a4

Skulle dette være et svar, et angrep, eller hva…? Tror du helt oppriktig at jeg tror ingen andre enn meg på noe tidspunkt i historien har hatt samme tanker som meg, eller er du bare enda en fornærma dib-bruker som føler for å klore litt bare fordi du ikke liker det jeg skriver?

Anonymkode: 47f2a...21f