Anonym bruker Skrevet 19. august #1 Skrevet 19. august Jeg er en godt voksen kvinne med en mor som har hatt så høy moral at det grenser til selvdestruktivt. Hun satte alltid jobb og barn foran selg selv. Jeg har et barn som i går hadde 39,9 i feber ved legging, som tok 2 timer pga. plager barnet hadde. For meg var det en selvfølge å bli hjemme med barnet mitt i dag, som ikke hadde matlyst i dag heller. Etter en samtale med henne som egentlig handlet om noe annet, mener hun at barnet ser friskt ut ( ser på videocall) og mener jeg skal levere barnet i barnehagen og dra på jobb ( for tenk hva slags konsekvenser det kan ha for meg som nyansatt). Så satt jeg der og kjente med en gang på ambivalente følelser og en redsel for konsekvensene. Hele dagen gikk i dass. Jeg har hatt så mange problemer med selvfølelsen gjennom livet, og mye av dette handler om samvittigheten. Jeg har strukket meg så langt for å etterstrebe det korrekte at jeg knapt vet hvem jeg er og hva jeg egentlig vil. Alt har handlet om hvordan de rundt ser meg. Å være hjemme med et sykt barn, til og med det, skal være et valg jeg tar der hvordan andre ser meg skal veie like tyngt som mitt barns helse. Samtidig ser jeg andre gjør det de liker, lever ut drømmer, tar noen snarveier og gjør det de selv mener er riktig for seg. Hvordan bryte med dette? Andre som har det sånn? Anonymkode: 52282...1c5
Anonym bruker Skrevet 19. august #2 Skrevet 19. august Jeg vil snu litt på det; du bryter allerede med det. I dag har du gjort det riktige for barnet ditt på tross av at du er indoktrinert med skam og tanken om at fasade er viktigst. Om 30 år vil barnet ditt gjøre det samme uten å tenke eller føle det du sliter med nå, for du klarer å ikke overføre det til neste generasjon. Det stopper med deg, du er en god mor. Om du har tid og råd tenker jeg psykolog for å bearbeide. Anonymkode: 968af...b86
oslofrk Skrevet 19. august #3 Skrevet 19. august Jeg kjenner meg igjen og er ikke i tvil om at min mors selvoppofrelse ifht jobb har gjort det veldig vanskelig for meg å stole på mine egne behov. Etter mye jobbing med meg selv har jeg kommet frem til følgende: hva ville jeg ønsket/trengt om jeg var barn. Det hjelper meg i tilsvarende situasjoner ♥️
Anonym bruker Skrevet 19. august #4 Skrevet 19. august Tenker du trenger hjelp til å bearbeide dette hos en psykolog. Ta kontakt med fastlegen og be om henvisning. Anonymkode: 07cb6...90d
Anonym bruker Skrevet 19. august #5 Skrevet 19. august Kunne ikke far blitt hjemme med sykt barn? Enig med din mor i at det er litt dumt å bli hjemme som nyansatt, med mindre det er helt nødvendig. Anonymkode: 34ea6...2dc
ulenissen Skrevet 19. august #6 Skrevet 19. august Anonym bruker skrev (1 time siden): Kunne ikke far blitt hjemme med sykt barn? Enig med din mor i at det er litt dumt å bli hjemme som nyansatt, med mindre det er helt nødvendig. Anonymkode: 34ea6...2dc Går utifra at hun er alene med barnet siden far ikke var hjemme når hun er nyansatt. Og man leverer ikke syke barn i barnehagen, da er det helt nødvendig å bli hjemme med dem.
Anonym bruker Skrevet 19. august #7 Skrevet 19. august Anonym bruker skrev (1 time siden): Kunne ikke far blitt hjemme med sykt barn? Enig med din mor i at det er litt dumt å bli hjemme som nyansatt, med mindre det er helt nødvendig. Anonymkode: 34ea6...2dc ☝🏻 Anonymkode: e72da...e11
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå