Hvorfor er det slik? Noen andre som har venner som gjør dette?

[Anonym bruker]

Jeg har en venninnegjeng jeg omgås jevnlig med. Vi er fire stykker som har barn på samme alder. Noen har mange barn, mens jeg har to. Vi deler mye med hverandre, og lufter både frustrasjoner og gir hverandre råd. Jeg har merket meg at det alltid er en som får merkelig mye omsorg og omtanke. Hun har ikke spesielt store utfordringer sånn i forhold til det jeg har delt. Jeg har opplevd selvmordsforsøk og rus hos det ene barnet mitt. Hun har opplevd problemer med skolen i forhold til sine, at ikke alle ungene har brydd seg like mye om skolegang. Jeg tror ikke de vet at mitt barn nesten aldri var på skolen, for på ett tidspunkt så orket jeg ikke være blant folk eller prate om det som skjedde hos oss. Det ble for vanskelig og for stort. Jeg vet også at det er så voldsomt, at de ikke kan relatere til mitt at jeg nok ikke har snakket helt åpent om absolutt alt. 

Kort fortalt, jeg opplever at deres problemer er veldig overkommelige i forhold til det jeg har strevd med angående mitt barn. Jeg har fortalt mye, men ikke alt. Og alt jeg har fortalt, er myyyye verre enn det de har delt om sine barn. Så - hun ene venninnen min har nå opptil flere ganger ringt til meg for å snakke om vår felles venninne, som hun har så vondt av, for hun har så store utfordringer. Hun spør om vi skal gjøre noe for henne. Jeg har vært forståelsesfull og raus, og sagt at vi kan jo hjelpe henne til å belyse mulighetene hun har i forhold til sykemelding eller andre ting hvis hun må ta en time-out. Hun sier at hun ikke tror hun vil sykemelde seg, for hun er for stolt til det. Ja, da må vi hjelpe henne da fortsetter hun. 

Jeg fikk en ny telefon senest igår, der venninnen min var bekymret for vår felles venninne. Jeg kjente jeg ble sint rett og slett, men prøvde så godt jeg kunne å holde det inne. Men jeg fikk svart at nå er det ikke bare hun som strever med sine barn, vi har alle vårt. Og om hun fortsatt velger å jobbe fullt, så er det jo hennes business. Jeg har ikke overskudd til å råde henne til noe som helst. Min venninne ble litt taus, og sa at hun forstod men at hun var så bekymret for henne. 

Hvorfor er det ingen som gir meg slike tilbakemeldinger? De vet at mitt barn har sitt maks, men jeg får liksom bare "ja det er ikke lett" fra dem. Jeg vet at høres misunnelig og bitter ut, og kanskje jeg er litt det. Jeg er bare lei av å skulle bry meg så veldig mye om andres ve og vel, og aldri få noe tilbake. 

Andre som har det sånn? 

Anonymkode: 1e25a...201

[Anonym bruker]

De har nok sett at du har taklet situasjonen du har vært i. Din venninne har nok ikke taklet sin situasjon like bra, og derfor blir de mer bekymret for henne. Om du ønsker mer støtte fra de, må du kommunisere det. 

Anonymkode: 9c6e4...a4e

[Anonym bruker]

Også vet jo ikke du hva de andre sier til hverandre når du ikke er der....

Disse telefonene og samtalene skjer jo også uten at hun det gjelder hører det.

De ser også at du har stått i det og taklet det, at de ber deg om støtte og råd kan bety at de beundrer din styrke og oppriktig tror du kan hjelpe.

Om du aldri viser deg svak får du ikke samme støtten kanskje. Hva med å si rett ut at du er fryktelig sliten av alt sammen og trenger en klem?

Anonymkode: a286f...676

[Anonym bruker]

Jo jeg har jo tenkt den tanken jeg også, men samtidig så har jeg sittet og grått foran dem. Så jeg har jo vist meg svak. 

Anonymkode: 1e25a...201

[Anonym bruker]

De bare bryr seg mer om hun andre, tror jeg desverre,

Anonymkode: c0013...5fb

[Anonym bruker]

Det kan være flere grunner. Forholdet dere imellom. Har dere to ulike "roller" i vennegruppen? Blir du sett på som en sterk som fikser det selv? Ber du om hjelp? Tilbyr du hjelp? Og hvordan er situasjonen med hun andre?

At du ikke hører noe, betyr ikke at de andre ikke er bekymret for deg. Det kan ha foregått samtaler på lik linje som telefonen du fikk, mellom de andre på dine vegne.

Det kan hende at dine problemer har vært så store og skremmende for dem, at de ikke vet hvordan de skal gripe det an og hjelpe. Det er lettere å ta tak i og gi råd rundt litt uenigheter rundt skolen, fordi det problemet blir mer konkret, og de har kanskje egne erfaringer å spille på. Rus og selvmordsforsøk kommer i en helt annen kategori, hvor man blir litt maktesløs i møtet med alvoret. Mange som opplever dødsfall rett på, kan også erfare at nære personer unngår det og trekker seg unna. Ofte er dette fordi man ikke har verktøy til å hjelpe. Ikke ta deg nær av det, men be om konkret hjelp og råd fra dem om du trenger det, for det gir de sikkert mer enn gjerne.

Stor klem❤️ Du fortjener ikke det du står i, og jeg håper det løser seg for dere!

 

Anonymkode: 9aa1b...e99

[Anonym bruker]

Det som er litt rart, er at denne venninnen som min venninne er så bekymret for, er ei som alltid framstår som sterk og som sjelden viser seg svak. Så hun er ikke en stakkarslig dame sånn sett....

Anonymkode: 1e25a...201

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en venninnegjeng jeg omgås jevnlig med. Vi er fire stykker som har barn på samme alder. Noen har mange barn, mens jeg har to. Vi deler mye med hverandre, og lufter både frustrasjoner og gir hverandre råd. Jeg har merket meg at det alltid er en som får merkelig mye omsorg og omtanke. Hun har ikke spesielt store utfordringer sånn i forhold til det jeg har delt. Jeg har opplevd selvmordsforsøk og rus hos det ene barnet mitt. Hun har opplevd problemer med skolen i forhold til sine, at ikke alle ungene har brydd seg like mye om skolegang. Jeg tror ikke de vet at mitt barn nesten aldri var på skolen, for på ett tidspunkt så orket jeg ikke være blant folk eller prate om det som skjedde hos oss. Det ble for vanskelig og for stort. Jeg vet også at det er så voldsomt, at de ikke kan relatere til mitt at jeg nok ikke har snakket helt åpent om absolutt alt. 

Kort fortalt, jeg opplever at deres problemer er veldig overkommelige i forhold til det jeg har strevd med angående mitt barn. Jeg har fortalt mye, men ikke alt. Og alt jeg har fortalt, er myyyye verre enn det de har delt om sine barn. Så - hun ene venninnen min har nå opptil flere ganger ringt til meg for å snakke om vår felles venninne, som hun har så vondt av, for hun har så store utfordringer. Hun spør om vi skal gjøre noe for henne. Jeg har vært forståelsesfull og raus, og sagt at vi kan jo hjelpe henne til å belyse mulighetene hun har i forhold til sykemelding eller andre ting hvis hun må ta en time-out. Hun sier at hun ikke tror hun vil sykemelde seg, for hun er for stolt til det. Ja, da må vi hjelpe henne da fortsetter hun. 

Jeg fikk en ny telefon senest igår, der venninnen min var bekymret for vår felles venninne. Jeg kjente jeg ble sint rett og slett, men prøvde så godt jeg kunne å holde det inne. Men jeg fikk svart at nå er det ikke bare hun som strever med sine barn, vi har alle vårt. Og om hun fortsatt velger å jobbe fullt, så er det jo hennes business. Jeg har ikke overskudd til å råde henne til noe som helst. Min venninne ble litt taus, og sa at hun forstod men at hun var så bekymret for henne. 

Hvorfor er det ingen som gir meg slike tilbakemeldinger? De vet at mitt barn har sitt maks, men jeg får liksom bare "ja det er ikke lett" fra dem. Jeg vet at høres misunnelig og bitter ut, og kanskje jeg er litt det. Jeg er bare lei av å skulle bry meg så veldig mye om andres ve og vel, og aldri få noe tilbake. 

Andre som har det sånn? 

Anonymkode: 1e25a...201

Men hvorfor tror du at DE har delt alt?

Anonymkode: c4997...d71

[Anonym bruker]

Tenker alle må bli sett. Jeg har utfordringer med mitt barn, men venninnen min har det alltid tusen ganger verre med sitt. Jeg har støttet henne mye, men når jeg forteller om vår situasjon «taper jeg alltid» da hun stopper meg og forteller at hun har det verre. Det må være rom for alle. Har jeg hodepine en dag så har hun spydd i ei uke med migreneanfall. 
når det blir mye slik er det lett at man trekker seg unna. Sier ikke at du er der. 
Men det kan virke som at du framstår sterkere enn hun andre. Eller at hun andre er mer populær i gruppa 

Anonymkode: 7b030...946

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men hvorfor tror du at DE har delt alt?

Anonymkode: c4997...d71

Det vet jeg jo såklart ikke med sikkerhet. Men ut fra det som er delt, så er dette bakgrunn for bekymringen og medfølelsen fra vår felles venninne. Og det er ikke alvorlige problemer hun har kommet med. 

Anonymkode: 1e25a...201

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Tenker alle må bli sett. Jeg har utfordringer med mitt barn, men venninnen min har det alltid tusen ganger verre med sitt. Jeg har støttet henne mye, men når jeg forteller om vår situasjon «taper jeg alltid» da hun stopper meg og forteller at hun har det verre. Det må være rom for alle. Har jeg hodepine en dag så har hun spydd i ei uke med migreneanfall. 
når det blir mye slik er det lett at man trekker seg unna. Sier ikke at du er der. 
Men det kan virke som at du framstår sterkere enn hun andre. Eller at hun andre er mer populær i gruppa 

Anonymkode: 7b030...946

Jeg har som sagt, aldri sagt det mest graverende med mitt barn. Men nok til at jeg overgår alle de andre tilsammen. Jeg har aldri toppet noen av de historiene de andre har kommet med. Aldri sagt noe om mitt barn etter at de andre har snakket om sitt og deres problemer. Jeg vet ikke om de tror jeg er sterk, men jeg kanskje så vant til å måtte håndtere ekstreme situasjoner at jeg snakker om ganske alvorlige ting uten å virke så berørt? 

Anonymkode: 1e25a...201

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

De bare bryr seg mer om hun andre, tror jeg desverre,

Anonymkode: c0013...5fb

Ja, tror bare de liker henne bedre... 

Anonymkode: 84cab...9ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Ja, tror bare de liker henne bedre... 

Anonymkode: 84cab...9ae

Ja det er sikkert noe sånt. 

Anonymkode: 1e25a...201

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Ja det er sikkert noe sånt. 

Anonymkode: 1e25a...201

Men det er ikke greit. 

Anonymkode: 84cab...9ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Men det er ikke greit. 

Anonymkode: 84cab...9ae

Nei men hva kan jeg egentlig gjøre med det? 

Anonymkode: 1e25a...201

[Sommerkroppen 2029]

Det er ikke sikkert at de liker henne mer enn deg. Men det kan jo være at denne venninnen de snakker om, ikke er så sterk som du tror? 

[Anonym bruker]

Ut fra det du beskriver så har du delt myyye og grått foran disse og du har myyye verre ting enn henne, mens hun er sterk og deler ikke så mye og sykmelder seg ikke.

Altså at du er den som viser sårbarhet og hun er den som viser stolthet og skal klare seg selv. Så mitt inntrykk er at de føler du har fått din dose omsorg, mens hun ikke har det. Og dermed, at flere av dere over her tar feil, i at du bør vise deg enda mer svak og sårbar.

Jeg tror det motsatte, jeg tror du henger mye av dine ting på disse menneskene allerede, kanskje til og med litt for mye. 

Anonymkode: 9f8a9...838

[Anonym bruker]

Har en venninne som er sykemeldt i månedsvis fordi det var mye for henne. Sykt provoserende at hun får penger fra nav og at jeg indirekte betaler av min lønn til henne når hun også har fullt overkommelige problemer. Den eneste forskjellen er at jeg tror jeg må stå i livets kamper mens hun lakker negler, drikker latte mens hun finner nye måter å få stønader. Må da være flaut å fortelle om alle problemene når jeg alltid har opplevd det samme eller verre uten å sykemeldes for det. Noen er selvsentrerte og kjenner alt for godt etter

Anonymkode: 165cf...0b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ut fra det du beskriver så har du delt myyye og grått foran disse og du har myyye verre ting enn henne, mens hun er sterk og deler ikke så mye og sykmelder seg ikke.

Altså at du er den som viser sårbarhet og hun er den som viser stolthet og skal klare seg selv. Så mitt inntrykk er at de føler du har fått din dose omsorg, mens hun ikke har det. Og dermed, at flere av dere over her tar feil, i at du bør vise deg enda mer svak og sårbar.

Jeg tror det motsatte, jeg tror du henger mye av dine ting på disse menneskene allerede, kanskje til og med litt for mye. 

Anonymkode: 9f8a9...838

Jeg har ikke delt de verste tingene nei, og jeg har heller ikke grått mer enn de andre. Jeg vil absolutt ikke si at jeg har hengt mye på dem. 

Anonymkode: 1e25a...201

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Har en venninne som er sykemeldt i månedsvis fordi det var mye for henne. Sykt provoserende at hun får penger fra nav og at jeg indirekte betaler av min lønn til henne når hun også har fullt overkommelige problemer. Den eneste forskjellen er at jeg tror jeg må stå i livets kamper mens hun lakker negler, drikker latte mens hun finner nye måter å få stønader. Må da være flaut å fortelle om alle problemene når jeg alltid har opplevd det samme eller verre uten å sykemeldes for det. Noen er selvsentrerte og kjenner alt for godt etter

Anonymkode: 165cf...0b6

Er du legen / behandleren hennes?  

Anonymkode: 2c405...8c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Jeg har ikke delt de verste tingene nei, og jeg har heller ikke grått mer enn de andre. Jeg vil absolutt ikke si at jeg har hengt mye på dem. 

Anonymkode: 1e25a...201

Du spurte, jeg svarte. 

Anonymkode: 9f8a9...838

[Anonym bruker]

Noen tar plass, andre gir plass. Vi har også en slik sammensetning, hvor noen få tar mye plass. Hvis en opplever noe kritikkverdig på jobb, drar de frem noe som skjedde for 20 år siden, som på ingen måte står i samsvar eller kan sammenlignes. De gir ikke andre rom, for de er så opptatt av hva som skjer dem selv. 
 

Noen tar ikke plass, slik som du. Utfordringene du står i er også langt utover hva andre kan løse, det er ikke lett å hjelpe noen som hverken ber om hjelp eller har utfordringer hvor de fleste kommer til kort. Jeg tror du selv kommer best ut med å bare akseptere at så lenge du ikke krever plass, så vil du heller ikke få den. Kanskje du er en av de som heller må jobbe med å sette grenser for din egen del. 

Anonymkode: 3d0f3...c85