Er så ekstremt lei meg

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har vært sammen i snart 14 år, og han har forandret seg en del etter han startet i ny jobb i fjor. Da har han møtt yngre kollegaer som er single. De spør han ofte om han vil bli med å gå ut på byen osv. I løpet av dette året har han gått mer ut på byen enn det han har gjort hele forholdet vårt. Han sender plutselig mye felles snap og dagsord på snapen noe han heller aldri har gjort før. Han kjøper dyre klær og bryr seg om hvordan han ser ut nå plutselig. Når jeg gir beskjed om at jeg synest ikke at det er greit at han skal farte ut på byen hele tiden og drikke seg drita så blir han sur på meg. Forstår ikke problemet og mener at han må få gå ut og ikke bli holdt hjemme. Dette sårer meg ekstremt mye at han mener jeg kveler han for at jeg ikke liker at mannen min plutselig har forandret seg til noe han ikke har vært før, og at jeg skal bare godta å se forholdet går nedover. Føler jeg er den eneste som kjemper for oss, og føler jeg blir sett som en plage heller. Han blir sint også når jeg uttrykker mine følelser og kjefter for meg og mener at jeg må slutte å lage så mye drama osv. dette gjør nå at jeg føler jeg ikke kan være åpen mot han lengre, redd for å bli kjeftet på isdedenfor. Jeg er bare så ekstremt lei meg og har grått i hele kveld, mens han er ute å drikker. Han blir 40 i år og føler at jeg er bare i veien for han. Ikke har han sendt mld til meg heller som han pleier å gjør når han er ute når han vet at jeg ble lei meg når han gikk ut. Jeg vet ikke hva jeg skal gjør lengre

Anonymkode: 40ba0...a11

[Anonym bruker]

Han er midt i 40 års krisa, og det er en grunn til at mange forhold går til helvete i denne perioden.

Jeg er litt eldre enn deg, og det var flere av våre venner som ble skilt i begynnelsen av 40 årene 

Det er en kombinasjon av flere ting, ungene blir eldre og trenger oss ikke på samme måte lenger, hormonene i kroppen endrer seg og det merker man både fysisk og psykisk, samtidig som man begynner å tenke "Var dette alt?" og får det travelt med å oppleve alt man har drømt om før man blir for gammel.

Noen kjøper raske biler, noen hopper i fallskjerm, noen tar lappen på motorsykkel, noen bytter jobb og noen bytter ut kona. Det er mange måter å håndtere denne fasen på, noen er gode og noen helt elendige.

Det som er helt sikkert er at for å overleve denne perioden som par må man finne en balanse mellom å være litt raus med hverandre og å ta hensyn til hverandre.

Mannen din har kanskje sin mest utfordrende periode akkurat nå og har gått inn i en egoistisk boble som er veldig lite sjarmerende, men dere må faktisk snakke sammen, og det uten at du skal angripe han eller gå inn i en offerrolle. 

Du må lytte til han, og han må lytte til deg. Snart kommer din mest utfordrende periode med overgangsalderen og dere trenger hverandre, trenger å heie på hverandre, ikke rive hverandre ned.

Høres ikke ut som mannen din forstår dette akkurat nå? Men snakk sammen i fredstid, prøv å bli enige om hvordan dere skal leve livene deres nå som ungene vokser til og dere er midt i livet.

 

Anonymkode: 1e6ff...970

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Han er midt i 40 års krisa, og det er en grunn til at mange forhold går til helvete i denne perioden.

Jeg er litt eldre enn deg, og det var flere av våre venner som ble skilt i begynnelsen av 40 årene 

Det er en kombinasjon av flere ting, ungene blir eldre og trenger oss ikke på samme måte lenger, hormonene i kroppen endrer seg og det merker man både fysisk og psykisk, samtidig som man begynner å tenke "Var dette alt?" og får det travelt med å oppleve alt man har drømt om før man blir for gammel.

Noen kjøper raske biler, noen hopper i fallskjerm, noen tar lappen på motorsykkel, noen bytter jobb og noen bytter ut kona. Det er mange måter å håndtere denne fasen på, noen er gode og noen helt elendige.

Det som er helt sikkert er at for å overleve denne perioden som par må man finne en balanse mellom å være litt raus med hverandre og å ta hensyn til hverandre.

Mannen din har kanskje sin mest utfordrende periode akkurat nå og har gått inn i en egoistisk boble som er veldig lite sjarmerende, men dere må faktisk snakke sammen, og det uten at du skal angripe han eller gå inn i en offerrolle. 

Du må lytte til han, og han må lytte til deg. Snart kommer din mest utfordrende periode med overgangsalderen og dere trenger hverandre, trenger å heie på hverandre, ikke rive hverandre ned.

Høres ikke ut som mannen din forstår dette akkurat nå? Men snakk sammen i fredstid, prøv å bli enige om hvordan dere skal leve livene deres nå som ungene vokser til og dere er midt i livet.

 

Anonymkode: 1e6ff...970

Tusen takk for en god forklaring❤️ jeg føler at han skal leve livet sitt nå og mener jeg må bare godta det. Som jeg har sagt til han flere ganger kos deg, men ikke hele tiden. Jeg ønsker ikke at han skal dra ut hele tiden og dette formidler jeg til han. Han sier han forstår men alikevell blir sint når det kommer til stykket. Han får meg til å føle og virke som en fæl person. Han virker som han er lei av å snakke om det. Han vil ikke at jeg skal sende meldinger til han lengre for han orker ikke de frem og tilbake mld. Og hvis jeg prøver å snakke om det så blir han bare sur, og sier årh på an igjen. Så han avslutter meg før jeg får si noe mer. Og da skjønner ikke han at jeg blir fortvilet og stresset men ikke minst usikker. Hva forventer han da? 

Anonymkode: 40ba0...a11

[Anonym bruker]

La han holde på. Du bestemmer ikke over ham. Ja, du kveler han. Og, ja, du lager drama. Fordi om du sitter og kjeder deg en helg uten å ha noe å gjøre betyr ikke at han må gjøre det sammen med deg. Ta deg sammen. 

Anonymkode: 84dd4...7a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

La han holde på. Du bestemmer ikke over ham. Ja, du kveler han. Og, ja, du lager drama. Fordi om du sitter og kjeder deg en helg uten å ha noe å gjøre betyr ikke at han må gjøre det sammen med deg. Ta deg sammen. 

Anonymkode: 84dd4...7a4

Såpass ja, nei bestemmer ikke over han i det hele tatt, men i ett forhold så handler det om respekt overnfor den andre som blir sittende hjemme. Kjenner jo ikke mannen igjen lengre, og da har jeg lov å reagere synest jeg. Hvis man skal gjør hva man vil så kan man like greit være singel.  Nå er det heller ikke snakk om en helg men hele tiden. 

Anonymkode: 40ba0...a11

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

i ett forhold så handler det om respekt overnfor den andre som blir sittende hjemme

Eh, nei... 

Anonymkode: 84dd4...7a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Jeg og mannen har vært sammen i snart 14 år, og han har forandret seg en del etter han startet i ny jobb i fjor. Da har han møtt yngre kollegaer som er single. De spør han ofte om han vil bli med å gå ut på byen osv. I løpet av dette året har han gått mer ut på byen enn det han har gjort hele forholdet vårt. Han sender plutselig mye felles snap og dagsord på snapen noe han heller aldri har gjort før. Han kjøper dyre klær og bryr seg om hvordan han ser ut nå plutselig. Når jeg gir beskjed om at jeg synest ikke at det er greit at han skal farte ut på byen hele tiden og drikke seg drita så blir han sur på meg. Forstår ikke problemet og mener at han må få gå ut og ikke bli holdt hjemme. Dette sårer meg ekstremt mye at han mener jeg kveler han for at jeg ikke liker at mannen min plutselig har forandret seg til noe han ikke har vært før, og at jeg skal bare godta å se forholdet går nedover. Føler jeg er den eneste som kjemper for oss, og føler jeg blir sett som en plage heller. Han blir sint også når jeg uttrykker mine følelser og kjefter for meg og mener at jeg må slutte å lage så mye drama osv. dette gjør nå at jeg føler jeg ikke kan være åpen mot han lengre, redd for å bli kjeftet på isdedenfor. Jeg er bare så ekstremt lei meg og har grått i hele kveld, mens han er ute å drikker. Han blir 40 i år og føler at jeg er bare i veien for han. Ikke har han sendt mld til meg heller som han pleier å gjør når han er ute når han vet at jeg ble lei meg når han gikk ut. Jeg vet ikke hva jeg skal gjør lengre

Anonymkode: 40ba0...a11

Dere må snakke samme i fredstid, men først må du samle dine egne tanker. Har dere barn og har dere barn sammen? Hvis dere har barn, blir du nå låst hjemme fordi han drar ut på byen så ofte? I så tilfelle må dere dele litt på det, slik at du også kan gå ut å treffe venner. Om han blir så ofte full, går dette utover familieøkonomien resten av helgen? Går det at han bruker penger på dyre klær og alkohol på byen utover familieøkonomien? Er det ting dere nå ikke har råd til fordi hans forbruk har gått opp? Er det plass til partnere på noen av disse treffene slik at du også kan være med? Avslår han kjekke ting med deg og felles venner for å dra på byen med kollegaer? Er det andre forpliktelser han ikke gjør eller som faller på deg fordi han stikker på byen (som å hjelpe eldre foreldre)? Hva er "hele tiden"? Er det hver helg? Hva ønsker du å gjøre? Hva ønsker du at dere gjør sammen? Ønsker du at dere gjør noe sammen som familie? Går ikke dette utover forpliktelser eller andre gjøremål og du bare ønsker at han skal være hjemme fordi du er redd for at han skal finne seg noen andre på byen er sjansene store for at han føler seg kvelt.

Om dere ikke har barn eller er i en fase av livet hvor det nå er mer frihet så bør du tenke igjennom hva du ønsker. Om det er slik at du ønsker å fortsette slik dere har hatt og det er at dere er hjemme og ser på TV sammen, mens han har lyst til å finne på ting utenfor huset, så må du jobbe for en felles plattform og felles opplevelser. Hvis ikke vokser dere fra hverandre ved at det blir større avvik på deres preferanser. 

Jeg er nå i en fase av mitt liv der barna er store og ikke trenger så tett oppfølging lenger. Plutselig har jeg mulighet til å gå litt på byen. Jeg har mulighet til å være med på lønningspils og være mer spontan når det dukker opp en fest/et treff. Noen her er  single (i alle aldre, men stort sett yngre enn meg). De går ofte ut og har jeg deltatt på noe felles hender det jeg hiver meg med. De bruker mye mer snap enn det jeg gjør, men med felles tøys på snap så øker jo min bruk også.  Dette er en gjeng med mye glede, så å dra på byen med denne gjengen er en flott avkobling for meg. Mannen min kan være med om han vil, men pga sykdom/skade har han ikke så lyst til det. Jeg drikker ikke så mye så det går ikke ut over økonomien eller dagen etterpå. I hverdagen har vi kveldene sammen (etter logistikk, husarbeid, bistand til eldre foreldre etc). Men noen fredager og lørdager går jeg altså ut på byen. I vår hadde vi en del tilreisende kolleger og da var jeg mye vekke på aktiviteter og sosialt på kveld og i helgene over flere uker i strekk. Det var heldigvis ingen hjemme som mente jeg ikke fikk delta på dette. 

Det viktige her er egentlig om det går utover noe. Om det ikke gjør det og livet bare er inne i en annen fase så må du finne din plass i denne. Kanskje være litt aktiv på å finne på noe dere to kan gjøre sammen som kjærester eller sammen med venner. 

 

Anonymkode: 7184d...166

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Om han blir så ofte full, går dette utover familieøkonomien resten av helgen?

Her skulle det stå: Om han blir så ofte full, går dette utover resten av helgen?

Anonymkode: 7184d...166

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Dere må snakke samme i fredstid, men først må du samle dine egne tanker. Har dere barn og har dere barn sammen? Hvis dere har barn, blir du nå låst hjemme fordi han drar ut på byen så ofte? I så tilfelle må dere dele litt på det, slik at du også kan gå ut å treffe venner. Om han blir så ofte full, går dette utover familieøkonomien resten av helgen? Går det at han bruker penger på dyre klær og alkohol på byen utover familieøkonomien? Er det ting dere nå ikke har råd til fordi hans forbruk har gått opp? Er det plass til partnere på noen av disse treffene slik at du også kan være med? Avslår han kjekke ting med deg og felles venner for å dra på byen med kollegaer? Er det andre forpliktelser han ikke gjør eller som faller på deg fordi han stikker på byen (som å hjelpe eldre foreldre)? Hva er "hele tiden"? Er det hver helg? Hva ønsker du å gjøre? Hva ønsker du at dere gjør sammen? Ønsker du at dere gjør noe sammen som familie? Går ikke dette utover forpliktelser eller andre gjøremål og du bare ønsker at han skal være hjemme fordi du er redd for at han skal finne seg noen andre på byen er sjansene store for at han føler seg kvelt.

Om dere ikke har barn eller er i en fase av livet hvor det nå er mer frihet så bør du tenke igjennom hva du ønsker. Om det er slik at du ønsker å fortsette slik dere har hatt og det er at dere er hjemme og ser på TV sammen, mens han har lyst til å finne på ting utenfor huset, så må du jobbe for en felles plattform og felles opplevelser. Hvis ikke vokser dere fra hverandre ved at det blir større avvik på deres preferanser. 

Jeg er nå i en fase av mitt liv der barna er store og ikke trenger så tett oppfølging lenger. Plutselig har jeg mulighet til å gå litt på byen. Jeg har mulighet til å være med på lønningspils og være mer spontan når det dukker opp en fest/et treff. Noen her er  single (i alle aldre, men stort sett yngre enn meg). De går ofte ut og har jeg deltatt på noe felles hender det jeg hiver meg med. De bruker mye mer snap enn det jeg gjør, men med felles tøys på snap så øker jo min bruk også.  Dette er en gjeng med mye glede, så å dra på byen med denne gjengen er en flott avkobling for meg. Mannen min kan være med om han vil, men pga sykdom/skade har han ikke så lyst til det. Jeg drikker ikke så mye så det går ikke ut over økonomien eller dagen etterpå. I hverdagen har vi kveldene sammen (etter logistikk, husarbeid, bistand til eldre foreldre etc). Men noen fredager og lørdager går jeg altså ut på byen. I vår hadde vi en del tilreisende kolleger og da var jeg mye vekke på aktiviteter og sosialt på kveld og i helgene over flere uker i strekk. Det var heldigvis ingen hjemme som mente jeg ikke fikk delta på dette. 

Det viktige her er egentlig om det går utover noe. Om det ikke gjør det og livet bare er inne i en annen fase så må du finne din plass i denne. Kanskje være litt aktiv på å finne på noe dere to kan gjøre sammen som kjærester eller sammen med venner. 

 

Anonymkode: 7184d...166

Dette er et godt svar.

For livet går i faser, og man kan ikke stå på stedet hvil hele veien.

Du vil ikke at mannen skal være hjemme fordi du tvinger han til det, du vil at han skal ønske å være sammen med deg. 

Når du vil tvinge han til å være hjemme når han egentlig vil være et annet sted føler han seg kvelt, selv om du ikke ønsker å kvele han.

At han ønsker å utforske andre ting, være med på ting, leve mer utenfor huset enn dere gjorde i småbarnsfasen betyr ikke at du "like gjerne kunne vært skilt". Men kanskje du må være med litt på reisen og utviklingen?

Kanskje dere må gjøre plass til både filmkvelder i sofaen med hverandre og turer ut av huset med venner og kollegaer?

Anonymkode: 1e6ff...970

[Anonym bruker]

Kanskje du skal tenke som han. Ha litt fokus på ting du liker og gjøre. Kanskje han tenker mere over da. Om du plutselig ikke bare sitter og venter på han, men at du har ett «liv». 

Anonymkode: 8c303...4cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Kanskje du skal tenke som han. Ha litt fokus på ting du liker og gjøre. Kanskje han tenker mere over da. Om du plutselig ikke bare sitter og venter på han, men at du har ett «liv». 

Anonymkode: 8c303...4cc

 Når man har felles barn er det oftest sånn at den ene låses hjemme om den andre går ut.

Anonymkode: 54b2f...711

[Anonym bruker]

Har han blitt forelsket i en kollega? 

Anonymkode: 47826...288