Anonym bruker Skrevet 14. august #1 Skrevet 14. august Jeg har klart å bli forelsket i en annen enn mannen min. Nå tenker jeg på han døgnet rundt. Eneste gang jeg får ut frustrasjonen er når jeg trener. Trener derfor 7 dager i uka. Trener fra 1-3 timer, alt etter planen for dagen. Kunne sikkert trent mer. Jeg blir helt gal rett og slett. Og det er jo ingen jeg kan snakke med om det 😩 Anonymkode: 68ca3...ed1
Anonym bruker Skrevet 14. august #2 Skrevet 14. august det går over . Hold ut og hold avstand Anonymkode: b763b...ac3
Anonym bruker Skrevet 14. august #3 Skrevet 14. august Anonym bruker skrev (24 minutter siden): det går over . Hold ut og hold avstand Anonymkode: b763b...ac3 Jeg håper virkelig det. Akkurat nå tviler jeg sterkt. Går konstant med gråten i halsen. Holder avstand, men vil jo egentlig bare snakke med han hele tiden. Heldigvis holder han avstand til meg også.. så det går seg vel til.. HI Anonymkode: 68ca3...ed1
Anonym bruker Skrevet 14. august #4 Skrevet 14. august Anonym bruker skrev (31 minutter siden): Jeg håper virkelig det. Akkurat nå tviler jeg sterkt. Går konstant med gråten i halsen. Holder avstand, men vil jo egentlig bare snakke med han hele tiden. Heldigvis holder han avstand til meg også.. så det går seg vel til.. HI Anonymkode: 68ca3...ed1 Har du fått følelse på at han liker deg ? Anonymkode: e883f...62a
Anonym bruker Skrevet 14. august #5 Skrevet 14. august Anonym bruker skrev (8 minutter siden): Har du fått følelse på at han liker deg ? Anonymkode: e883f...62a Jada. Vi har samme følelser. Derfor har vi brutt kontakten.. eneste mulighet. HI Anonymkode: 68ca3...ed1
Anonym bruker Skrevet 14. august #6 Skrevet 14. august Jeg hadde det også slik. Vi har nå gått fra ektefellene våre begge to, og er veldig lykkelig sammen. Han er min store kjærlighet. Ekteskapet mitt var allerede dødt, men forelskelsen ga meg kraft til å gjøre noe med det. Anonymkode: 04625...ea1
Anonym bruker Skrevet 14. august #7 Skrevet 14. august Anonym bruker skrev (2 minutter siden): Jeg hadde det også slik. Vi har nå gått fra ektefellene våre begge to, og er veldig lykkelig sammen. Han er min store kjærlighet. Ekteskapet mitt var allerede dødt, men forelskelsen ga meg kraft til å gjøre noe med det. Anonymkode: 04625...ea1 Så bra at det har løst seg for dere. Det var sikkert ikke lett, men det er noe med at man bare har dette ene livet. Vi har valgt å bli værende i forholdet vi er i. Blant annet fordi det er mye på gang hos oss begge som vi må følge opp med barna osv. Dette er den klassiske historien - kollegaer som ble venner som i et felles jobbprosjekt skjønte at det var følelser der. Så nå holder vi den avstanden vi kan, og velger prosjekter hvor vi ikke jobber sammen. Jeg har vært den svakeste av oss, og har et par ganger meldt han. Han har ikke svart, så jeg tenkte at han hadde hatt det lettere enn meg og allerede var over det. Men så var vi på et felles arrangement med jobben for en tid tilbake, og da sa han at han ikke var over det, men bare må holde full avstand. Jeg har jo allerede vært emosjonelt utro, og det må jeg ta med meg i graven. Det har ødelagt det synet jeg har på meg selv. Jeg kan ikke snakke med noen om det, jeg klarer ikke slutte å tenke på han, det er som hakk i plata.. så det holder på å klikke. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Derfor trener jeg, for da kopler hjernen av, og jeg får rast fra meg alle følelsene jeg bare går og holder på. Dette er karma- det er helt klart. Og nå renner det ut her inne, det var så deilig å få sette ord på det. Finnes ikke akkurat støttegrupper for folk som har vært kjip mot ektefellen sin.. HI Anonymkode: 68ca3...ed1
Anonym bruker Skrevet 14. august #8 Skrevet 14. august Anonym bruker skrev (53 minutter siden): Jada. Vi har samme følelser. Derfor har vi brutt kontakten.. eneste mulighet. HI Anonymkode: 68ca3...ed1 Hvor pleide du å se han? Det verste er jo om det er kollega og det ikke er mulig å miste kontakten. Jeg vet hvor fort det kan være å gå i denne fella. Du gjør det riktige nå da🩷 Anonymkode: e883f...62a
Anonym bruker Skrevet 14. august #9 Skrevet 14. august Anonym bruker skrev (7 minutter siden): Hvor pleide du å se han? Det verste er jo om det er kollega og det ikke er mulig å miste kontakten. Jeg vet hvor fort det kan være å gå i denne fella. Du gjør det riktige nå da🩷 Anonymkode: e883f...62a Takk ❤️ Jobb, ja.. vi har heldigvis mulighet til å styre hvilke prosjekter vi tar ansvar for.. HI Anonymkode: 68ca3...ed1
Anonym bruker Skrevet 14. august #10 Skrevet 14. august er du glad i mannen din? ser du hans god sider, har dere godt samliv? Anonymkode: b763b...ac3
Anonym bruker Skrevet 14. august #11 Skrevet 14. august Anonym bruker skrev (1 minutt siden): er du glad i mannen din? ser du hans god sider, har dere godt samliv? Anonymkode: b763b...ac3 Vi har det vanskelig, har hatt det lenge. Ingen sexliv lenger. Så når noen plutselig vekket det i meg.. det er som om jeg ikke kan tenke på annet. Jeg og mannen har lite til felles, har liksom vokst fra hverandre.. Men det er for vanskelig å gå. Han vil fortsatt være sammen og barna har hjemmet sitt her.. Vi er venner og hverdagen er grei. HI Anonymkode: 68ca3...ed1
Anonym bruker Skrevet 14. august #12 Skrevet 14. august Anonym bruker skrev (23 minutter siden): Vi har det vanskelig, har hatt det lenge. Ingen sexliv lenger. Så når noen plutselig vekket det i meg.. det er som om jeg ikke kan tenke på annet. Jeg og mannen har lite til felles, har liksom vokst fra hverandre.. Men det er for vanskelig å gå. Han vil fortsatt være sammen og barna har hjemmet sitt her.. Vi er venner og hverdagen er grei. HI Anonymkode: 68ca3...ed1 kan dere jobbe for å få tilbake sex-livet? det er drepen når det er borte, så viktig lim i forholdet. Det er kanskje mulig? Anonymkode: b763b...ac3
Anonym bruker Skrevet 14. august #13 Skrevet 14. august Anonym bruker skrev (9 minutter siden): kan dere jobbe for å få tilbake sex-livet? det er drepen når det er borte, så viktig lim i forholdet. Det er kanskje mulig? Anonymkode: b763b...ac3 Jeg vet ikke… jeg må gjøre en innsats, men akkurat nå er tankene mine helt andre steder. Jeg har i alle fall ikke følt meg sett på den måten på flere år, så det er vanskelig å føle seg seksuell sammen med han. Men han andre.. jeg har aldri følt meg så begjært før. Selv om vi ikke hadde sex så var det akkurat som om han ikke klarte å tenke på annet når vi var sammen - og det samme for meg. Det ga glede til alle deler av livet. Jeg ble glad, var fornøyd med det jeg så i speilet for første gang på aldri så lenge… hørte rett og slett fuglene synge 😄 Følte meg så levende.. Og nå er det helt tomt, tommere enn før. Og i tillegg er det dårlig samvittighet. Og jeg har bare meg selv å snakke med om det. Før snakket jeg og han om det, men nå snakker vi jo ikke lenger.. Jeg vil glemme han, men samtidig vil jeg jo bevare de gode minnene og følelsene. Og jeg vil ikke at han skal slutte å ha følelser for meg Så jeg løper, og løper, og løper… HI Anonymkode: 68ca3...ed1
Anonym bruker Skrevet 14. august #14 Skrevet 14. august Den er lei. Trening kan være en strategi for mye når det raser av forskjellige grunner, sånn sett en god mestringsstrategi. Følelser får du ikke gjort så mye med, ikke plag deg selv med at du har feil følelser. Det er hva du gjør med de som sier noe om deg som person. På et tidspunkt må dere nok jobbe for å få ekteskapet på riktig vei, ellers driver dere bare tyning av hverandre og dere selv. Det kan jeg nesten garantere deg vil gjøre dere begge ganske ulykkelig. Tenker du det er noe håp hvis dere klarer å finne ut hva som er vanskelig? Anonymkode: b9b91...952
Anonym bruker Skrevet 14. august #15 Skrevet 14. august Anonym bruker skrev (16 minutter siden): Jeg vet ikke… jeg må gjøre en innsats, men akkurat nå er tankene mine helt andre steder. Jeg har i alle fall ikke følt meg sett på den måten på flere år, så det er vanskelig å føle seg seksuell sammen med han. Men han andre.. jeg har aldri følt meg så begjært før. Selv om vi ikke hadde sex så var det akkurat som om han ikke klarte å tenke på annet når vi var sammen - og det samme for meg. Det ga glede til alle deler av livet. Jeg ble glad, var fornøyd med det jeg så i speilet for første gang på aldri så lenge… hørte rett og slett fuglene synge 😄 Følte meg så levende.. Og nå er det helt tomt, tommere enn før. Og i tillegg er det dårlig samvittighet. Og jeg har bare meg selv å snakke med om det. Før snakket jeg og han om det, men nå snakker vi jo ikke lenger.. Jeg vil glemme han, men samtidig vil jeg jo bevare de gode minnene og følelsene. Og jeg vil ikke at han skal slutte å ha følelser for meg Så jeg løper, og løper, og løper… HI Anonymkode: 68ca3...ed1 Rent pragmatisk: trening gjør en mer kåt, forelskelse det samme. Kan du bruke diss følelsene på et realt forsøk på å møte mannen din igjen? Se om det funker? Det krever en innsats, men lettere komme tilbake til sex når man føler seg seksuell selv. Anonymkode: b763b...ac3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå