Gruer meg

[Anonym bruker]

I morgen skal jeg i begravelse. Og jeg gruer meg veldig. Kjent i hele dag at nervene begynner å melde seg. 
Det er liksom flere ting. Jeg har litt agorafobi, og føler meg fort låst når jeg blir sittende på første benk. Det blir følelsesmessig tungt, og det kombinert med at jeg føler meg innestengt kan utløse panikkangst- det er frykten. 
Jeg har enda ikke grått etter dødsfallet, og det har bygd seg opp, men klarer ikke helt å slippe det til enda. 
Er ikke redd for å gråte i kirka, en er mer redd for at det blir så overveldende at jeg må gå ut. Når an sitter fremst blir det veldig synlig om jeg må reise meg å gå ned kirkegangen foran alle som sitter der. I tillegg blir det mye fokus på oss som familie, og jeg liker ikke være i fokus 

Anonymkode: 29207...735

[Anonym bruker]

Kondolerer. Husk at begravelser er fæle for alle. Om du må gå ut så går det bra.

Anonymkode: 5b3c3...888

[Himmel og hav]

Kondolerer. Begravelse kan være en prøvelse. Sett deg ytterst på benken slik at du ikke er helt innestengt og må du gå ut så går det helt fint. Du stiller opp og gjør så godt du kan og det er bra nok. 

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (5 minutter siden):

Kondolerer. Begravelse kan være en prøvelse. Sett deg ytterst på benken slik at du ikke er helt innestengt og må du gå ut så går det helt fint. Du stiller opp og gjør så godt du kan og det er bra nok. 

Tusen takk for fine ord. Så det er ikke krise om jeg må gå ut å trekke litt luft? Jeg håper jeg får litt styrke gjennom dagen. 
har kjøpt meg nye klær, og vil hvertfall føle meg vel på den måten. Ja, jeg kommer til å sitte best ytterst, den som skal bære kiste må sitte ytterst. Men samtidig er det jo lett å slippe frem han som skal bære kiste? 
 

Anonymkode: 29207...735

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Tusen takk for fine ord. Så det er ikke krise om jeg må gå ut å trekke litt luft? Jeg håper jeg får litt styrke gjennom dagen. 
har kjøpt meg nye klær, og vil hvertfall føle meg vel på den måten. Ja, jeg kommer til å sitte best ytterst, den som skal bære kiste må sitte ytterst. Men samtidig er det jo lett å slippe frem han som skal bære kiste? 
 

Anonymkode: 29207...735

Det er jo bare for deg å reise deg og slippe han fram, så om det er bedre for deg å sitte ytterst så gjør du det. Håper at det går bedre enn du tror. 

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (14 minutter siden):

Det er jo bare for deg å reise deg og slippe han fram, så om det er bedre for deg å sitte ytterst så gjør du det. Håper at det går bedre enn du tror. 

Ja det håper jeg også. Mye følelser involvert og det er liksom å komme seg gjennom det. Håper jeg klarer å få ned pulsen og være tilstede mentalt og ta det innover meg. Vi har planlagt en fin sermoni med minneord, fine blomster, sanger som en solist skal synge og rammen rundt. 

Anonymkode: 29207...735

[Anonym bruker]

 Vet ikke hvordan kirken ser ut, men her jeg bor har både kirken og kapellet en sideutgang mellom alteret og første benkerad. 
 

Har den aktuelle kirken en slik utgang? Den som skal bære sitter jo mot midtgangen som regel. Dersom det finnes en sideutgang vil denne være på andre enden. Kan man benytte denne vil det være langt mindre synlig at man sniker seg ut. Kanskje også føle seg litt friere med en «flukt mulighet»

Verdt å sjekke ut i alle fall. Lykke til! 

Anonymkode: c099f...a0e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

 Vet ikke hvordan kirken ser ut, men her jeg bor har både kirken og kapellet en sideutgang mellom alteret og første benkerad. 
 

Har den aktuelle kirken en slik utgang? Den som skal bære sitter jo mot midtgangen som regel. Dersom det finnes en sideutgang vil denne være på andre enden. Kan man benytte denne vil det være langt mindre synlig at man sniker seg ut. Kanskje også føle seg litt friere med en «flukt mulighet»

Verdt å sjekke ut i alle fall. Lykke til! 

Anonymkode: c099f...a0e

Det høres bra ut, vi har også en kirke som er slik. Men kirken vi skal bruke i morgen går benkene helt inntil veggen og det går kun an å gå ut i midtgangen. 
Og jeg vil bare være usynlig hvis jeg må gå ut. Men jeg ska ta eg en Sobril fr begravelsen, slik at stressnivået ikke trenger å sprenges helt. 
Jeg siter også med å take døden. Synes det er skremmende og vanskelig å forholde meg til. Tanken på bli begravd i jorda. 
At personen ikke finnes mer, er borte for alltid og vil bare være et minne. At personen er i en annen form enn det vi var vant til. Jeg jobber på sykehjem og tåler alt, bortsett fra når pasienter dør. Det blir jeg aldri vant til. 
vi vet jo ingen hva død egentlig er? Kommer man til himmelen? Er det noe etter døden? Vil vi møtes igjen? Eller er det bare svart? Ekkelt å tenke på det også 

Anonymkode: 29207...735

[Anonym bruker]

Kondolerer. 
 

Min erfaring er at ting jeg gruer for går så mye bedre enn fryktet fordi jeg har tenkt gjennom alle alternativ om hva som kan skje og dermed møter ‘forberedt’. 
 

Jeg har begravd mitt eget barn og det trodde jeg oppriktig at jeg ikke skulle overleve. Men det gjorde jeg, og i ettertid er begravelsen et ‘godt’ minne, på den måten at det ble en verdig stund. Folk er rause med mennesker i sorg, så om du må gå ut, eller gråter kraftig vil de kun kjenne på medfølelse og ingenting annet. 
 

De beste ønsker, denne dagen vil også ta slutt. 

Anonymkode: 8b645...6fd

[Anonym bruker]

❤️💔

Anonymkode: 4f9be...a48

[amandine]

Kondolerer. Jeg føyer meg til alle gode råd du har fått, og håper begravelsen på en måte kan gi deg litt fred og muligheten til å gå videre på et vis. Få en avslutning på noe av det veldig akutte og begynne arbeidet på resten av sorgen og resten av livet.

Pass på at du har med deg myke lommetørkler til nesepuss og gjerne en krem eller leppepomade til å smøre under nesen med om du snuter deg så mye at du blir sår. Jeg har også alltid med meg solbriller, fordi jeg trenger det om det er sol men også fordi det kan være godt å skjule seg bak. Du kan faktisk ha solbrillene inne i kirken også om du føler for det. 

[Anonym bruker]

amandine skrev (1 time siden):

Kondolerer. Jeg føyer meg til alle gode råd du har fått, og håper begravelsen på en måte kan gi deg litt fred og muligheten til å gå videre på et vis. Få en avslutning på noe av det veldig akutte og begynne arbeidet på resten av sorgen og resten av livet.

Pass på at du har med deg myke lommetørkler til nesepuss og gjerne en krem eller leppepomade til å smøre under nesen med om du snuter deg så mye at du blir sår. Jeg har også alltid med meg solbriller, fordi jeg trenger det om det er sol men også fordi det kan være godt å skjule seg bak. Du kan faktisk ha solbrillene inne i kirken også om du føler for det. 

Jeg kommer til å ta med papir, og nok papir. Jeg snyter meg sjelden, men tørker snørret. Solbriller var en god ide. 

Anonymkode: 29207...735

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Jeg kommer til å ta med papir, og nok papir. Jeg snyter meg sjelden, men tørker snørret. Solbriller var en god ide. 

Anonymkode: 29207...735

I begravelse synes jeg det praktisk å bruke lommetørkle, gjerne et stort "herrelommetørkle" og et i reserve. Det brukes jo stort sett til å tørke tårer, ikke til snørr.  Men det er selvfølgelig en "smakssak".  Det blir en litt sånn "stressball" også.  Solbriller er helt ok det om du føler for det, men husk at det er ikke flaut å gråte i begravelse.  Kanskje lurt å bruke vannfast make-up eller ikke make-up den dagen, men om make-up'n skulle renne, så er det ikke flaut det heller. 

Klem til deg. 

Anonymkode: 827b0...bd1

[Himmel og hav]

Åssen gikk det med deg i dag?

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (På 13.8.2025 den 17.28):

Åssen gikk det med deg i dag?

Har ikke vært inne her før nå, derfor sent svar. Jo det gikk fint. Det var en veldig fin begravelse, fine minneord og fin musikk. Fullsatt kirke og folk måtte stå i gangen. Så det var fint at så mange møtte opp sammen med oss. Jeg gråt og det gikk fint. Men da jeg skulle bære kista ut og gjennom hele midtgangen brøt jeg sammen. Det var ubehagelig fordi jeg ikke klarte å hente meg inn. Ekkelt når alle øyne var på oss. Det var en fin minnestund etter kirken med flere som sa fine ord i talene sine. 
Det var også mange av mine venninner som kom, og det var godt. De var også med på minnestunden sammen med familien. Sitter igjen med følelsen av at det var en så fin og verdig begravelse som vi kunne få. Samtidig var det utrolig tungt. Uvirkelig, sorgfullt, og jeg sovnet i det jeg kom hjem. Jeg gruet meg til kondolanse ved graven, men da jeg sto der synes jeg det var veldig godt. Mye kjærlighet fra mange fine folk. Men tungt var det, og fremdeles er. Når alt har roet seg mer ned nå skal jeg finne rom til å sette på musikk som hjelper meg til å få gråte ut skikkelig. 

Anonymkode: 29207...735

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Har ikke vært inne her før nå, derfor sent svar. Jo det gikk fint. Det var en veldig fin begravelse, fine minneord og fin musikk. Fullsatt kirke og folk måtte stå i gangen. Så det var fint at så mange møtte opp sammen med oss. Jeg gråt og det gikk fint. Men da jeg skulle bære kista ut og gjennom hele midtgangen brøt jeg sammen. Det var ubehagelig fordi jeg ikke klarte å hente meg inn. Ekkelt når alle øyne var på oss. Det var en fin minnestund etter kirken med flere som sa fine ord i talene sine. 
Det var også mange av mine venninner som kom, og det var godt. De var også med på minnestunden sammen med familien. Sitter igjen med følelsen av at det var en så fin og verdig begravelse som vi kunne få. Samtidig var det utrolig tungt. Uvirkelig, sorgfullt, og jeg sovnet i det jeg kom hjem. Jeg gruet meg til kondolanse ved graven, men da jeg sto der synes jeg det var veldig godt. Mye kjærlighet fra mange fine folk. Men tungt var det, og fremdeles er. Når alt har roet seg mer ned nå skal jeg finne rom til å sette på musikk som hjelper meg til å få gråte ut skikkelig. 

Anonymkode: 29207...735

❤️

Anonymkode: 808ff...dea

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Har ikke vært inne her før nå, derfor sent svar. Jo det gikk fint. Det var en veldig fin begravelse, fine minneord og fin musikk. Fullsatt kirke og folk måtte stå i gangen. Så det var fint at så mange møtte opp sammen med oss. Jeg gråt og det gikk fint. Men da jeg skulle bære kista ut og gjennom hele midtgangen brøt jeg sammen. Det var ubehagelig fordi jeg ikke klarte å hente meg inn. Ekkelt når alle øyne var på oss. Det var en fin minnestund etter kirken med flere som sa fine ord i talene sine. 
Det var også mange av mine venninner som kom, og det var godt. De var også med på minnestunden sammen med familien. Sitter igjen med følelsen av at det var en så fin og verdig begravelse som vi kunne få. Samtidig var det utrolig tungt. Uvirkelig, sorgfullt, og jeg sovnet i det jeg kom hjem. Jeg gruet meg til kondolanse ved graven, men da jeg sto der synes jeg det var veldig godt. Mye kjærlighet fra mange fine folk. Men tungt var det, og fremdeles er. Når alt har roet seg mer ned nå skal jeg finne rom til å sette på musikk som hjelper meg til å få gråte ut skikkelig. 

Anonymkode: 29207...735

Godt å høre at det gikk bedre enn du fryktet og at du klarte å være tilstede. ❤️