Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er nå både sliten, trist, og ja.. mange følelser. Jeg og resten av familien har sittet rundt en av foreldrene våre som ligger for døden. Det er snakk om timer til dager. Nå er det min tur til å sove hjemme og ikke være på sykehuset på natt. Ligger bare å venter på tlf, får liksom ikke sove selv om kroppen er stuptrøtt. 
Selv om dette er ventet, er det vanskelig. 

Anonymkode: f8d19...550

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er en tung situasjon å være i. Prøv å få hvile litt selv om du ikke får sove, hør på litt rolig musikk eller finn en noe lett å lese på, eller bare rett og slett si til deg selv at selv om du ikke får sove så prøver du å slappa av så godt du kan.  Da får i alle fall kroppen litt hvile. Klem.

Anonymkode: 35698...e85

Skrevet

Ventesorg er virkelig vondt ❤️

Anonymkode: a7277...5ac

Skrevet

❤️

Anonymkode: 11764...d2f

Skrevet

Jeg mistet akkurat en forelder som døde på sykehus, så føler virkelig med deg. Det er så vondt og tøft som det kan bli. ❤️💔

Anonymkode: 4d6ad...319

Skrevet
Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg mistet akkurat en forelder som døde på sykehus, så føler virkelig med deg. Det er så vondt og tøft som det kan bli. ❤️💔

Anonymkode: 4d6ad...319

Kondolerer til deg og familien ❤️ Jeg mistet min forelder i dag 🕊️ det er trist, tomt, og selv om det var ventet er det er rar følelse i kroppen. En blanding av lettelse for å la hen få slippe, samtidig sorg over at det er over. Har ikke kommet tårer enda 

Anonymkode: f8d19...550

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Kondolerer til deg og familien ❤️ Jeg mistet min forelder i dag 🕊️ det er trist, tomt, og selv om det var ventet er det er rar følelse i kroppen. En blanding av lettelse for å la hen få slippe, samtidig sorg over at det er over. Har ikke kommet tårer enda 

Anonymkode: f8d19...550

Takk ❤️

Kondolerer til deg og familien❤️💔 Kjenner godt igjen det med blandede følelser, det er vondt og vanskelig uansett. Tårene kommer nok etterhvert, ingening er riktig eller feil i dette. Her har det gått noen dager nå, og nå begynner omfanget av hva som har skjedd virkelig å gå opp for meg, over alt som vil endres og bli borte. 
Klem til deg ❤️

Anonymkode: 4d6ad...319

Skrevet

❤️

Anonymkode: 3d319...f70

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Takk ❤️

Kondolerer til deg og familien❤️💔 Kjenner godt igjen det med blandede følelser, det er vondt og vanskelig uansett. Tårene kommer nok etterhvert, ingening er riktig eller feil i dette. Her har det gått noen dager nå, og nå begynner omfanget av hva som har skjedd virkelig å gå opp for meg, over alt som vil endres og bli borte. 
Klem til deg ❤️

Anonymkode: 4d6ad...319

Har dere hatt begravelse? Var det ventet eller kom det brått? 
Hos oss var det ventet, men likevel kom det brått på. Hen gikk inn i en siste fase så gikk det et par døgn så var det over. 
Dagen før hen ble dårlig hadde hen en opptur og var kvikk og glad. Pratet og lo. Det sies at de ofte får en oppsving før det går bratt ned

Anonymkode: f8d19...550

Skrevet

❤️

Skrevet

Takk for fine ord og hjerter. Det varmer ❤️ Det er kaotisk i hodet og mye å Ordne. I dag har jeg gått med klump i brystet og har lyst å gråte, men får det ikke ut. Må bare finne meg en plass i ro jeg kan sette på litt musikk og få ventilert 

Anonymkode: f8d19...550

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 10.8.2025 den 2.02):

Har dere hatt begravelse? Var det ventet eller kom det brått? 
Hos oss var det ventet, men likevel kom det brått på. Hen gikk inn i en siste fase så gikk det et par døgn så var det over. 
Dagen før hen ble dårlig hadde hen en opptur og var kvikk og glad. Pratet og lo. Det sies at de ofte får en oppsving før det går bratt ned

Anonymkode: f8d19...550

Vi har ikke hatt begravelse enda, det tar litt tid. Det tok under 3 uker fra han ble syk til dødsfall, og det kom uventet. 

Det er veldig mye praktisk som skal ordnes, med  begravels og alt rundt det. Men og med alt som er rundt hus og hjemm og hva man skal gjøre med det etterhvert. Og det synes jeg er beintøft, da blir det så endelig. 

Anonymkode: 4d6ad...319

Skrevet
Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Takk for fine ord og hjerter. Det varmer ❤️ Det er kaotisk i hodet og mye å Ordne. I dag har jeg gått med klump i brystet og har lyst å gråte, men får det ikke ut. Må bare finne meg en plass i ro jeg kan sette på litt musikk og få ventilert 

Anonymkode: f8d19...550

❤️ :klem:

De første dagene var jeg helt nummen, følte meg helt tom rett og slett. Men nå griner jeg nesten nonstop, kan nesten ikke snakke om det uten at tårene flommer, griner mest når jeg er alene, spesielt når jeg kjører 💔

Anonymkode: 4d6ad...319

Skrevet
Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Vi har ikke hatt begravelse enda, det tar litt tid. Det tok under 3 uker fra han ble syk til dødsfall, og det kom uventet. 

Det er veldig mye praktisk som skal ordnes, med  begravels og alt rundt det. Men og med alt som er rundt hus og hjemm og hva man skal gjøre med det etterhvert. Og det synes jeg er beintøft, da blir det så endelig. 

Anonymkode: 4d6ad...319

Har du søsken og flere i familien slik at dere er flere sammen om alt som skal ordnes? 
Det er spesielt vanskelig å ordne alt dette når dødsfallet kom så brått på. Det blir mye følelser, kaos, sjokk, sorg, og kroppen er i krig på sett og vis. Samtidig som man skal organisere og planlegge og ordne alt. 
Begravelsesbyråer er ofte flink til å ordne alt det praktiske rundt begravelsen. Jeg kjenner jeg gruer meg til begravelsen, da det er så jækla tungt og bryte sammen. Bare musikken og stemninga kan være nok i seg selv. 

Anonymkode: f8d19...550

Skrevet
Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

❤️ :klem:

De første dagene var jeg helt nummen, følte meg helt tom rett og slett. Men nå griner jeg nesten nonstop, kan nesten ikke snakke om det uten at tårene flommer, griner mest når jeg er alene, spesielt når jeg kjører 💔

Anonymkode: 4d6ad...319

Kjenner meg igjen i det med kjøring. Når man sitter alene i bilen er ofte da man får tid å kjenne på ting. Med en fin sang på radioen så kommer det. 

Anonymkode: f8d19...550

Skrevet
Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Har du søsken og flere i familien slik at dere er flere sammen om alt som skal ordnes? 
Det er spesielt vanskelig å ordne alt dette når dødsfallet kom så brått på. Det blir mye følelser, kaos, sjokk, sorg, og kroppen er i krig på sett og vis. Samtidig som man skal organisere og planlegge og ordne alt. 
Begravelsesbyråer er ofte flink til å ordne alt det praktiske rundt begravelsen. Jeg kjenner jeg gruer meg til begravelsen, da det er så jækla tungt og bryte sammen. Bare musikken og stemninga kan være nok i seg selv. 

Anonymkode: f8d19...550

Ja, heldigvis er vi flere. Du da?

Begravelsesbyrået er veldig flink, men det er likevel mye å tenke på. Bare det å lage en dødsannonse var vanskelig emosjonelt. Det er så merkelig å sitte å snakke om de her tingene, når man snakket om helt vanlige dagligdagse ting med han bare noen dager før. Begravelsen gruer jeg og meg veldig til.

Anonymkode: 4d6ad...319

Skrevet
Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Ja, heldigvis er vi flere. Du da?

Begravelsesbyrået er veldig flink, men det er likevel mye å tenke på. Bare det å lage en dødsannonse var vanskelig emosjonelt. Det er så merkelig å sitte å snakke om de her tingene, når man snakket om helt vanlige dagligdagse ting med han bare noen dager før. Begravelsen gruer jeg og meg veldig til.

Anonymkode: 4d6ad...319

Vi er flere søsken vi også. Så det er godt å være flere om det. Jeg gruer meg også veldig til begravelsen. Jeg unngår å gå i begravelser hvis jeg ikke helt må. Bare kirka og stemningen, klokkene, musikken og de triste salmene er jo til å grine av bare det. Vi har skrevet minneord som presten skal lese opp, og vi har tatt med flere morsomme historier slik at det blir litt humring i salen, og det letter stemningen litt så det ikke blir så tungt. 
Det å være nærmeste familie gjør at vi må sitte på første benk og ikke kan gjemme seg litt bort bak i et hjørne. Litt redd jeg bryter og ikke klare stoppe gråten. Jeg er ganske sliten og tom, og jeg har barn som også skal ivaretas. Selv om de er ungdommer, så trenger de også støtte. Mannen min er heldigvis stødig. 
Jeg er litt enten eller, enten går det veldig bra og jeg er i et modus der jeg står sterkt eller så knekker jeg. Håper det blir et sted på midten. Jeg vil ikke ha ansvar for noe tale eller bære kiste. Jeg har nok med meg selv kjenner jeg. 
Jeg ser litt frem til etterpålaget, da det er mye familie jeg ikke har sett på lenge, da blir det litt lettere stemning 

Anonymkode: f8d19...550

Skrevet
Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Ja, heldigvis er vi flere. Du da?

Begravelsesbyrået er veldig flink, men det er likevel mye å tenke på. Bare det å lage en dødsannonse var vanskelig emosjonelt. Det er så merkelig å sitte å snakke om de her tingene, når man snakket om helt vanlige dagligdagse ting med han bare noen dager før. Begravelsen gruer jeg og meg veldig til.

Anonymkode: 4d6ad...319

Du er nok i en sjokkfase, der du ikke har klart å ta innover deg at forelderen din er borte. Du vet det, men har ikke integrert det. Vi var gjennom et dødsfall for ikke så lenge siden, og det skjedde brått og uventet, og et barn i familien. Da holdt jeg på å gå fra vettet. (Ikke mitt barn) så vi er jo fortsatt i sorg etter det, og det har gitt oss traumer. Så dette trigges jo opp igjen sår. Jeg føler meg stødig enda, men kjenner jeg meg selv rett så kommer det en bølge av gråt 

Anonymkode: f8d19...550

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...