Anonym bruker Skrevet 4. august #1 Skrevet 4. august Etter å se noen dø av langvarig sykdom, vil jeg si ordnende på ingen måte beskrev det som foregikk i livets aller siste fase. Det var et stort gisp etter oksygen og et dødsblikk som kom etter smerter og morfin i timesvis. Det så direkte smertefullt og skremmende ut. Anonymkode: 380a9...66d
Anonym bruker Skrevet 4. august #2 Skrevet 4. august Jeg har sett to mennesker dø, og begge gangene var det helt fredfylt. Det er veldig rart at du basert på én opplevelse stiller spørsmål ved andres oppfatning av en situasjonen. Anonymkode: 431aa...2db
Anonym bruker Skrevet 4. august #3 Skrevet 4. august Ja, noen gjør det. Jeg har akkurat vært med på det. Dette var kortvarig sykdom. I dødsannonsen har vi skrevet fredfylt, for det var akkurat det det var Anonymkode: 3a37c...ac2
Anonym bruker Skrevet 4. august #4 Skrevet 4. august Begge bestemødrene mine sovnet stille inn. Fin form, la seg for natta og sovnet for aldri å vokne igjen. Farfar og jeg spiste frokost sammen. Han satt seg i god-stolen, lukket øynene og åpnet dem ikke igjen. Ingen sykdom eller noe. Døde bare❤️ Anonymkode: 52651...1b4
Anonym bruker Skrevet 4. august #5 Skrevet 4. august Vi hadde «sovnet inn med de nærmeste rundt seg», for det var på ingen måte fredfullt. Ikke for oss, hvertfall. Gispa etter luft, lange pauser uten pust før hun heiv etter pusten igjen. 3 ganger. Så var hun vekk Anonymkode: 10a05...e55
Anonym bruker Skrevet 4. august #6 Skrevet 4. august Jeg har opplevd hundrevis av dødsfall, og mener bestemt at de fleste som ikke dør i ulykker dør fredelig. Den pustingen eller gispingen flere nevner er ikke nødvendigvis at man har behov for oksygen, tvert om er det mer som kanskje kroppens muskelminne? Kroppene våre leder oss gjennom livet frem til livet er slutt, kroppen vet hva den skal. Behovet for oksygen blir mindre, bevisstheten forsvinner og helt mot slutten stopper alt bare opp. Så fint for deres personer at de har hatt dere der ved siden av seg helt til slutten. Det er en fin gave å kunne gi noen man er glad i. Anonymkode: 2e558...bab
Anonym bruker Skrevet 4. august #7 Skrevet 4. august Anonym bruker skrev (7 minutter siden): Vi hadde «sovnet inn med de nærmeste rundt seg», for det var på ingen måte fredfullt. Ikke for oss, hvertfall. Gispa etter luft, lange pauser uten pust før hun heiv etter pusten igjen. 3 ganger. Så var hun vekk Anonymkode: 10a05...e55 Ja, det var slik det var som du beskriver💔 Jeg skyver det som regel vekk fra hukommelsen, for det var forferdelig vondt å se. Følte alle sviktet og at ting burde vært mye bedre. Så ut som ren lidelse. God tekst til et slikt tilfelle. HI Anonymkode: 380a9...66d
Anonym bruker Skrevet 4. august #8 Skrevet 4. august Anonym bruker skrev (32 minutter siden): Vi hadde «sovnet inn med de nærmeste rundt seg», for det var på ingen måte fredfullt. Ikke for oss, hvertfall. Gispa etter luft, lange pauser uten pust før hun heiv etter pusten igjen. 3 ganger. Så var hun vekk Anonymkode: 10a05...e55 Anonym bruker skrev (22 minutter siden): Ja, det var slik det var som du beskriver💔 Jeg skyver det som regel vekk fra hukommelsen, for det var forferdelig vondt å se. Følte alle sviktet og at ting burde vært mye bedre. Så ut som ren lidelse. God tekst til et slikt tilfelle. HI Anonymkode: 380a9...66d Det dere beskriver her heter antakelig Cheyne Stokes respirasjon, det er ikke egentlig pusting men mer en reaksjon, et minne i kroppen? Jeg skulle ønske dere hadde en profesjonell støttespiller, en lege eller en sykepleier som kunne veiledet dere gjennom dette. Det er leit når etterlatte sitter igjen med vonde følelser. Anonymkode: 2e558...bab
Anonym bruker Skrevet 4. august #9 Skrevet 4. august Anonym bruker skrev (15 minutter siden): Det dere beskriver her heter antakelig Cheyne Stokes respirasjon, det er ikke egentlig pusting men mer en reaksjon, et minne i kroppen? Jeg skulle ønske dere hadde en profesjonell støttespiller, en lege eller en sykepleier som kunne veiledet dere gjennom dette. Det er leit når etterlatte sitter igjen med vonde følelser. Anonymkode: 2e558...bab Helt enig ❤️ Anonymkode: 20833...4d8
Anonym bruker Skrevet 4. august #10 Skrevet 4. august Det varierer jo. Har jobbet som nattevakt på aldershjem og på akuttmottak. Jeg har sett flere sovne stille inn enn de du beskriver. I Norge har vi blitt gode på lindring i livets siste fase. Være seg smerter eller angst. Vi er ikke like redd for å korte ned livet med 12 timer pga overmedisinering lengre. De som ikke har sovnet stille inn har vært de med dødsangst, gjerne trauste tøffe menn i femtiårsalderen som ikke er klar. Det er stor forskjell på palliativ behandling i dag kontra for tjue år siden. Nå er målsetningen at alle får sovne stille inn takk og lov. ❤️ Anonymkode: 6364b...69e
Anonym bruker Skrevet 4. august #11 Skrevet 4. august Anonym bruker skrev (42 minutter siden): Det dere beskriver her heter antakelig Cheyne Stokes respirasjon, det er ikke egentlig pusting men mer en reaksjon, et minne i kroppen? Jeg skulle ønske dere hadde en profesjonell støttespiller, en lege eller en sykepleier som kunne veiledet dere gjennom dette. Det er leit når etterlatte sitter igjen med vonde følelser. Anonymkode: 2e558...bab Helsepersonellet i meg er fullstendig klar over dette. Pårørende i meg skulle også ønske noen veiledet oss gjennom det. Jeg mistet det mest dyrebare jeg hadde (etter barna, selvsagt) den dagen. Og det var helt grusomt å stå der med henne som bare forsvant foran øynene mine. Opp til den dagen hadde vi hatt en helt grusom ventesorg. Jeg visste tiden var kommet, det var bare ett spørsmål om tid. Det var igangsatt hyppig bruk av morfin, alt annet var avsluttet. Men den slutten, den sitter i meg som det verste jeg noensinne har opplevd. Anonymkode: 10a05...e55
Anonym bruker Skrevet 4. august #12 Skrevet 4. august Anonym bruker skrev (4 timer siden): Etter å se noen dø av langvarig sykdom, vil jeg si ordnende på ingen måte beskrev det som foregikk i livets aller siste fase. Det var et stort gisp etter oksygen og et dødsblikk som kom etter smerter og morfin i timesvis. Det så direkte smertefullt og skremmende ut. Anonymkode: 380a9...66d Har lik erfaring. Dødskamp kaller jeg det. Anonymkode: c7721...6d7
Anonym bruker Skrevet 4. august #13 Skrevet 4. august Anonym bruker skrev (3 timer siden): Det dere beskriver her heter antakelig Cheyne Stokes respirasjon, det er ikke egentlig pusting men mer en reaksjon, et minne i kroppen? Jeg skulle ønske dere hadde en profesjonell støttespiller, en lege eller en sykepleier som kunne veiledet dere gjennom dette. Det er leit når etterlatte sitter igjen med vonde følelser. Anonymkode: 2e558...bab Gud bedre.. Nei, det du påstår var det på ingen måte snakk om. Tro meg. Det var en åpenbar smertefull dødskamp hos begge mine foreldre for å få nok oksygen. Anonymkode: c7721...6d7
Anonym bruker Skrevet 5. august #14 Skrevet 5. august Anonym bruker skrev (1 time siden): Gud bedre.. Nei, det du påstår var det på ingen måte snakk om. Tro meg. Det var en åpenbar smertefull dødskamp hos begge mine foreldre for å få nok oksygen. Anonymkode: c7721...6d7 Dødskamp er en tilstand med kroppslig uro, rykninger, kramper og rallende åndedrett, rett før noen dør. I motsetning til hva det kan se ut som, er dødskamp ikke uttrykk for at den døende lider eller er klar over at døden er forestående. Det skyldes oftest bare en ubevisst serie av reflekser gjennom underordnede nervesentre. Anonymkode: 20833...4d8
Anonym bruker Skrevet 5. august #15 Skrevet 5. august Anonym bruker skrev (6 timer siden): Helsepersonellet i meg er fullstendig klar over dette. Pårørende i meg skulle også ønske noen veiledet oss gjennom det. Jeg mistet det mest dyrebare jeg hadde (etter barna, selvsagt) den dagen. Og det var helt grusomt å stå der med henne som bare forsvant foran øynene mine. Opp til den dagen hadde vi hatt en helt grusom ventesorg. Jeg visste tiden var kommet, det var bare ett spørsmål om tid. Det var igangsatt hyppig bruk av morfin, alt annet var avsluttet. Men den slutten, den sitter i meg som det verste jeg noensinne har opplevd. Anonymkode: 10a05...e55 Jeg skulle ønske noen hadde vært hos deg♥️ Anonymkode: 2e558...bab
Anonym bruker Skrevet 5. august #16 Skrevet 5. august Men i så tilfelle sier man vel ikke sovnet stille inn? Vi har mistet flere, heldigvis flere som nettopp sovnet stille inn. Men et av de var helt forferdelig avslutning, det har brent seg inn 💔 Vi rundt følte oss fullstendig hjelpeløse. Anonymkode: 9c654...b06
Anonym bruker Skrevet 5. august #17 Skrevet 5. august Anonym bruker skrev (2 timer siden): Jeg skulle ønske noen hadde vært hos deg♥️ Anonymkode: 2e558...bab ❤️ Anonymkode: 10a05...e55
Anonym bruker Skrevet 5. august #18 Skrevet 5. august Min morfar sovnet stille inn. Han pustet ut, og så pustet han rett og slett aldri inn igjen. Like før siste utpust gled antydningen av et smil over munnen hans og jeg kjente et svakt trykk mot hånden min (holdt ham i hånden). Det så utrolig fredelig ut. Anonymkode: 30e33...424
Anonym bruker Skrevet 5. august #19 Skrevet 5. august Anonym bruker skrev (12 timer siden): Dødskamp er en tilstand med kroppslig uro, rykninger, kramper og rallende åndedrett, rett før noen dør. I motsetning til hva det kan se ut som, er dødskamp ikke uttrykk for at den døende lider eller er klar over at døden er forestående. Det skyldes oftest bare en ubevisst serie av reflekser gjennom underordnede nervesentre. Anonymkode: 20833...4d8 Her bør det nok forskes mye mer. Hvis du hadde vært der, så hadde du ikke tenkt at den beskrivelsen passet i det hele tatt. Det var en kamp for å puste og panikk i øynene. Anonymkode: c7721...6d7
Anonym bruker Skrevet 5. august #20 Skrevet 5. august Mange måter å dø på, og slett ikke alle er like "stille og rolig" Men det er noen som er det. Noen sovner og våkner ikke igjen, noen tar et fredfullt "siste sukk", noen raller litt og har disse krampetrekningene i kroppen, og noen kjemper faktisk imot til siste åndedrag. Min bestemor døde veldig ekkelt og stygt, en hovedpulsåre i magen/brystet revnet og hun blødde ihjel innvendig. Det så ikke pent ut da hun døde og blodet veltet ut 🙈 Veldi glad for at resten av familien ikke rakk frem. Anonymkode: a6255...0a3
Anonym bruker Skrevet 5. august #21 Skrevet 5. august Av fire foreldre og svigerforeldre, så har to dødd i søvne, og to trukket et siste langtrukket sukk. Alle helt rolige og forventa dødsfall som følge av høy alder. Faren til en tidligere samboer falt om på gulvet med hjertestans, og var antakelig død før han traff gulvet, men kramper i kroppen gjorde dødsfallet til en noe skremmende og mindre pen opplevelse. Min teori er at gamle mennesker ofte er klar over at livet går mot slutten, og en del føler seg ferdig med livet og ønsker å få dø. Det er jo også ofte signaler i forkant av slike dødsfall, som f.eks. at de motsetter seg å ta til seg næring og væske. De fleste av disse sovner stille inn, mett av dage. Anonymkode: d19c9...826
Anonym bruker Skrevet 5. august #22 Skrevet 5. august Anonym bruker skrev (4 timer siden): Her bør det nok forskes mye mer. Hvis du hadde vært der, så hadde du ikke tenkt at den beskrivelsen passet i det hele tatt. Det var en kamp for å puste og panikk i øynene. Anonymkode: c7721...6d7 Det samme jeg opplevde. Har lurt på om de feilberegnet morfinen. Skal hente mer, sa pleieren. Mens hun gikk milevis nedover en gang, inntraff « torturen» med desperat drag for å få oksygen og et panisk blikk. HI Anonymkode: 380a9...66d
Anonym bruker Skrevet 5. august #23 Skrevet 5. august Anonym bruker skrev (23 timer siden): Etter å se noen dø av langvarig sykdom, vil jeg si ordnende på ingen måte beskrev det som foregikk i livets aller siste fase. Det var et stort gisp etter oksygen og et dødsblikk som kom etter smerter og morfin i timesvis. Det så direkte smertefullt og skremmende ut. Anonymkode: 380a9...66d Joda, har sett en del tilfeller av stille innsovning. Døden kan være så forskjellig. Anonymkode: 3801e...e57
Anonym bruker Skrevet 5. august #24 Skrevet 5. august Anonym bruker skrev (1 time siden): Det samme jeg opplevde. Har lurt på om de feilberegnet morfinen. Skal hente mer, sa pleieren. Mens hun gikk milevis nedover en gang, inntraff « torturen» med desperat drag for å få oksygen og et panisk blikk. HI Anonymkode: 380a9...66d Du mener at din slektning som døde fikk for lite morfin? Anonymkode: 2e558...bab
Anonym bruker Skrevet 5. august #25 Skrevet 5. august Noen sovner stille, så stille inn. Min svigerfar lå på sykehuset og var terminal, men våken og klar. Han sa han bare skulle hvile øynene litt. Så lukket han øynene, pustet ut og aldri inn igjen. Anonymkode: 64e9f...d0a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå