Ettergivende foreldre

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til noen foreldre som har valgt den ettergivende oppdragerstilen. De mener at barna selv skal få drive med det de vil. Hjemmet er nok harmonisk. Foreldrene forklarer mye og er i mot å heve stemmen og det å irettesette et barn eller gi det beskjed i et bestemt tonefall. Jeg regner med de er godt innenfor råderetten for hva man kan tillate seg i oppdragelse, men jeg er litt bekymret for det ene barnet deres. 

Det eldste barnet er nå ungdom og har hele livet vært veldig aktiv. Barnet fikk velge uten begrensning på antall aktiviteter og foreldrene ble dermed veldig opptatt med dette barnets fulle timeplan. Minsten er omtrent født med en iPad i hånden for at foreldrene skulle få timeplanen til å gå opp. Når dette barnet ble gammel nok for aktiviteter ville det ikke, fordi iPad var nok. Pga en av aktivitetene til eldste hender det at vi er på fellesaktiviteter med dem. Når det er fellesaktiviteter der minste er med, må minste ha iPad-pause (kinofilm er for lang, fotballkampen for kjedelig, minigolfen for vanskelig osv.). De andre barna i gruppen har begynt å reagere og synes det er rart at dette barnet heller vil spille enn å leke med dem. Foreldrene mener barna fritt skal få velge aktivitet så de styrer ingen av barna sine. 

Det er jo mulig dette blir helt greit til slutt, men jeg synes barna er lite styrt av foreldrene i sine valg og kunne trengt litt grenser og veiledning. Hvordan styrer dere, deres barn? Hvor mye får de selv bestemme av aktiviteter og spilling?

Anonymkode: 70965...314

[Anonym bruker]

Det finnes mange udugelige foreldre, det ser man her inne daglig...

Anonymkode: 78e16...da3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner til noen foreldre som har valgt den ettergivende oppdragerstilen. De mener at barna selv skal få drive med det de vil. Hjemmet er nok harmonisk. Foreldrene forklarer mye og er i mot å heve stemmen og det å irettesette et barn eller gi det beskjed i et bestemt tonefall. Jeg regner med de er godt innenfor råderetten for hva man kan tillate seg i oppdragelse, men jeg er litt bekymret for det ene barnet deres. 

Det eldste barnet er nå ungdom og har hele livet vært veldig aktiv. Barnet fikk velge uten begrensning på antall aktiviteter og foreldrene ble dermed veldig opptatt med dette barnets fulle timeplan. Minsten er omtrent født med en iPad i hånden for at foreldrene skulle få timeplanen til å gå opp. Når dette barnet ble gammel nok for aktiviteter ville det ikke, fordi iPad var nok. Pga en av aktivitetene til eldste hender det at vi er på fellesaktiviteter med dem. Når det er fellesaktiviteter der minste er med, må minste ha iPad-pause (kinofilm er for lang, fotballkampen for kjedelig, minigolfen for vanskelig osv.). De andre barna i gruppen har begynt å reagere og synes det er rart at dette barnet heller vil spille enn å leke med dem. Foreldrene mener barna fritt skal få velge aktivitet så de styrer ingen av barna sine. 

Det er jo mulig dette blir helt greit til slutt, men jeg synes barna er lite styrt av foreldrene i sine valg og kunne trengt litt grenser og veiledning. Hvordan styrer dere, deres barn? Hvor mye får de selv bestemme av aktiviteter og spilling?

Anonymkode: 70965...314

Det første jeg tenker på er hvorfor bryr du deg så voldsomt mye over hva andre gjør? Fordi de gjør ting på en annen måte.   Kjenner du den lille så godt? Vet om mange foreldre som gir tlf og pad til usikre barn, redde barn. 

Det jeg kan være enig i, er at vi må begynne å tenke mer på hva skjerm gjør med oss. Vi har fri skjerm, men barna regulerer seg selv, faktisk. De er veldig mye ute.  

Anonymkode: 303ef...d32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det første jeg tenker på er hvorfor bryr du deg så voldsomt mye over hva andre gjør? Fordi de gjør ting på en annen måte.   Kjenner du den lille så godt? Vet om mange foreldre som gir tlf og pad til usikre barn, redde barn. 

Det jeg kan være enig i, er at vi må begynne å tenke mer på hva skjerm gjør med oss. Vi har fri skjerm, men barna regulerer seg selv, faktisk. De er veldig mye ute.  

Anonymkode: 303ef...d32

Kjenner minsten såpass godt at jeg vet at minsten ikke er usikker og redd og at minsten ikke har noen diagnoser. Jeg bryr meg ikke voldsomt, men jeg er bekymret. Og nei - jeg ikke bekymret for at de gjør ting annerledes enn det vi gjør. Det er da mange foreldre som gjør ting på sine egne måter. Det er ikke én oppskrift.

Det bekymrer meg litt at de to barna deres får en så forskjellig oppvekst og voksenkontakt med sine foreldre. Der den ene heies frem i diverse sammenhenger, mens den andre sitter i baksetet og spiller eller ser på TicToc.  Jeg bekymrer meg også for at minsten deres ikke klarer å konsentrere seg lenge av gangen (f.eks. kino) og at iPad brukes i situasjoner der det kan forstyrre andre (lyd, lys og spilling i mørk sal på teater). Også at iPaden brukes med en gang motstand møtes eller minsten kjeder seg. Da finnes iPaden frem. For all del. Kanskje det ikke gjør noe. Kanskje barna blir fine voksne som ser tilbake på barndommen og ungdommen som god.

Jeg synes denne pussige reaksjonen her inne på at folk bryr seg er litt rar. Hvorfor er det så farlig å bekymre seg og bry ser om andre?

Anonymkode: 70965...314

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg kjenner til noen foreldre som har valgt den ettergivende oppdragerstilen. De mener at barna selv skal få drive med det de vil. Hjemmet er nok harmonisk. Foreldrene forklarer mye og er i mot å heve stemmen og det å irettesette et barn eller gi det beskjed i et bestemt tonefall. Jeg regner med de er godt innenfor råderetten for hva man kan tillate seg i oppdragelse, men jeg er litt bekymret for det ene barnet deres. 

Det eldste barnet er nå ungdom og har hele livet vært veldig aktiv. Barnet fikk velge uten begrensning på antall aktiviteter og foreldrene ble dermed veldig opptatt med dette barnets fulle timeplan. Minsten er omtrent født med en iPad i hånden for at foreldrene skulle få timeplanen til å gå opp. Når dette barnet ble gammel nok for aktiviteter ville det ikke, fordi iPad var nok. Pga en av aktivitetene til eldste hender det at vi er på fellesaktiviteter med dem. Når det er fellesaktiviteter der minste er med, må minste ha iPad-pause (kinofilm er for lang, fotballkampen for kjedelig, minigolfen for vanskelig osv.). De andre barna i gruppen har begynt å reagere og synes det er rart at dette barnet heller vil spille enn å leke med dem. Foreldrene mener barna fritt skal få velge aktivitet så de styrer ingen av barna sine. 

Det er jo mulig dette blir helt greit til slutt, men jeg synes barna er lite styrt av foreldrene i sine valg og kunne trengt litt grenser og veiledning. Hvordan styrer dere, deres barn? Hvor mye får de selv bestemme av aktiviteter og spilling?

Anonymkode: 70965...314

Du høres fordomsfull ut og blander deg opp i noe som er foreldrene sitt valg.

Anonymkode: aed4d...7b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Du høres fordomsfull ut og blander deg opp i noe som er foreldrene sitt valg.

Anonymkode: aed4d...7b1

Hvilke fordommer er det jeg har og hvordan har jeg blandet meg?

Anonymkode: 70965...314