Ganglag og sittestilling

[Anonym bruker]

Jeg lurer på to ting som jeg håper dere kan svare meg på. Dette er ting jeg for min egen del ikke har vært (eller i liten grad) bevisst rundt, og delvis er noe som er vanskelig å få observert så mye fordi jeg ganske nylig ble gjort oppmerksom på det. Jeg kan nevne at jeg er på slutten av en autismeutredning og at alt tyder på at jeg ender opp med diagnosen. 

1. Ganglag. Mamma har sagt at jeg gikk mye på tærne mine som liten, altså såpass at helsesøster ga beskjed om at vi måtte øve på å gå vanlig. Jeg har noen få ganger som ungdom og ung voksen fått kommentarer på at jeg går litt rart i bakker fordi jeg da automatisk gikk på tåballene mine, men jobbet da mye med å endre dette. Siden har jeg ikke tenkt mer på det, før psykologen spesifikt spurte om jeg hadde eller hadde hatt tågange. Hjemme fortalte jeg mannen min at jeg hadde svart at det hadde jeg jo hatt, hvorpå han sa at det gjør jeg jo fortsatt. Inne. Jeg begynte å legge merke til det, og han har helt rett! Omtrent halvparten av tiden jeg går rundt i huset, da altså uten sko, går jeg slik at jeg sette for-foten ned i gulvet. Noen ganger kun den, altså hælen er ikke nedi i det hele tatt, men som oftest får hælen en kort tur nedi den også. I trapper, uavhengig av om jeg er inne eller ute, er det kun forfoten som berører trinnene, hælen kun dersom jeg stopper på et trinn og blir stående. Så nå lurer jeg rett og slett litt på om dette virkelig er så uvanlig? Hvordan går dere hjemme?

2. Det andre er sittestilling. Akkurat dette har jeg forsåvidt delvis registrert selv, altså at jeg i større grad enn andre voksne liker å krølle meg sammen når jeg sitter. Det er nesten fysisk umulig for meg å sitte rett opp og ned på en stol, eller i en sofa el. Jeg kan sitte en stund (opp til 1-2 timer hvis jeg er opplagt) med bena i kors, eller bøyd framover med albuer/underarmer på bordet foran meg hvis det er et bord der, men til slutt forsvinner den ene foten opp under meg, jeg setter hælen på stolkanten med kneet opp under haken, eventuelt setter meg med bena i kors, begge oppunder meg eller under haken. I besøk, og spesielt i tilstelninger som bryllup, store dager ol., prøver jeg i det lengste å sitte pent, men det går aldri an en hel kveld. Ubehaget ved å sitte rett opp og ned er så stort at jeg til slutt ikke klarer å konsentrere meg om samtaler og det faktisk begynner å rykke i beina mine til slutt, som om jeg ikke lenger har kontroll over dem. Jeg vet jo at mange (de fleste?) liker å krølle seg litt sammen hjemme i egen sofa, men er det virkelig veldig uvanlig å ikke klare å sitte vanlig over tid?

 

Anonymkode: e3791...12d

[Anonym bruker]

Jeg er helt lik! Går aldri ordentlig ned på foten og jeg sitter akkurat slik du beskriver. Jeg klarer ikke å bli sittende normalt over tid. Jeg er veldig klar over at jeg har mange autistiske trekk og har vurdert utredning. Jeg har to døtre, den ene har høytfungerende autisme og har akkurat samme sittestillinger, sitter aldri normalt. Den andre jenta sitter helt normalt. 

Anonymkode: ea06d...73d

[Anonym bruker]

Så interessant! Jeg tror jeg har add, og sitter på nøyaktig samme måte som deg. Det er fysisk umulig for meg å sitte rett opp og ned. Er vi i selskap må jeg ha foten på stolen om det er en pinne under, evt på stolpen under bordet om det er. Jeg går også bare på forfoten i trapper, men med hæl når jeg går vanlig. 

Anonymkode: 8aa37...c53

[Anonym bruker]

😄 Dette har jeg aldri tenkt på.
Jeg går og løper på tåballene. Og jeg hater å sitte stille, og kan ikke sitte lenge uten å trekke bena inn eller opp, sitter helst med bena på stolen, velger gjerne gulvet når vi ser på tv fordi der kan jeg krølle meg eller sitte på knærne. Hvis jeg må sitte pent, reiser jeg meg ofte. 

Jeg har ingen diagnoser, og fungerer veldig godt i hverdagen. Men har litt det man i gamledager kalte «maur i rompa»

Anonymkode: c5198...6aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

😄 Dette har jeg aldri tenkt på.
Jeg går og løper på tåballene. Og jeg hater å sitte stille, og kan ikke sitte lenge uten å trekke bena inn eller opp, sitter helst med bena på stolen, velger gjerne gulvet når vi ser på tv fordi der kan jeg krølle meg eller sitte på knærne. Hvis jeg må sitte pent, reiser jeg meg ofte. 

Jeg har ingen diagnoser, og fungerer veldig godt i hverdagen. Men har litt det man i gamledager kalte «maur i rompa»

Anonymkode: c5198...6aa

Ja, for all del, man må ikke ha noen diagnose, men i følge psykologen ser de en vesentlig mye høyere forekomst av slike ting ved autisme og andre nevroutviklingsforstyrrelser enn i resten av befolkningen, og spesielt tågange og autisme blir visst ofte linket sammen om det er framtredende etter 1-2-årsalder. 

HI

Anonymkode: e3791...12d

[Anonym bruker]

Datteren min med ADHD sitter alltid med føttene oppi stolen eller under seg på en eller annen måte. Hun er 16 år og jeg tror aldri hun har sittet ved middagsbordet uten å ha et ben under seg e.l.

Anonymkode: 466cf...c5a