Noen som jobber på (barneverns)institusjon her?

[Anonym bruker]

Hva må til for å få plass på et slikt sted? Da tenker jeg på adferds-plassering.

Anonymkode: 16b84...a89

[Anonym bruker]

Det er barnevernet som bestemmer om et barn skal plasseres der. Ikke institusjon. 
Barnevernet kan sende en ungdom dit på akutt, og legge frem en godt overdrevet sak til barne og helsenemda, og de får alltid gjennom et slikt vedtak. 
Når det gjelder adferdspmassering handler det om 3 ting: 

Lovforarbeidene snakker da om; 

Rus: Omfattende og langvarig bruk av rus.

Normløs adferd: gatebarn og prostitusjon

Kriminalitet: gjentatte lovbrudd i alvorlig grad. 
 

Disse ungdommene kan da bli plassert på adferd, som da er tvang. 

Barnevernet kan teoretisk plassere en ungdom som ikke er under det lovforarbeidene sier noe om, ved å overdrive de 3 punktene. Kommunene har gode advokater som klarer å få en hver ungdom til å passe inn under 6.2 paragrafen. 

Styr langt unna å få ungdommen din på en slik institusjon. 
 

Anonymkode: aa6e5...81e

[Anonym bruker]

Jobber på atferd høy. 

Det er bv som bestemmer plassering, ikke vi. Det er bv som bestiller en jobb fra oss, og vi stiller. 

Hos oss er det ikke rus som er utslagsgivende for plass, men atferd. Ungdommene våre har høy risiko for å fortsette skjevutvikling og det er det vi skal jobbe med for å endre. 

Ungdommene våre er ikke her på feil eller overdrevet grunnlag. Absolutt ikke. To har nettopp blitt dømt til ungdomsstraff og andre har store utfordringer med å forholde seg til samfunnets normer, lover og regler. 

Felles for dem alle er dysfunksjonelle forhold i hjemme. Foreldre som selv mener de er ressurssterke og setter gode grenser, men som ikke eier selvinnsikt.  De unnskylder og bortforklarer ungdommens atferd. 

Her hos oss har vi gode resultater, men jeg vet at det er stor forskjell på institusjonene. Jeg ville etterstrebet å få plass på en statlig institusjon, ikke privat. Vi statlige har mye mer tilsyn og kontroll enn private. 

Anonymkode: 9e4fa...5b3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er barnevernet som bestemmer om et barn skal plasseres der. Ikke institusjon. 
Barnevernet kan sende en ungdom dit på akutt, og legge frem en godt overdrevet sak til barne og helsenemda, og de får alltid gjennom et slikt vedtak. 
Når det gjelder adferdspmassering handler det om 3 ting: 

Lovforarbeidene snakker da om; 

Rus: Omfattende og langvarig bruk av rus.

Normløs adferd: gatebarn og prostitusjon

Kriminalitet: gjentatte lovbrudd i alvorlig grad. 
 

Disse ungdommene kan da bli plassert på adferd, som da er tvang. 

Barnevernet kan teoretisk plassere en ungdom som ikke er under det lovforarbeidene sier noe om, ved å overdrive de 3 punktene. Kommunene har gode advokater som klarer å få en hver ungdom til å passe inn under 6.2 paragrafen. 

Styr langt unna å få ungdommen din på en slik institusjon. 
 

Anonymkode: aa6e5...81e

Her er sprørollingene ute igjen. Du later som at det er i kommunens, barnevernets interesse å ha unger i institusjon?  Det koster millioner! Hadde ungene kunnet fungere hjemme hadde samfunnet spart millioner hvert år! 

Anonymkode: 2245c...388

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jobber på atferd høy. 

Det er bv som bestemmer plassering, ikke vi. Det er bv som bestiller en jobb fra oss, og vi stiller. 

Hos oss er det ikke rus som er utslagsgivende for plass, men atferd. Ungdommene våre har høy risiko for å fortsette skjevutvikling og det er det vi skal jobbe med for å endre. 

Ungdommene våre er ikke her på feil eller overdrevet grunnlag. Absolutt ikke. To har nettopp blitt dømt til ungdomsstraff og andre har store utfordringer med å forholde seg til samfunnets normer, lover og regler. 

Felles for dem alle er dysfunksjonelle forhold i hjemme. Foreldre som selv mener de er ressurssterke og setter gode grenser, men som ikke eier selvinnsikt.  De unnskylder og bortforklarer ungdommens atferd. 

Her hos oss har vi gode resultater, men jeg vet at det er stor forskjell på institusjonene. Jeg ville etterstrebet å få plass på en statlig institusjon, ikke privat. Vi statlige har mye mer tilsyn og kontroll enn private. 

Anonymkode: 9e4fa...5b3

Mulig de ikke er der på overdrevet grunnlag der du jobber, men det er mange ungdommer som er på institusjon for overdrevet grunnlag. Der det har gått prestisje i barnevernet. Det er allmenne kjent at barnevernet og kommunens advokater bygger opp saker der de må overdrive det sterkt for å få det til å passe inn under 6.2 paragrafen. 

Du har et syn på foreldre som ikke eier selvinnsikt. Men dere som jobber der kjenner vel ikke foreldrene og hjemmeforholdene veldig godt? Dere leser vel det barnevernet har skrevet om foreldrene for å dekke seg selv. 
De fleste foreldre er kjempe fortvilt når ungdommene tar feil valg, slåss, eller kommer i feil miljø. Foreldre søker hjelp, går konstant i frykt, sover dårlig og er på vakt 24/7 når det går feil vei med ungdommen. De setter grenser, men det er ikke lett å styre en ungdom på kanskje 16-17 år som har kommet skjevt ut. 

Jeg jobbet som vakt på en festival i sommer, der fløyt det av piller blant ungdommen. Det var slåssing og knusing av flasker. Det hadde ikke vært plass på institusjoner om alle skulle vært plassert der. Dette er jo ungdommer som både er mindreåring. Drikker og ruser seg, slåss og knuser flasker. Dette er også brudd på mange regler, normer i samfunnet. 
Men tvang på adferd sier lovforarbeidene at det skal handle om gatebarn og prostitusjon. Mange barn og unge sliter, men kvalifiserer ikke til institusjon. 
Har du sett instukids serien? Institusjoner flyter av narkotika, og mange ungdommer møter rus for første gang på slike institusjoner. Det er ikke nødvendigvis et bedre tiltak å sende ungdom mot sin vilje på en slik plass. Det vil også bli traumer for ungdommen og familien når barnevernet utøver tvang. Så må man veie opp om det blir bedre eller verre. 

Anonymkode: aa6e5...81e

[pele]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Her er sprørollingene ute igjen. Du later som at det er i kommunens, barnevernets interesse å ha unger i institusjon?  Det koster millioner! Hadde ungene kunnet fungere hjemme hadde samfunnet spart millioner hvert år! 

Anonymkode: 2245c...388

Men når foreldrene ikkje klarer med barna så må de på institusjon. Kjempedyrt for kommunen men de har ikkje noko val. Ungdommen kan no ikkje berre bu på gata.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Mulig de ikke er der på overdrevet grunnlag der du jobber, men det er mange ungdommer som er på institusjon for overdrevet grunnlag. Der det har gått prestisje i barnevernet. Det er allmenne kjent at barnevernet og kommunens advokater bygger opp saker der de må overdrive det sterkt for å få det til å passe inn under 6.2 paragrafen. 

Du har et syn på foreldre som ikke eier selvinnsikt. Men dere som jobber der kjenner vel ikke foreldrene og hjemmeforholdene veldig godt? Dere leser vel det barnevernet har skrevet om foreldrene for å dekke seg selv. 
De fleste foreldre er kjempe fortvilt når ungdommene tar feil valg, slåss, eller kommer i feil miljø. Foreldre søker hjelp, går konstant i frykt, sover dårlig og er på vakt 24/7 når det går feil vei med ungdommen. De setter grenser, men det er ikke lett å styre en ungdom på kanskje 16-17 år som har kommet skjevt ut. 

Jeg jobbet som vakt på en festival i sommer, der fløyt det av piller blant ungdommen. Det var slåssing og knusing av flasker. Det hadde ikke vært plass på institusjoner om alle skulle vært plassert der. Dette er jo ungdommer som både er mindreåring. Drikker og ruser seg, slåss og knuser flasker. Dette er også brudd på mange regler, normer i samfunnet. 
Men tvang på adferd sier lovforarbeidene at det skal handle om gatebarn og prostitusjon. Mange barn og unge sliter, men kvalifiserer ikke til institusjon. 
Har du sett instukids serien? Institusjoner flyter av narkotika, og mange ungdommer møter rus for første gang på slike institusjoner. Det er ikke nødvendigvis et bedre tiltak å sende ungdom mot sin vilje på en slik plass. Det vil også bli traumer for ungdommen og familien når barnevernet utøver tvang. Så må man veie opp om det blir bedre eller verre. 

Anonymkode: aa6e5...81e

Du aner ikke hvor mye kontakt vi har med foreldre. Det er jo ikke sånn at ungdom på institusjon skal være der for alltid. Så samtidig som vi jobber med ungdommen, jobber MST med foreldrene (og ungdommen). For målet er at de skal flytte hjem. 

Ja, de kan ruse seg. Ja, de stikker av. Ja, de ødelegger inventar og angriper ansatte som setter grenser. Ja, vi er der for dem i alle følelser. 

Det er selvfølgelig mange foreldre med barn på institusjon som har selvinnsikt. Felles for våre foreldre, er at de har glemt å sette grenser og man kan ikke begynne med grenser når de er 14-15 år. 

Det er absolutt ikke allmenn kjent at bv ønsker omsorgsovertakelser. Det er det kun bv-motstandere som mener. Hadde du visst hvor mye ressurser som brukes pr ungdom på institusjon, hadde de skjønt at det er mest ønskelig å hjelpe ungdom og familier i hjemmet. Men noen ganger går ikke det uten å ta ungdommen ut av hjemmet og hjelpe de på hver sin kant, men samtidig. 

Selvfølgelig har jeg sett Instukids, det er pensum for oss som jobber i feltet. Ungdom som vil ruse seg, får det til. Vi er ikke et fengsel med kroppsundersøkelser og stengte dører. De fleste har prøvd en form for rus tidligere, noen få har ikke. På atferd har de fleste rushistorikk, i større eller mindre grad. Det tar tid å avvenne kropp og hjerne rusmidler, suget blir ikke borte av seg selv. 

Jeg skjønner at vi står på hver vår side i debatten om bv, institusjon og feltet generelt, så enige blir vi nok ikke. Men det er viktig å huske på at suksesshistoriene sjeldent blir delt. 

Anonymkode: 9e4fa...5b3

[Anonym bruker]

Jeg jobber i MST, hjemmebasert behandling for ungdom med atferdsvansker. Målet er å unngå plassering, fordi det å bli plassert innebærer økt risiko for videre skjevutvikling. Min erfaring er at alle foreldre gjør så godt de kan, og ønsker det beste for sine barn. Veldig mange av foreldrene vi jobber med har andre barn, som klarer seg bra. Mange av foreldrene har også brukbare foreldreferdigheter. Det er lett å peke på hva de burde gjort annerledes, og hvordan de er medvirkende til det som har gått galt. For institusjonspersonale å tenke så negativt om foreldre er allikevel skremmende. Av og til må ungdom plasseres for en kort periode, men målet er nesten alltid tilbakeføring. Da må man hjelpe foreldrene heller enn å peke på dem og gi dem skylda. 
 
I min yrkeskarriere har jeg møtt mange gode miljøterapeuter, og også noen dårlige. Jeg har også veiledet institusjonspersonale og blitt både imponert over hva de får til, og helt oppgitt over refleksjonsnivået og manglende evne til å gjøre det som er bestemt. Det aller mest negative med å bli plassert er smittefaren, og at institusjoner ofte strever med å få ungdommene på skole eller i jobb. Dermed klarer de seg dårlig også etter hjemflytting. Min erfaring er at nemndene er veldig oppmerksomme på dette, og at terskelen for plassering derfor ligger høyt. 

Anonymkode: b33e7...286

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber i MST, hjemmebasert behandling for ungdom med atferdsvansker. Målet er å unngå plassering, fordi det å bli plassert innebærer økt risiko for videre skjevutvikling. Min erfaring er at alle foreldre gjør så godt de kan, og ønsker det beste for sine barn. Veldig mange av foreldrene vi jobber med har andre barn, som klarer seg bra. Mange av foreldrene har også brukbare foreldreferdigheter. Det er lett å peke på hva de burde gjort annerledes, og hvordan de er medvirkende til det som har gått galt. For institusjonspersonale å tenke så negativt om foreldre er allikevel skremmende. Av og til må ungdom plasseres for en kort periode, men målet er nesten alltid tilbakeføring. Da må man hjelpe foreldrene heller enn å peke på dem og gi dem skylda. 
 
I min yrkeskarriere har jeg møtt mange gode miljøterapeuter, og også noen dårlige. Jeg har også veiledet institusjonspersonale og blitt både imponert over hva de får til, og helt oppgitt over refleksjonsnivået og manglende evne til å gjøre det som er bestemt. Det aller mest negative med å bli plassert er smittefaren, og at institusjoner ofte strever med å få ungdommene på skole eller i jobb. Dermed klarer de seg dårlig også etter hjemflytting. Min erfaring er at nemndene er veldig oppmerksomme på dette, og at terskelen for plassering derfor ligger høyt. 

Anonymkode: b33e7...286

Det er stor forskjell på hva jeg kan tenke og mene om foreldrene privat, men i jobbsammenheng møtes de selvfølgelig med forståelse, samarbeid og positiv veiledning. Nå jobber ikke jeg som miljøterapeut, jeg er nattevakt og har lite med ungdommen og foreldre å gjøre, utover å følge struktur og være en trygg voksen på natt. De som jobber dag er vanvittig dyktige mennesker som jeg virkelig beundrer for jobben de gjør, alt de står i og resultatene de oppnår sammen med ungdommen. Vi nattevakter sørger for at miljøpersonalet får sove godt og gjøre den viktige, gode jobben på dagtid. 

Det er en grunn til at jeg søkte natt og ikke dag, nettopp fordi jeg kjenner mine begrensninger ift tålmodighet og å stå i hverdagen med ungdom og foreldre. Jeg ønsker det beste for familiene og overlater derfor den delen av jobben til noen som er dyktigere enn meg. 

Anonymkode: 9e4fa...5b3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du aner ikke hvor mye kontakt vi har med foreldre. Det er jo ikke sånn at ungdom på institusjon skal være der for alltid. Så samtidig som vi jobber med ungdommen, jobber MST med foreldrene (og ungdommen). For målet er at de skal flytte hjem. 

Ja, de kan ruse seg. Ja, de stikker av. Ja, de ødelegger inventar og angriper ansatte som setter grenser. Ja, vi er der for dem i alle følelser. 

Det er selvfølgelig mange foreldre med barn på institusjon som har selvinnsikt. Felles for våre foreldre, er at de har glemt å sette grenser og man kan ikke begynne med grenser når de er 14-15 år. 

Det er absolutt ikke allmenn kjent at bv ønsker omsorgsovertakelser. Det er det kun bv-motstandere som mener. Hadde du visst hvor mye ressurser som brukes pr ungdom på institusjon, hadde de skjønt at det er mest ønskelig å hjelpe ungdom og familier i hjemmet. Men noen ganger går ikke det uten å ta ungdommen ut av hjemmet og hjelpe de på hver sin kant, men samtidig. 

Selvfølgelig har jeg sett Instukids, det er pensum for oss som jobber i feltet. Ungdom som vil ruse seg, får det til. Vi er ikke et fengsel med kroppsundersøkelser og stengte dører. De fleste har prøvd en form for rus tidligere, noen få har ikke. På atferd har de fleste rushistorikk, i større eller mindre grad. Det tar tid å avvenne kropp og hjerne rusmidler, suget blir ikke borte av seg selv. 

Jeg skjønner at vi står på hver vår side i debatten om bv, institusjon og feltet generelt, så enige blir vi nok ikke. Men det er viktig å huske på at suksesshistoriene sjeldent blir delt. 

Anonymkode: 9e4fa...5b3

MST (mulitiststematisk terapi) er et tiltak barnevernet setter inn i familier mens barn bor hjemme. Mest veiledning til foreldre i en periode på 3-4 mnd. Det du sier er helt feil. MST jobber ikke i familier når ungdommen ikke bor hjemme. 
Ingen foreldre har «glemt å sette grenser» det er ikke alltid - ganske sjelden at problemene kommer fra hjemmet. 
Det er ungdomsmiljøet, rus eller kriminell adferd som gjør at ungdom havner på adferdsinstitusjon. De ungdommene som ikke har adferdsvansker, men som har det vanskelig hjemme/ i miljøet de bor i,  og ikke kan bo hjemme av ulike grunner, bor da på omsorgsinstitusjon. 
Det er mange ungdommer som har opplevd omsorgssvikt. Noen ungdommer blir mobbet ut av skolen og havner feil, mens andre igjen kan ha diagnoser eller andre utfordringer. 
Min aller beste venninne og hennes mann er fantastiske foreldre for sin tenåringsdatter på 13 år. Likevel har datteren nå fått store traumer som kan påvirke hennes ungdomstid negativt. 
Hun er en godt oppdratt jente. Mens hun skulle gå hjem fra kino som er 500 meter fra huset, på en bygd (ikke by) ble hun overfalt og brutalt voldtatt av en av våre nye landsmenn. Mannen har ødelagt livet hennes, tatt fra henne tryggheten, og gitt henne store traumer. Foreldrene gjør alt i sin makt for å hjelpe henne, og det gjør vi alle som står rundt. Både venner, familie, skole og instanser. Men så vet vi også at jenter som opplever slike ting kan både få spiseforstyrrelser, selvskading, rus og fravær på skolen. Tenker du fortsatt at foreldre da ikke har selvinnsikt? 

 

Anonymkode: aa6e5...81e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Det er stor forskjell på hva jeg kan tenke og mene om foreldrene privat, men i jobbsammenheng møtes de selvfølgelig med forståelse, samarbeid og positiv veiledning. Nå jobber ikke jeg som miljøterapeut, jeg er nattevakt og har lite med ungdommen og foreldre å gjøre, utover å følge struktur og være en trygg voksen på natt. De som jobber dag er vanvittig dyktige mennesker som jeg virkelig beundrer for jobben de gjør, alt de står i og resultatene de oppnår sammen med ungdommen. Vi nattevakter sørger for at miljøpersonalet får sove godt og gjøre den viktige, gode jobben på dagtid. 

Det er en grunn til at jeg søkte natt og ikke dag, nettopp fordi jeg kjenner mine begrensninger ift tålmodighet og å stå i hverdagen med ungdom og foreldre. Jeg ønsker det beste for familiene og overlater derfor den delen av jobben til noen som er dyktigere enn meg. 

Anonymkode: 9e4fa...5b3

Hvilke utdannelse har du? Til å forstå kompleksiteten? Du har vel ikke særlig samarbeid med foreldre på natt tenker jeg. Bortsett fra at du kan be de ringe på dagtid om de tar kontakt

Anonymkode: aa6e5...81e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

MST (mulitiststematisk terapi) er et tiltak barnevernet setter inn i familier mens barn bor hjemme. Mest veiledning til foreldre i en periode på 3-4 mnd. Det du sier er helt feil. MST jobber ikke i familier når ungdommen ikke bor hjemme. 
Ingen foreldre har «glemt å sette grenser» det er ikke alltid - ganske sjelden at problemene kommer fra hjemmet. 
Det er ungdomsmiljøet, rus eller kriminell adferd som gjør at ungdom havner på adferdsinstitusjon. De ungdommene som ikke har adferdsvansker, men som har det vanskelig hjemme/ i miljøet de bor i,  og ikke kan bo hjemme av ulike grunner, bor da på omsorgsinstitusjon. 
Det er mange ungdommer som har opplevd omsorgssvikt. Noen ungdommer blir mobbet ut av skolen og havner feil, mens andre igjen kan ha diagnoser eller andre utfordringer. 
Min aller beste venninne og hennes mann er fantastiske foreldre for sin tenåringsdatter på 13 år. Likevel har datteren nå fått store traumer som kan påvirke hennes ungdomstid negativt. 
Hun er en godt oppdratt jente. Mens hun skulle gå hjem fra kino som er 500 meter fra huset, på en bygd (ikke by) ble hun overfalt og brutalt voldtatt av en av våre nye landsmenn. Mannen har ødelagt livet hennes, tatt fra henne tryggheten, og gitt henne store traumer. Foreldrene gjør alt i sin makt for å hjelpe henne, og det gjør vi alle som står rundt. Både venner, familie, skole og instanser. Men så vet vi også at jenter som opplever slike ting kan både få spiseforstyrrelser, selvskading, rus og fravær på skolen. Tenker du fortsatt at foreldre da ikke har selvinnsikt? 

 

Anonymkode: aa6e5...81e

Jo, MST jobber i familier der ungdom er plassert. Det er et par institusjoner i Norge hvor dette arbeidet er omfattende, men også for alle andre institusjoner kan MST være med i overgangen mellom plassering og hjemflytting.  

Anonymkode: b33e7...286

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Mulig de ikke er der på overdrevet grunnlag der du jobber, men det er mange ungdommer som er på institusjon for overdrevet grunnlag. Der det har gått prestisje i barnevernet. Det er allmenne kjent at barnevernet og kommunens advokater bygger opp saker der de må overdrive det sterkt for å få det til å passe inn under 6.2 paragrafen. 

Du har et syn på foreldre som ikke eier selvinnsikt. Men dere som jobber der kjenner vel ikke foreldrene og hjemmeforholdene veldig godt? Dere leser vel det barnevernet har skrevet om foreldrene for å dekke seg selv. 
De fleste foreldre er kjempe fortvilt når ungdommene tar feil valg, slåss, eller kommer i feil miljø. Foreldre søker hjelp, går konstant i frykt, sover dårlig og er på vakt 24/7 når det går feil vei med ungdommen. De setter grenser, men det er ikke lett å styre en ungdom på kanskje 16-17 år som har kommet skjevt ut. 

Jeg jobbet som vakt på en festival i sommer, der fløyt det av piller blant ungdommen. Det var slåssing og knusing av flasker. Det hadde ikke vært plass på institusjoner om alle skulle vært plassert der. Dette er jo ungdommer som både er mindreåring. Drikker og ruser seg, slåss og knuser flasker. Dette er også brudd på mange regler, normer i samfunnet. 
Men tvang på adferd sier lovforarbeidene at det skal handle om gatebarn og prostitusjon. Mange barn og unge sliter, men kvalifiserer ikke til institusjon. 
Har du sett instukids serien? Institusjoner flyter av narkotika, og mange ungdommer møter rus for første gang på slike institusjoner. Det er ikke nødvendigvis et bedre tiltak å sende ungdom mot sin vilje på en slik plass. Det vil også bli traumer for ungdommen og familien når barnevernet utøver tvang. Så må man veie opp om det blir bedre eller verre. 

Anonymkode: aa6e5...81e

👏

Anonymkode: 1b65b...646

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Du aner ikke hvor mye kontakt vi har med foreldre. Det er jo ikke sånn at ungdom på institusjon skal være der for alltid. Så samtidig som vi jobber med ungdommen, jobber MST med foreldrene (og ungdommen). For målet er at de skal flytte hjem. 

Ja, de kan ruse seg. Ja, de stikker av. Ja, de ødelegger inventar og angriper ansatte som setter grenser. Ja, vi er der for dem i alle følelser. 

Det er selvfølgelig mange foreldre med barn på institusjon som har selvinnsikt. Felles for våre foreldre, er at de har glemt å sette grenser og man kan ikke begynne med grenser når de er 14-15 år. 

Det er absolutt ikke allmenn kjent at bv ønsker omsorgsovertakelser. Det er det kun bv-motstandere som mener. Hadde du visst hvor mye ressurser som brukes pr ungdom på institusjon, hadde de skjønt at det er mest ønskelig å hjelpe ungdom og familier i hjemmet. Men noen ganger går ikke det uten å ta ungdommen ut av hjemmet og hjelpe de på hver sin kant, men samtidig. 

Selvfølgelig har jeg sett Instukids, det er pensum for oss som jobber i feltet. Ungdom som vil ruse seg, får det til. Vi er ikke et fengsel med kroppsundersøkelser og stengte dører. De fleste har prøvd en form for rus tidligere, noen få har ikke. På atferd har de fleste rushistorikk, i større eller mindre grad. Det tar tid å avvenne kropp og hjerne rusmidler, suget blir ikke borte av seg selv. 

Jeg skjønner at vi står på hver vår side i debatten om bv, institusjon og feltet generelt, så enige blir vi nok ikke. Men det er viktig å huske på at suksesshistoriene sjeldent blir delt. 

Anonymkode: 9e4fa...5b3

Er det ikke ironisk:

Når ungdommene har blitt plassert hos dere grunnet rus og kriminalitet, så forklarer du det med ressurssvakhet og manglende evne til å sette grenser på en god måte hos foreldrene.

Men når de ruser seg, er voldelige og gjør hærverk hos dere? Ja, da skyldes det naturligvis noe heeelt annet...

Anonymkode: 1b65b...646

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

MST (mulitiststematisk terapi) er et tiltak barnevernet setter inn i familier mens barn bor hjemme. Mest veiledning til foreldre i en periode på 3-4 mnd. Det du sier er helt feil. MST jobber ikke i familier når ungdommen ikke bor hjemme. 
Ingen foreldre har «glemt å sette grenser» det er ikke alltid - ganske sjelden at problemene kommer fra hjemmet. 
Det er ungdomsmiljøet, rus eller kriminell adferd som gjør at ungdom havner på adferdsinstitusjon. De ungdommene som ikke har adferdsvansker, men som har det vanskelig hjemme/ i miljøet de bor i,  og ikke kan bo hjemme av ulike grunner, bor da på omsorgsinstitusjon. 
Det er mange ungdommer som har opplevd omsorgssvikt. Noen ungdommer blir mobbet ut av skolen og havner feil, mens andre igjen kan ha diagnoser eller andre utfordringer. 
Min aller beste venninne og hennes mann er fantastiske foreldre for sin tenåringsdatter på 13 år. Likevel har datteren nå fått store traumer som kan påvirke hennes ungdomstid negativt. 
Hun er en godt oppdratt jente. Mens hun skulle gå hjem fra kino som er 500 meter fra huset, på en bygd (ikke by) ble hun overfalt og brutalt voldtatt av en av våre nye landsmenn. Mannen har ødelagt livet hennes, tatt fra henne tryggheten, og gitt henne store traumer. Foreldrene gjør alt i sin makt for å hjelpe henne, og det gjør vi alle som står rundt. Både venner, familie, skole og instanser. Men så vet vi også at jenter som opplever slike ting kan både få spiseforstyrrelser, selvskading, rus og fravær på skolen. Tenker du fortsatt at foreldre da ikke har selvinnsikt? 

 

Anonymkode: aa6e5...81e

👏

 

Anonymkode: 1b65b...646

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Er det ikke ironisk:

Når ungdommene har blitt plassert hos dere grunnet rus og kriminalitet, så forklarer du det med ressurssvakhet og manglende evne til å sette grenser på en god måte hos foreldrene.

Men når de ruser seg, er voldelige og gjør hærverk hos dere? Ja, da skyldes det naturligvis noe heeelt annet...

Anonymkode: 1b65b...646

Det er jo hvertfall ikke miljøperspnalet sine metoder som feiler, da er det bare ungdommen som er vanskelig av seg selv. 
Jeg jobber i barnehage, og hører stadig mine kollegaer framsnakke sine egne barn om hvor søte og forsiktig og takknemlig de er, som skal gjenspeile hvor flinke og stødige foreldre de er. Samtidig som de kritiserer og ruller med øynene mot foreldre til barna i barnehagen hvor lite innsikt de har. Osv. 

 

Anonymkode: aa6e5...81e