Anonym bruker Skrevet 3. august #1 Skrevet 3. august Hei Jeg er utmattet. Sommerferien har ikke gitt meg ro, men bare stress. Venner og familie forventer at jeg er tilgjengelig på telefon. Hvis jeg ikke tar opp, så ringer de igjen, og jeg får klager. Jeg har prøvd å forklare at jeg ikke kan være på telefon hele tiden, men de forstår ikke. Jeg får hodepine av telefon. Jeg slo av hele greia i to dager, og mamma ble sur. Det er mange som har krevd min tid og har forventninger om at jeg skal være tilgjengelig for dem. Jeg er sliten av å høre på klager. I tillegg klager begge foreldre hvis jeg ikke er tilgjengelig og blir misunnelige hvis jeg er med en av dem. De er skilt. Jeg er bare snill og hjelper alle, er høflig, lager god stemning. Men alle er bare sure på meg og klager. Jeg har fått mye kjeft. Alle spør meg om hjelp og deler sine private ting med meg. Hvis jeg gjør noe feil, blir de irriterte. Jeg føler jeg har ingen ekte venner eller familie. De vil bare ha meg for å hjelpe dem og ha meg på deres betingelser. Anonymkode: 91f30...d18
prekæs Skrevet 3. august #2 Skrevet 3. august Det høres ut som om du har tatt på deg litt for mye ansvar for andres følelser. Du er i en alder hvor det er på tide å sortere bort venner litt. Tenke litt gjennom hvem du vil ha med videre og hvem som skal få slippe. Du kan ikke snakke med moren din om dette da? Er moren din en god omsorgsperson, har hun sikkert litt tanker om dette dere kan snakke om. Til sist. Jeg hadde blitt veldig bekymret hvis barna mine ikke viste livstegn på to dager, så når moren din ringer, er det muligens av omsorg, så svar i hvert fall på en eller annen måte.
Anonym bruker Skrevet 5. august #3 Skrevet 5. august Anonym bruker skrev (På 3.8.2025 den 2.41): Hei Jeg er utmattet. Sommerferien har ikke gitt meg ro, men bare stress. Venner og familie forventer at jeg er tilgjengelig på telefon. Hvis jeg ikke tar opp, så ringer de igjen, og jeg får klager. Jeg har prøvd å forklare at jeg ikke kan være på telefon hele tiden, men de forstår ikke. Jeg får hodepine av telefon. Jeg slo av hele greia i to dager, og mamma ble sur. Det er mange som har krevd min tid og har forventninger om at jeg skal være tilgjengelig for dem. Jeg er sliten av å høre på klager. I tillegg klager begge foreldre hvis jeg ikke er tilgjengelig og blir misunnelige hvis jeg er med en av dem. De er skilt. Jeg er bare snill og hjelper alle, er høflig, lager god stemning. Men alle er bare sure på meg og klager. Jeg har fått mye kjeft. Alle spør meg om hjelp og deler sine private ting med meg. Hvis jeg gjør noe feil, blir de irriterte. Jeg føler jeg har ingen ekte venner eller familie. De vil bare ha meg for å hjelpe dem og ha meg på deres betingelser. Anonymkode: 91f30...d18 ❤️ Har du noen du kan snakke med om hvordan du har det? Anonymkode: afd3a...ae1
Anonym bruker Skrevet 5. august #4 Skrevet 5. august prekæs skrev (På 3.8.2025 den 7.39): Det høres ut som om du har tatt på deg litt for mye ansvar for andres følelser. Du er i en alder hvor det er på tide å sortere bort venner litt. Tenke litt gjennom hvem du vil ha med videre og hvem som skal få slippe. Du kan ikke snakke med moren din om dette da? Er moren din en god omsorgsperson, har hun sikkert litt tanker om dette dere kan snakke om. Til sist. Jeg hadde blitt veldig bekymret hvis barna mine ikke viste livstegn på to dager, så når moren din ringer, er det muligens av omsorg, så svar i hvert fall på en eller annen måte. To dager? Voksne barn? Gi litt space😅 Anonymkode: 446ec...327
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå