Anonym bruker Skrevet 2. august #1 Skrevet 2. august Noen dager.. Sikkert været, eller at jeg ikke får sove skikkelig på nettene, eller at jeg er i midten av førtiåra og det er skummelt å bli eldre.. Disse dagene når tårene står i øynene og klumpen er i halsen hele dagen. Tankene om det som ikke har gått som det skulle, dritt man har gjort mot andre, egen utilstrekkelighet.. de tankene kommer som perler på en snor. En sommer som jeg ikke helt syns vi har fått til som familie, et parforhold som jeg ikke ser en fremtid for etter at barna snart flytter ut - men som bare fortsetter i samme tralten fordi det er vanskelig å se for seg en avslutning. Har dere sånne dager? Og hva gjør dere med dem? Anonymkode: a66eb...13d
Anonym bruker Skrevet 2. august #2 Skrevet 2. august Jeg godtar dem. Livet går opp og ned hele tiden. Javel, så er det en drittdag. Tillat det. Ellers så pleier jeg å tenke at hjernen er så smart at den kan høre på meg og snu tankegangen. Lage meg en fin dag, ihvertfall lage meg gode øyeblikk. Jeg er streng med meg selv. På natten sover jeg , ingen vits i å ligge å gruble på ting man ikke får gjort noe med. Får tenke på det dagen etter. I morgen, når dagen er bedre, kan du tenke på hvor skoen trykker. Kan du gjøre noe med ekteskapet? Kommunikasjon er gjerne nøkkelen. Kan dere gå kveldsturer sammen? Finne igjen det som ligger der? Du får ikke gjort noe med fortiden, bare fremtiden. 😊 og ja, alle har slike dager. Anonymkode: d072c...bc9
Anonym bruker Skrevet 2. august #3 Skrevet 2. august Anonym bruker skrev (40 minutter siden): Noen dager.. Sikkert været, eller at jeg ikke får sove skikkelig på nettene, eller at jeg er i midten av førtiåra og det er skummelt å bli eldre.. Disse dagene når tårene står i øynene og klumpen er i halsen hele dagen. Tankene om det som ikke har gått som det skulle, dritt man har gjort mot andre, egen utilstrekkelighet.. de tankene kommer som perler på en snor. En sommer som jeg ikke helt syns vi har fått til som familie, et parforhold som jeg ikke ser en fremtid for etter at barna snart flytter ut - men som bare fortsetter i samme tralten fordi det er vanskelig å se for seg en avslutning. Har dere sånne dager? Og hva gjør dere med dem? Anonymkode: a66eb...13d Glad jeg ikke har det slik som deg... Anonymkode: bd157...c5a
Anonym bruker Skrevet 2. august #4 Skrevet 2. august Grå dager er en del av livet. Noen kan man gjøre noe med, andre ikke. Noen bør man gjøre noe med - om de blir for mange. Men det som er viktig er å ikke "grave seg ned i dritten" som en kollega pleide å si, for ta tar det så lang tid å bli kvitt lukta etterpå. Når det er sagt, så går det an å bli kvitt lukta også, det krever bare litt eller litt mer enn litt innsats. Det lurt å begynne i en ende og ta litt av gangen i mange tilfeller, for å unngå at kloakken blir tett eller søppelkassa renner over. Sett gjerne en frist for når du skal begynne å jobbe deg oppover igjen i ditt eget tempo. Min erfaring er i alle fall da at hjernen begynner å jobbe i stillhet på egenhånd, omtrent som en god venn som lurer seg inn og smører skiene eller vasker bilen sånn at du er mer klar enn du trodde når du begynner. Og så kommer man til å møte føre hvor smøringen blir dårligere eller at en forbipasserende eller du selv treffer er sølepytt som skitner til bilen igjen. Men da vet du jo at det går an å smøre eller vaske på nytt! Anonymkode: db39a...876
Anonym bruker Skrevet 2. august #5 Skrevet 2. august Anonym bruker skrev (23 minutter siden): Glad jeg ikke har det slik som deg... Anonymkode: bd157...c5a Glad jeg ikke er som deg…. Anonymkode: f8185...1e5
Anonym bruker Skrevet 2. august #6 Skrevet 2. august I går døde min mamma, så i dag er min dag helt grå, vet ikke når den vil lysne igjen. Tankene du snakker om har jeg mange av i dag. Anonymkode: a6ddf...f0f
Anonym bruker Skrevet 2. august #7 Skrevet 2. august 7 hours ago, Anonym bruker said: I går døde min mamma, så i dag er min dag helt grå, vet ikke når den vil lysne igjen. Tankene du snakker om har jeg mange av i dag. Anonymkode: a6ddf...f0f Kondolerer Anonymkode: da1e7...39a
Anonym bruker Skrevet 2. august #8 Skrevet 2. august Anonym bruker skrev (7 timer siden): I går døde min mamma, så i dag er min dag helt grå, vet ikke når den vil lysne igjen. Tankene du snakker om har jeg mange av i dag. Anonymkode: a6ddf...f0f Så fryktelig trist ❤️ Ønsker deg alt godt fremover HI Anonymkode: a66eb...13d
Anonym bruker Skrevet 2. august #9 Skrevet 2. august Anonym bruker skrev (9 timer siden): Noen dager.. Sikkert været, eller at jeg ikke får sove skikkelig på nettene, eller at jeg er i midten av førtiåra og det er skummelt å bli eldre.. Disse dagene når tårene står i øynene og klumpen er i halsen hele dagen. Tankene om det som ikke har gått som det skulle, dritt man har gjort mot andre, egen utilstrekkelighet.. de tankene kommer som perler på en snor. En sommer som jeg ikke helt syns vi har fått til som familie, et parforhold som jeg ikke ser en fremtid for etter at barna snart flytter ut - men som bare fortsetter i samme tralten fordi det er vanskelig å se for seg en avslutning. Har dere sånne dager? Og hva gjør dere med dem? Anonymkode: a66eb...13d Går igjennom sånn dag nå. Alene hjemme og tankene er vonde. Har grått en god del. Blir så melankolsk, men regner også, så været gjør litt det også. Tenker på den store første kjærligheten og lurer på hvordan han har det i dag. Tenker på alle minner. Så var det de dårlige minnene der har oppførte seg så uansvarlig at han kunne strengt tatt kunne tatt livet av meg fordi han var uaktsom og full store deler av helgene. Et komplisert forhold med sterke og ekte følelser, en svigermor jeg ble veldig glad i. Vi levde våre beste år sammen. Tenkt på folk som har dødd i nær familie. Tenkt på hvor mye jeg skulle gitt for å høre stemmen, få en klem og et smil, bare et siste « jeg er glad i deg og passer på deg». Føler vel i grunn at jeg er mutters alene, selv om jeg har mann og barn. Mistet den jeg følte jeg kunne snakke med, som ikke dømte, men lyttet. Den som tok mitt parti, som beskyttet meg og forstod meg, aksepterte meg og aldri stilte krav til hvem eller hva jeg skulle være. Har vært skjelven og sovet dårlig. Nå som jeg sitter og skriver, forstår jeg hvorfor jeg er deppa. Jeg mangler netopp noen som forstår meg, og det savnet bringer opp minner om eksen og det avdøde familiemedlemmet. De jeg følte tålte meg for den « sprettballen» jeg er, de ble borte fra livet mitt samme år. Hver gang jeg er alene, kommer sorgen og lengselen etter nærhet og omsorg. Noen som tåler å høre negative tanker uten å skyte det ned fordi jeg forstyrrer sinnstemningen dems, er sutrete, negativ, klager. De som ber meg finne er annet og bedre tidspunkt for å ta opp kjipe ting, de gjør meg ensom. vel, så sånn har min dag vært. Har fått gjort mye og utrettet det utroligste allikevel. Håper på godvær i morgen Anonymkode: fdae6...96b
Anonym bruker Skrevet 2. august #10 Skrevet 2. august Anonym bruker skrev (7 timer siden): I går døde min mamma, så i dag er min dag helt grå, vet ikke når den vil lysne igjen. Tankene du snakker om har jeg mange av i dag. Anonymkode: a6ddf...f0f Kondolerer 💐 Vondt! Anonymkode: fdae6...96b
Anonym bruker Skrevet 2. august #11 Skrevet 2. august Anonym bruker skrev (9 timer siden): Noen dager.. Sikkert været, eller at jeg ikke får sove skikkelig på nettene, eller at jeg er i midten av førtiåra og det er skummelt å bli eldre.. Disse dagene når tårene står i øynene og klumpen er i halsen hele dagen. Tankene om det som ikke har gått som det skulle, dritt man har gjort mot andre, egen utilstrekkelighet.. de tankene kommer som perler på en snor. En sommer som jeg ikke helt syns vi har fått til som familie, et parforhold som jeg ikke ser en fremtid for etter at barna snart flytter ut - men som bare fortsetter i samme tralten fordi det er vanskelig å se for seg en avslutning. Har dere sånne dager? Og hva gjør dere med dem? Anonymkode: a66eb...13d ❤️ Ja, alle har slike dager. Anonymkode: 980d8...ff6
Anonym bruker Skrevet 2. august #12 Skrevet 2. august Noen dager er dritt. Det som hjelper meg er tur. Uansett vær. Turklær på, lydbok på øret og lage meg god mat etterpå. Anonymkode: 6e778...7cb
Anonym bruker Skrevet 2. august #13 Skrevet 2. august Anonym bruker skrev (10 timer siden): Glad jeg ikke er som deg…. Anonymkode: f8185...1e5 Ditto😉 Anonymkode: bd157...c5a
Anonym bruker Skrevet 2. august #14 Skrevet 2. august Anonym bruker skrev (1 time siden): ❤️ Ja, alle har slike dager. Anonymkode: 980d8...ff6 Nope... Anonymkode: bd157...c5a
Anonym bruker Skrevet 3. august #15 Skrevet 3. august Anonym bruker skrev (2 timer siden): Nope... Anonymkode: bd157...c5a Det er ihvertfall helt normalt. Anonymkode: 980d8...ff6
Anonym bruker Skrevet 3. august #16 Skrevet 3. august Ja, de kommer med jevne mellomrom. Vedvarer det, bør en ta grep, men en dag i ny og ne er ikke uvanlig. Min følger syklus, det er litt trygghet i å vite at det kommer og ikke minst at det passerer. Blitt mye flinkere til å forkaste tankene, innstille seg på at det er et morgendagens problem. Anonymkode: cf2f3...795
Anonym bruker Skrevet 3. august #17 Skrevet 3. august Anonym bruker skrev (8 timer siden): Det er ihvertfall helt normalt. Anonymkode: 980d8...ff6 Det er det nok, men det langt fra alle som har det slike dager. Anonymkode: bd157...c5a
Anonym bruker Skrevet 3. august #18 Skrevet 3. august Anonym bruker skrev (9 timer siden): Det er ihvertfall helt normalt. Anonymkode: 980d8...ff6 Normalt er det, men slett ikke alle har de. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en slik dag, om det noen gang har skjedd. Ting er ikke alltid lykke og rosenrødt her heller, men jeg blir ikke deppa på den måten som hi beskriver. Anonymkode: bd4b6...817
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå