Ettertanke

[Anonym bruker]

Jeg vil bare dele noen tanker. Min beste venninne gjennom barndommen og ut videregående har opplevd vonde ting da vi var små. Hun opplevde incest hjemme. Jeg var mye med henne, overnattet ofte og kjente familien. Dette opplevde hun, bar på alene mens vi lekte rundt, etter hvert ble vi ungdommer. Hun var gjennom både anmeldelse og rettssak etter videregående da vi flyttet til hvert vårt sted. 
vi har holdt kontakten, men livet skjer og man får barn og gifter seg, jobber osv.  Nå har jeg fått vite historien. Jeg sitter med en følelse som skremmer meg. Hvor overgripere kan kamuflere en fasade utad, holde på i årevis. Alt jeg har vært der og sovet der, mannen har kjørt meg hjem, hentet meg osv. så skjedde dette med henne. 
Hun har det bra i dag, og det er jeg så glad for. Men det gjør vondt å vite hva hun var gjennom mens jeg var uvitende og vi hadde det så fint 

Anonymkode: cb41a...c85

[Anonym bruker]

Du var nok hennes fristed når du var der. Hun fikk sikkert en pause fra overgriperen, og hun kunne være ett vanlig barn. Har du pratet med hun i ettertid hvordan hun hadde det, med at du ikke visste?

Anonymkode: d0d55...5e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Du var nok hennes fristed når du var der. Hun fikk sikkert en pause fra overgriperen, og hun kunne være ett vanlig barn. Har du pratet med hun i ettertid hvordan hun hadde det, med at du ikke visste?

Anonymkode: d0d55...5e7

Ja det var jeg nok. Vi skal møtes neste helg og snakke skikkelig om dette. 
Hun er nok sterk. For gjennom skolegangen var hun utadvendt, vi lo masse, fant på mye sprell, hun gjorde det greit på skolen, fikk seg utdanning og familie. Men det er jo utad. Hvordan hun har hatt det mellom det er vondt å tenke seg til. Da vi var i den alderen der var ikke slike ting snakket om på samme vis som i dag. Hun overlevde det hun opplevde på sin måte. Det er for jævlig å tenke på. Statistikken viser jo hvor mange som blir utsatt for overgrep, men i et klasserom kan en liksom ikke tenke seg at noen har opplevd det. Men med en far som er kjernekar, kjenner alle, blid og hjelpsom så tenker man jo at det er en god far. Slike ting er uhyre vanskelig å tenke seg til. Overgripere er jo vanlige folk en møter på butikken og som er på jobb, de som blir utsatt er på skole, spiller håndball og er med venner. 

Anonymkode: cb41a...c85

[Anonym bruker]

Det er vondt. 
 

Jeg opplevde litt av det samme med en venninne. Jeg gikk inn og ut av det huset i alle år, men noen ganger ble jeg stoppet på trappen og vi kunne ikke være inne der. Jeg tenkte aldri over det, det var helt naturlig at vi ikke kunne være inne hos alle alltid. 
 

Så viser det seg i voksen alder at den blide og flotte faren var tung alkoholiker som ble et monster når han drakk. Han jobbet borte og var ikke så ofte hjemme, og uten at jeg la merke til det så var det kun når far var hjemme jeg ikke kunne komme inn. 
 

Dette vokste min venninne opp i, og den jobben hun gjorde for å skjule farens drikking og mishandling må ha vært helt ødeleggende. 
 

Min venninne var også positiv og skoleflink, har fått seg god utdannelse og en fin familie. Hun kuttet ut sin far og tok ikke opp kontakten før han ble alvorlig syk av Alzheimers og samvittigheten hennes gjorde at hun ikke klarte å la han sitte der alene og råtne. 
 

Jeg har bedt om tilgivelse for at jeg ikke så og forsto, men som et barn med null erfaring fra folk som drakk eller var voldelige så jeg ikke det som nok var ganske klart i dagen. 
 

Det du kan gjøre nå er å lytte til din venninne, spør om det er noe du kan gjøre for å hjelpe med å bearbeide. Hun er heldig som har deg som venninne. 

Anonymkode: cd64f...63c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det er vondt. 
 

Jeg opplevde litt av det samme med en venninne. Jeg gikk inn og ut av det huset i alle år, men noen ganger ble jeg stoppet på trappen og vi kunne ikke være inne der. Jeg tenkte aldri over det, det var helt naturlig at vi ikke kunne være inne hos alle alltid. 
 

Så viser det seg i voksen alder at den blide og flotte faren var tung alkoholiker som ble et monster når han drakk. Han jobbet borte og var ikke så ofte hjemme, og uten at jeg la merke til det så var det kun når far var hjemme jeg ikke kunne komme inn. 
 

Dette vokste min venninne opp i, og den jobben hun gjorde for å skjule farens drikking og mishandling må ha vært helt ødeleggende. 
 

Min venninne var også positiv og skoleflink, har fått seg god utdannelse og en fin familie. Hun kuttet ut sin far og tok ikke opp kontakten før han ble alvorlig syk av Alzheimers og samvittigheten hennes gjorde at hun ikke klarte å la han sitte der alene og råtne. 
 

Jeg har bedt om tilgivelse for at jeg ikke så og forsto, men som et barn med null erfaring fra folk som drakk eller var voldelige så jeg ikke det som nok var ganske klart i dagen. 
 

Det du kan gjøre nå er å lytte til din venninne, spør om det er noe du kan gjøre for å hjelpe med å bearbeide. Hun er heldig som har deg som venninne. 

Anonymkode: cd64f...63c

Barn er så lojal mot sine foreldre at til og med voksne rundt ikke merker noe. Ikke lærere, ikke annen familie, så da er det ikke rart barn ikke ser noe. Barn vet jo heller ikke hva de skal se etter og har ikke erfaring eller kunnskap. Barn er barn og det er de voksne som styrer. 
Det er veldig mange år siden, og hun har bearbeidet og jobbet med dette for mange år siden. Folk som gjør slikt er jo alvorlig forstyrret 

Anonymkode: cb41a...c85

[Anonym bruker]

Jeg hadde også en slik veninnne. Jeg husker at hun alltid ville til oss, gjerne ligge over. Det var veldig skjelden at vi var innom hjemmet hennes, og det var helt uaktuelt for meg å ligge over hos henne noen gang, da hadde hun all verdens unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kunne ligge der.

Etter videregående flyttet jeg vekk, og i voksen alder ble faren hennes anmeldt for å ha misbrukt noen nabobarn. I det momanget kommer det frem at veninnen min også var misbrukt, allerede fra 6 års alder.

For noen år siden var jeg på hjemplassen og vi drakk kaffe sammen. Da innrømmer hun at grunnen til at jeg aldri fikk ligge over, var nettopp redselen for at jeg skulle oppleve det samme som henne. Hun innrømmet også at om ikke dette med nabobarna hadde kommet frem, hadde hun båret denne hemmeligheten med seg til graven. 

Anonymkode: 0b56d...61a