Mobbing

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir rystet og skremt. I media blir faren fra nord straffedømt fordi han knuffet til en ungdom i ryggen og tok tak i en annen i armen. Mot gjenglederen som har mobbet sønnen hans gjennom årevis. 
Foreldre/ voksne har ikke lov å snakke hardt til - eller ta tak i et annet barn uansett årsak og kan bli straffet. 
Jeg forstår ikke hva denne faren ellers skulle ha gjort. Det er ikke «lov» å mobbe andre på skolen. Hva skjer med de som bryter skolens reglement og mobber andre? Bør man vente til guttene er 15 år for å anmelde de? Burde far meldt disse barna til barnevernet? Eller skal man lære opp barna sine å slå tilbake og bli voldelig mot de som mobber og trakasserer en? 
Man skal jo stole på at systemet som er skolen skal sørge for at barna har et godt og trygt psykososialt skolemiljø som også står i loven. Hvorfor er det bare far som blir straffet for å ha brutt loven? Hva med de andre ungdommene og rektor ved skolen? Som også har brutt loven ved å akseptere mobbing? 

Anonymkode: 57973...61e

[Anonym bruker]

Det er ingen som aksepterer mobbing (av skoleansatte i alle fall), men inog med at det er vanskelig å fjernstyre unger, kan det være vanskelig å få bukt med. Jeg mener at borgervern slik faren gjorde her er en farlig vei å gå, og politiet må slå ned på slikt. 

Anonymkode: 49b85...c67

[Anonym bruker]

Jeg forstår frustrasjonen, virkelig, har selv et barn som ble mobbet.

Men om vi skal akseptere at voksne mennesker truer barn muntlig og tar tak i de fysisk for å straffe dem er vi inne på en farlig vei. Da er det plutselig rom for tolkninger og skjønn som gjør dette veldig vanskelig.

Vi må fortsette å jobbe mot mobbing, men ikke ved borgervern og privat straff

 

Anonymkode: 7f4e1...482

[Anonym bruker]

Sånt er så vanskelig. Før, i min barndom, så hendte det at foreldre blandet seg på den måten. Det ble aldri reaksjoner på det, i og med at "alle" visste at det var berettiget. Utfallet ble som regel at budskapet ble mottatt av mobberen, og skygget litt banen. 

Vi er jo helt på ville veier nå. Man har restriksjoner på alle bauger og kanter. Unger få herje fritt, og om noen sier noe så blir det 1000 ganger verre. Her jeg bor har vi hatt en gjeng med ungdommer som gjør som de vil, og som har gått på andres eiendommer og sjikanert og gjort hærverk. Dette har blitt tatt opp og tatt med foreldre, uten bedring. Samme gjeng kjører døgnet rundt på blodtrimma mopeder og crosser. Kjører rundt i byggefelter og spinner på nattestid, og kjører som noen svin. Ingen orker lenger å si ifra, for det blir ingen forbedringer. De får holde på som de vil. 

Det største problemet er foreldrene. De klarer ikke å innse at deres barn kan gjøre noe galt. Det nytter ikke å ha noen form for dialog for det blir ingen bedring, og de går rett i forsvar. Så hva kan man gjøre? Melde fra til politiet tenker jeg. Og i tilfeller ved mobbing, så er det nok barnevernet. 

Anonymkode: a3ca1...962

[Anonym bruker]

Etter å ha erfart hvordan mobbing har ødelagt store deler av barndommen til min egen sønn, hadde jeg hatt lite problemer med å sende noen for å skremme de som måtte finne på å plage han nå. 

Jeg gjorde alt "rett". Gikk tjenestevei og stolte på skolens innsats. Det var en stor feil. I dag anmelder jeg og melder bekymring over en lav sko hvis noen prøver seg på sønnen min. Jeg har anmeldt 12-åringer for trusler og hensynsløs atferd. Det blir henlagt, men registrert og fulgt opp av forebyggende enhet. Funker ikke det, får barn og foreldre besøk av noen typer man helst ikke vil ha på døra. 

Som eks-narkoman har jeg tilgang på et stort, kriminelt nettverk. Det er det ingen her som vet.

Anonymkode: d0087...111

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Sånt er så vanskelig. Før, i min barndom, så hendte det at foreldre blandet seg på den måten. Det ble aldri reaksjoner på det, i og med at "alle" visste at det var berettiget. Utfallet ble som regel at budskapet ble mottatt av mobberen, og skygget litt banen. 

Vi er jo helt på ville veier nå. Man har restriksjoner på alle bauger og kanter. Unger få herje fritt, og om noen sier noe så blir det 1000 ganger verre. Her jeg bor har vi hatt en gjeng med ungdommer som gjør som de vil, og som har gått på andres eiendommer og sjikanert og gjort hærverk. Dette har blitt tatt opp og tatt med foreldre, uten bedring. Samme gjeng kjører døgnet rundt på blodtrimma mopeder og crosser. Kjører rundt i byggefelter og spinner på nattestid, og kjører som noen svin. Ingen orker lenger å si ifra, for det blir ingen forbedringer. De får holde på som de vil. 

Det største problemet er foreldrene. De klarer ikke å innse at deres barn kan gjøre noe galt. Det nytter ikke å ha noen form for dialog for det blir ingen bedring, og de går rett i forsvar. Så hva kan man gjøre? Melde fra til politiet tenker jeg. Og i tilfeller ved mobbing, så er det nok barnevernet. 

Anonymkode: a3ca1...962

Jeg mener ikke at voksne skal riste eller ta tak i andres barn, men å ta en kraftig prat når det er berettiget er nødvendig. 
Man må bruke sunn fornuft her. Konsekvensen for den som blir mobbet er langt større enn at en forelder kjefter ut en mobber og ber han stoppe med mobbing. 
Samfunnet er lagt opp slik at man skal ikke ta loven i egne hender og drive borgervern. Men da setter de foreldre til mobbe offer i en umulig situasjon, for slik det er i dag blir barn og unge mobbet og den svakeste taper uansett. Det er ikke mer enn noen uker siden jeg kjørte etter noen ungdommer, stoppet og gikk ut. Tok en prat med de, men da begynte de å kalle meg stygge ting. De har plaget mitt barn og jeg fikk nok. Når de begynte å kalle meg  tok jeg igjen verbalt og satte de kraftig på plass. Jeg har gått tjenestevei med skole, instanser og foreldre, men når ikke det fungerer skal guttene være glad jeg ikke tok den ene og dengte den andre med 
 

Anonymkode: 57973...61e