Klistremerkemann

[Anonym bruker]

Min kjære mann tar så godt som aldri med seg barna bort. Jeg har alltid folk rundt meg, og ja, det burde jeg skjønt da vi fikk barn. Han er utrolig hjemmekjær, som også bringer med seg mye bra.

Så skulle han ta med seg barna, endelig, til sine foreldre! Men, bilen fikk opp varsel og turen ble avlyst. Han sier så at han skal ta det igjen denne helgen, og jeg har planlagt vin med en venninne her hjemme, skal vaske vinduer og endelig klargjøre det ene barnerommet som ser grusomt ut slik det står. Masse planer og glad været skulle være dårlig, for da kan jeg få unna mye inne med god samvittighet.

Spurte når de skulle dra, men så kom unnskyldningen på rekke og rad. 
Det er spådd dårlig vær, det er langt, han er sliten osv.

Jeg ble skuffet, selvsagt. Han blir sur og sier jeg krever, at jeg er urettferdig fordi han gjør så mye for oss alle hele tiden, men at det aldri er godt nok og en meeeengde manipulering og kødd for å vri det til at alt egentlig er min skyld

🥳

Jeg begynte faktisk å grine litt fordi jeg hadde gledet meg så til en helg for meg selv. Og nå er vi uvenner istedenfor.

Så blir det vel til at jeg tar med barna til mine foreldre igjen, og igjen og igjen 

Anonymkode: 489cc...518

[Anonym bruker]

Dra bort en helg. Alle trenger å ha tid for seg selv innimellom.

Anonymkode: 27818...7e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Min kjære mann tar så godt som aldri med seg barna bort. Jeg har alltid folk rundt meg, og ja, det burde jeg skjønt da vi fikk barn. Han er utrolig hjemmekjær, som også bringer med seg mye bra.

Så skulle han ta med seg barna, endelig, til sine foreldre! Men, bilen fikk opp varsel og turen ble avlyst. Han sier så at han skal ta det igjen denne helgen, og jeg har planlagt vin med en venninne her hjemme, skal vaske vinduer og endelig klargjøre det ene barnerommet som ser grusomt ut slik det står. Masse planer og glad været skulle være dårlig, for da kan jeg få unna mye inne med god samvittighet.

Spurte når de skulle dra, men så kom unnskyldningen på rekke og rad. 
Det er spådd dårlig vær, det er langt, han er sliten osv.

Jeg ble skuffet, selvsagt. Han blir sur og sier jeg krever, at jeg er urettferdig fordi han gjør så mye for oss alle hele tiden, men at det aldri er godt nok og en meeeengde manipulering og kødd for å vri det til at alt egentlig er min skyld

🥳

Jeg begynte faktisk å grine litt fordi jeg hadde gledet meg så til en helg for meg selv. Og nå er vi uvenner istedenfor.

Så blir det vel til at jeg tar med barna til mine foreldre igjen, og igjen og igjen 

Anonymkode: 489cc...518

Kan ikke du dra alene til dine foreldre? Så kan han ha ungene hjemme alene?

Anonymkode: a8c04...007

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Kan ikke du dra alene til dine foreldre? Så kan han ha ungene hjemme alene?

Anonymkode: a8c04...007

Ikke særlig velkommen. Det er med barna jeg får komme. Kom en gang på besøk alene og ble møtt med spydigheter om at voksne barn ikke har noe på overnatting hjemme hos foreldrene sine å gjøre. 

Anonymkode: 489cc...518

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dra bort en helg. Alle trenger å ha tid for seg selv innimellom.

Anonymkode: 27818...7e9

Ja. Veldig behov for det. Han kom hjem og hadde droppet å kjøpe nødvendig husholdningsartikler for å straffe meg. Oppført seg som en furtegutt etter at han kom hjem. Nekter å gjøre det han tar ansvar for, for å protestere. Rydder ikke, spiser ikke, hjelper ikke til, men er skikkelig smørblid med barna og helt klovn. Overkompenserer så det holder. Så på at minste griset seg helt ned, at jeg forsøkte å avverge en katastrofe. Minsten satt med 4 skjeer fordi han tok salatbestikket mens jeg henter drikke. Mannen bare så på, helt passiv. Jeg ba om å få det tilbake flere ganger og endte opp med å ta det fra han for ikke å hente enda flere skjeer. Får høre at det ble håndtert feil fra sidelinjen. Aldri slått, men fy søren som jeg fikk lyst til å fike til han. 
 

En gigantisk konflikt på grunn av en konfrontasjon der jeg sa jeg var skuffet og irritert. Alle forsøk på bortforklaringer og forsøk på å skylde på meg som grunn for at han ikke orker å dra. Det fikk meg irritert og det ble slengt med leppa frem og tilbake. Jeg oppfører meg og tar meg sammen, men han fortsetter en hevnaksjon som pågår hele kvelden.

Anonymkode: 489cc...518

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja. Veldig behov for det. Han kom hjem og hadde droppet å kjøpe nødvendig husholdningsartikler for å straffe meg. Oppført seg som en furtegutt etter at han kom hjem. Nekter å gjøre det han tar ansvar for, for å protestere. Rydder ikke, spiser ikke, hjelper ikke til, men er skikkelig smørblid med barna og helt klovn. Overkompenserer så det holder. Så på at minste griset seg helt ned, at jeg forsøkte å avverge en katastrofe. Minsten satt med 4 skjeer fordi han tok salatbestikket mens jeg henter drikke. Mannen bare så på, helt passiv. Jeg ba om å få det tilbake flere ganger og endte opp med å ta det fra han for ikke å hente enda flere skjeer. Får høre at det ble håndtert feil fra sidelinjen. Aldri slått, men fy søren som jeg fikk lyst til å fike til han. 
 

En gigantisk konflikt på grunn av en konfrontasjon der jeg sa jeg var skuffet og irritert. Alle forsøk på bortforklaringer og forsøk på å skylde på meg som grunn for at han ikke orker å dra. Det fikk meg irritert og det ble slengt med leppa frem og tilbake. Jeg oppfører meg og tar meg sammen, men han fortsetter en hevnaksjon som pågår hele kvelden.

Anonymkode: 489cc...518

Han der hadde jeg reist fra på permanent basis.

Anonymkode: 27818...7e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Min kjære mann tar så godt som aldri med seg barna bort. Jeg har alltid folk rundt meg, og ja, det burde jeg skjønt da vi fikk barn. Han er utrolig hjemmekjær, som også bringer med seg mye bra.

Så skulle han ta med seg barna, endelig, til sine foreldre! Men, bilen fikk opp varsel og turen ble avlyst. Han sier så at han skal ta det igjen denne helgen, og jeg har planlagt vin med en venninne her hjemme, skal vaske vinduer og endelig klargjøre det ene barnerommet som ser grusomt ut slik det står. Masse planer og glad været skulle være dårlig, for da kan jeg få unna mye inne med god samvittighet.

Spurte når de skulle dra, men så kom unnskyldningen på rekke og rad. 
Det er spådd dårlig vær, det er langt, han er sliten osv.

Jeg ble skuffet, selvsagt. Han blir sur og sier jeg krever, at jeg er urettferdig fordi han gjør så mye for oss alle hele tiden, men at det aldri er godt nok og en meeeengde manipulering og kødd for å vri det til at alt egentlig er min skyld

🥳

Jeg begynte faktisk å grine litt fordi jeg hadde gledet meg så til en helg for meg selv. Og nå er vi uvenner istedenfor.

Så blir det vel til at jeg tar med barna til mine foreldre igjen, og igjen og igjen 

Anonymkode: 489cc...518

Da synes jeg du skal begynne å reise bort spontant i helgene og la ham være igjen med barna

Anonymkode: c93ba...dd5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ikke særlig velkommen. Det er med barna jeg får komme. Kom en gang på besøk alene og ble møtt med spydigheter om at voksne barn ikke har noe på overnatting hjemme hos foreldrene sine å gjøre. 

Anonymkode: 489cc...518

Oi - jeg har bare opplevd at mine foreldre synes det er hyggelig å treffe meg uten at jeg konstant passer på barn. God vin og mat (jeg lager middag en dag, de den andre), rolig stemning og voksen tid.

Om mine døtre trenger å rømme huset og til oss som eneste mulighet for et par alenedager skal de være velkomne. Håper dog de blir sammen med partnere som unner dem alenedager hjemme i ny og ne.

For å være enda tydeligere jeg synes både din mann og dine foreldre er kjipe.

Anonymkode: a8c04...007