39 år, 3 fra før, lage en til med ny mann?

[Anonym bruker]

Jeg er 39 år og ble mamma tidlig – mitt første barn kom da jeg var 19. I dag er barna mine 20, 16 og 13 år gamle. Jeg har vært alene med dem i snart 10 år og har hatt hele ansvaret selv. Nå har jeg møtt mannen jeg virkelig har ventet på – et godt menneske med solid utdannelse og en trygg jobb. Vi elsker hverandre, og følelsene er gjensidige.

 

Utfordringen er at han er yngre enn meg og ikke har barn fra før. Han ønsker å stifte familie med meg. Jeg vil veldig gjerne fortsette livet sammen med ham, men jeg kjenner på en stor usikkerhet. Klarer kroppen min en graviditet til? Jeg trener og holder meg i god form, men samtidig er jeg 39 – ikke 25.

 

Det som også bekymrer meg er: Hva om det ikke varer? Hva om jeg ender opp alene igjen – denne gangen med et lite barn, etter at de andre barna mine har blitt store? Jeg har vært alene før, og jeg vet hvor tøft det er.

 

Hva tenker dere? Er det noen som har vært i en lignende situasjon, eller har noen kloke råd å dele? Jeg tar imot alle innspill med takk.

 

Anonymkode: 40fd5...1d3

[Anonym bruker]

Hadde ikke gjort det. Er alene med to barn i 8 år, de er snart voksne, og jeg har satt så mye på vent i disse årene, at det er helt uaktuelt..

det eneste som jeg hadde sagt ja til, er at den nye partneren ordner seg ett barn gjennom surrogati og har 100% foreldreansvar for dette barnet juridisk, men at jeg er med på familieliv og kan fungere som kvinnelig rollemodell for dette barnet mens vi er sammen 

Anonymkode: 6e9ea...61d

[Anonym bruker]

Hadde jeg aldri gjort. Er selv 40 med 3 barn hvor eldste er 22 og yngste 12, hadde ikke ramla meg inn baklengs å fått ett barn til med ny mann

Anonymkode: 1b55a...533

[Anonym bruker]

Jeg er enig med dem over, hadde ikke tatt den sjansen. Det er tøft å være alenre med barn, og det blir ikke lettere når man bikket 40. Tenker litt og på de 3 andre du har, tenåringer/unge voksne trenger fortsatt og mye støtte og veiledning, de har kanskje bare deg da om lite kontakt med far. Ville prioritert dem. Indikasjon for å få barn bør ikke være for at den nye partneren vil ha barn i alle fall, dere må begge genuint ønske flere barn. 

Anonymkode: 5aab2...61a

[Anonym bruker]

Jeg er litt i samme situasjon selv. Men jeg er 44... så jeg har sagt nei det går bare ikke. Hadde jeg vært 39 hadde jeg nok sagt ja. Om dette er en mann du tenker at du skal tilbringe resten av livet med (man vet jo aldri, men det er tanken). Samt at det er en mann som du sier som er solid så vil du uansett ikke ende opp med ungen alene (om ikke noe forferdelig skjer, men sånn kan man jo ikke gå rundt å tenke). Om du sier nei, kan du ikke forvente at han skal bli med deg.. og om han blir det så kan det bli mer og mer kjime til konflikt. 

39 er jo ingen aldre  

Anonymkode: 5c200...e0b

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en som gjorde det. Hun ønsket at mannen skulle få oppleve å bli far og hun ønsket å fortsette forholdet. Det er egentlig det det går på. Om han har et stort ønske om barn og du ønsker å være i forhold med han så må dere snakke nøye om dette. Om han ikke kan få barn sammen med deg, kan det være at det riktigste for dere er at dere går fra hverandre slik at han kan finne en annen å stifte familie sammen med. Han kan fort bli bitter om han går fra et stort ønske om å få barn. Spesielt om dere går fra hverandre etter hvert og han da står igjen uten kontakt med dine barn og eventuelt barnebarn. 

De jeg kjenner fikk to barn sammen slik at yngste skulle vokse opp med søsken på samme alder. Da har man også litt avlastning i at de har hverandre. Der har forholdet vart og de angrer ikke på de minste barna. Om forholdet ikke hadde vart, så ville de nok delt oppdragelsen mellom seg slik at ingen av dem hadde blitt alene med barna. 

Anonymkode: ccc6f...ab5

[Anonym bruker]

39 års alder er ingen problem å få barn i.

Eg hadde nok garantert fått 2 barn då dersom det var meg og eg var trygg på at dette er eit forhold som eg ville satset alt på.

Hadde villa hatt to for at dei får være to søsken i nær alder og for at dei sku være to om det sku gå galt i forholdet. 

 

Anonymkode: ded67...673

[Anonym bruker]

Takk for svar, setter pris på alle svarene jeg har fått.
Han er legespesialist og jeg selv har over 1,5 mill i årsinntekt. Har ingen problemer når det gjelder økonomi. Er bare bekymret for alt annet enn akkurat dette. 
 

ts

Anonymkode: 40fd5...1d3

[Anonym bruker]

Jeg fikk mitt fjerde barn da jeg var 41 år, og det har kun vært en glede og en velsignelse. Jeg har aldri følt meg for gammel, verken som småbarnsmor eller tenåringsmor.

Det er 15 og 20 års aldersforskjell til de andre to. De har jo ikke et tradisjonelt søskenforhold, men har hatt stor glede av hverandre uansett. Og når de blir voksne betyr jo aldersforskjellen enda mindre. 
 

Faren for å bli alene med barna er jo alltid til stede, og det er en sjans man må være villig til å ta. 
 

Det er et stort valg å ta og det er viktig at du eventuelt sier ja basert på at du virkelig vil ha barn og ikke som et kompromiss for å beholde mannen. 

Anonymkode: a72a2...b77

[Anonym bruker]

Jeg fikk min yngste en måned før jeg ble 40 og har egentlig aldri tenkt over at det var gammelt.

Anonymkode: 79aa0...36f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Takk for svar, setter pris på alle svarene jeg har fått.
Han er legespesialist og jeg selv har over 1,5 mill i årsinntekt. Har ingen problemer når det gjelder økonomi. Er bare bekymret for alt annet enn akkurat dette. 
 

ts

Anonymkode: 40fd5...1d3

Da er han vell oppegående og vil ta ansvar for barna hvis dere går fra hverandre 

Anonymkode: 91599...04b

[Anonym bruker]

Herregud, nei. Ille nok for alle at du har en ny som skal dyttes inn i familien men er nærmere ungene dine i alder, i tillegg skal det lages et kjæææærkighetsbarn? Stakkars.

Anonymkode: a1e62...987

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Herregud, nei. Ille nok for alle at du har en ny som skal dyttes inn i familien men er nærmere ungene dine i alder, i tillegg skal det lages et kjæææærkighetsbarn? Stakkars.

Anonymkode: a1e62...987

Hvor fikk du det at han er nærmere ungene i alder? Det spiller jo for såvidt ingen rolle, og alle barn burde være kjærlighetsbarn. 

Anonymkode: a72a2...b77

[Anonym bruker]

Jeg var alene med mine tre og gjorde det slutt med min store kjærlighet fordi han ønsket barn. Har ikke angret på at jeg lot fornuften seire. Det er større sjanse for brudd i ekteskap nummer to også. 
Ville ikke under noen omstendigheter hatt barn med to forskjellige ekser. 
 

Du må også ta alderen i betraktning. Du nærmer deg 40 og blir en eldre mor. Stor forskjell på det og da du fikk barn ung. 

Anonymkode: e98d1...38f

[Anonym bruker]

Hvis DU har lyst på flere barn, så går dere for det.

Men IKKE gjør det bare for å beholde mannen.

Anonymkode: 1d2ec...c69

[Anonym bruker]

Finnes ikke noe riktig eller galt svar på det spørsmålet, bare hva du ønsker.

Jeg personlig hadde aldri verden gjort det. Mitt eldste barn er 24 år og gravid, en ny fase i mitt liv. Det hadde ikke blitt det samme om jeg hadde hatt barnehagebarn selv...

Naboen her gjorde det, men hun var litt eldre enn deg da, 42 da barnet ble født. De hadde egentlig tenkt å få to tette, så det ble jevnaldrende søsken, men det gikk ikke. Fødselen tok nesten knekken på mammaen, og barnet var en skikkelig high need baby som krevde foreldrene med hud og hår, natt og dag.

Datteren har vokst opp som enebarn, de eldre halvsøsknene flyttet hjemmefra for å studere før hun kunne snakke.

Anonymkode: 6f3cc...324

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? Det har jo litt å si om dere er stormforelsket eller om livet har satt seg.  
Du er jo litt «fanget». Det å ta fra ham muligheten til å få barn, noe han ønsker seg, er i mitt syn ganske fælt gjort. Men personlig ville jeg i ditt tilfelle ikke hatt lyst på flere barn. Tror dere må diskutere ærlig hva som betyr mest for den enkelte av dere. 
Vil han fortsatt velge deg dersom du aldri vil gi ham barn? Vil du heller være uten ham enn å få et barn til? Hvor «ille» er det for deg å få et barn til? Jeg ville aldri ha nektet mannen jeg elsket egne barn. Så jeg ville heller gått fra ham. Men then again - jeg har aldri hørt om noen som angrer på et barn man har fått enten forholdet ryker eller ikke.  

Anonymkode: 138a1...eaa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvor lenge har dere vært sammen? Det har jo litt å si om dere er stormforelsket eller om livet har satt seg.  
Du er jo litt «fanget». Det å ta fra ham muligheten til å få barn, noe han ønsker seg, er i mitt syn ganske fælt gjort. Men personlig ville jeg i ditt tilfelle ikke hatt lyst på flere barn. Tror dere må diskutere ærlig hva som betyr mest for den enkelte av dere. 
Vil han fortsatt velge deg dersom du aldri vil gi ham barn? Vil du heller være uten ham enn å få et barn til? Hvor «ille» er det for deg å få et barn til? Jeg ville aldri ha nektet mannen jeg elsket egne barn. Så jeg ville heller gått fra ham. Men then again - jeg har aldri hørt om noen som angrer på et barn man har fått enten forholdet ryker eller ikke.  

Anonymkode: 138a1...eaa

Så om mannen du elsker ville være sammen med deg til tross for at det betydde at han forble barnløs, ville du gått fra han uansett? 
 

Det er så mange forkvaklede meninger at jeg blir helt matt! 

Anonymkode: a72a2...b77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Finnes ikke noe riktig eller galt svar på det spørsmålet, bare hva du ønsker.

Jeg personlig hadde aldri verden gjort det. Mitt eldste barn er 24 år og gravid, en ny fase i mitt liv. Det hadde ikke blitt det samme om jeg hadde hatt barnehagebarn selv...

Naboen her gjorde det, men hun var litt eldre enn deg da, 42 da barnet ble født. De hadde egentlig tenkt å få to tette, så det ble jevnaldrende søsken, men det gikk ikke. Fødselen tok nesten knekken på mammaen, og barnet var en skikkelig high need baby som krevde foreldrene med hud og hår, natt og dag.

Datteren har vokst opp som enebarn, de eldre halvsøsknene flyttet hjemmefra for å studere før hun kunne snakke.

Anonymkode: 6f3cc...324

Og jeg fikk en rolig baby og hadde verdens beste barseltid. Jeg kommer ikke på en ting som er negativt med å være såpass gammel mor. Det må være at ingen av mine jevnaldrende venner har så små barn, men så har jeg fått meg yngre venner. 

De eldste flyttet tidlig ut, det er sant, men jammen har det vært stor stas med storesøsken å besøke, som har tatt minste med på eventyr og som ofte kommer hjem på besøk. I praksis vokser en slik attpåklatt opp som enebarn, uten at det er noe som helst problem, men de har tryggheten i at de faktisk har søsken om det skulle røyne på. Det er også en trygghet for oss som foreldre, at det finnes voksne søsken som kan ta ansvar om noe skulle skje. 

Anonymkode: a72a2...b77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Så om mannen du elsker ville være sammen med deg til tross for at det betydde at han forble barnløs, ville du gått fra han uansett? 
 

Det er så mange forkvaklede meninger at jeg blir helt matt! 

Anonymkode: a72a2...b77

Nei, hvis han med hånden på hjertet kunne si at det å få barn ikke er så viktig, og at forholdet betydde langt mer, hadde det åpenbart ikke vært noe grunnlag for å avslutte forholdet.

Men hvis vi hadde stått fast i at han ønsket barn og egentlig bare gikk rundt og håpet på at jeg ville snu, ville jeg ha vært klok nok til å se at forholdet ikke var liv laga pga helt ulike håp, planer og ønsker for fremtiden.  Håper jeg. Men kjærlighet er vanskelig.

Anonymkode: 138a1...eaa

[Anonym bruker]

TS her. Vi har kjent hverandre i 6 år, men ble først et par for 3 år siden. Vi er også naboer, så vi har sett hverandre ofte selv om vi ikke bor sammen.

 

En periode trakk jeg meg fra forholdet fordi jeg var usikker – særlig fordi jeg ikke ønsket flere barn, og trodde det ville skape problemer mellom oss. Men kjærligheten mellom oss var så sterk at vi fant veien tilbake til hverandre.

Anonymkode: 40fd5...1d3

[Anonym bruker]

Ønsker DU barn, så satser du på det. Ønsker han barn, mens du IKKE ønsker, så løser dere dette gjennom surrogati - trenger ikke å blande kjærlighet og fødsel )) du kan fortsatt være «mamma» til dette barnet uten å måtte føde eller binde deg juridisk. Dere har økonomi til det, så det er ingen sak egentlig. 

Anonymkode: 6e9ea...61d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Ønsker DU barn, så satser du på det. Ønsker han barn, mens du IKKE ønsker, så løser dere dette gjennom surrogati - trenger ikke å blande kjærlighet og fødsel )) du kan fortsatt være «mamma» til dette barnet uten å måtte føde eller binde deg juridisk. Dere har økonomi til det, så det er ingen sak egentlig. 

Anonymkode: 6e9ea...61d

Verden er jo ikke så enkel. Om man bidrar til oppveksten til et barn helt fra fødsel vil alle normale mennesker elske barnet som sitt eget. 

Anonymkode: a72a2...b77

[Anonym bruker]

Du må bestemme deg for om du vil ha flere barn eller ikke. Så må dere evt forsøkte å bo sammen før dere begynner å prøve. 

Anonymkode: e6e3c...e2b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hvor lenge har dere vært sammen? Det har jo litt å si om dere er stormforelsket eller om livet har satt seg.  
Du er jo litt «fanget». Det å ta fra ham muligheten til å få barn, noe han ønsker seg, er i mitt syn ganske fælt gjort. Men personlig ville jeg i ditt tilfelle ikke hatt lyst på flere barn. Tror dere må diskutere ærlig hva som betyr mest for den enkelte av dere. 
Vil han fortsatt velge deg dersom du aldri vil gi ham barn? Vil du heller være uten ham enn å få et barn til? Hvor «ille» er det for deg å få et barn til? Jeg ville aldri ha nektet mannen jeg elsket egne barn. Så jeg ville heller gått fra ham. Men then again - jeg har aldri hørt om noen som angrer på et barn man har fått enten forholdet ryker eller ikke.  

Anonymkode: 138a1...eaa

Hva slags syn har du på menn egentlig? Tror du ikke his mann er i stand til å selv avgjøre om han ønsker å være sammen med henne selv om hun ikke vil ha flere barn? Hi skal ha det moralske ansvaret og velge FOR ham?

Hi: hva med faren til de andre barna dine? Han var ikke mannen du hadde venta på, men kun en du valgte å formere deg med?

Anonymkode: bdfb7...32b