Jeg har depresjon. Har lyst til å gråte og skrike

[Anonym bruker]

Jeg har nærmest perfekt liv. Skal starte å studere til høsten. 

Det er fine sommerdager. Hadde fin og koselig frokost med familien. Har nettopp fått lappen. Har vært ute med veninner hele dagen og kost meg. 

Skal senere i dag på fest og ha det morro. Alt er perfekt.

Det kommer likevel tanker i mitt hode at jeg har kastet bort årene mine. Jeg kunne vært mer med venner. Jeg skjønner ikke mening med livet. 

Hva er meningen? Har hatt perfekt dag og familie som jeg er glad i. Men hva er hensikten?  Dagene går bare. Hva er hensikten med alt dette?

Hvis jeg deler dette med mine foreldre, vet jeg ikke hvordan de kan hjelpe enn å prøve å trøste. Depresjon er arvelig hos oss. Mine begge foreldre har det.  Jeg trøster dem, men har ikke fortalt at jeg lider av det samme 

Jeg får ikke ro, får lyst til å skrike og gråte.

Anonymkode: 172b3...414

[Anonym bruker]

Oppsøk hjelp, det kan hjelpe å snakke med noen, få hjelp til å sortere tankene litt.

Det finnes lavterskeltilbud i alle kommuner, og alle studiesteder har tilgang på helsehjelp 

Men for å svare på spørsmålet ditt, vi er pattedyr. Hensikten med livet er bare å overleve. Føre arten videre rett og slett. Sove, jobbe, spise, formere seg og dø.

I løpet av det livet skal vi kjenne på både glede og sorg. Vi skal ha gode dager og dårlige dager. Vi skal fryse og vi skal svette. Vi skal være sultne og mette.

Livet er ikke en lykke-rush, vi skal ikke kjenne etter så mye hele tiden. Livet består av mest hverdager for oss alle, time for time, dag for dag, mest plikt og litt kjedelige greier. Men også fine dager, fine mennesker, kos og glede.

Det er det som er livet.

Anonymkode: 417ce...514

[Anonym bruker]

Kanskje du er sliten etter å ha jobbet hardt med både skole og lappen. 
Ikke tenk på perfekt eller ikke perfekt. Det som kan virke perfekt utad er ikke nødvendigvis perfekt. 
 

Anonymkode: a108d...397

[Anonym bruker]

Sjekk vitaminnivåene dine. B12 mangel kan gjøre mørke ting med hodet ditt feks. 

Anonymkode: 1229f...db1

[Anonym bruker]

Kanskje du har en reaksjon på at du lever opp i dette med foreldrene dine, da de og har depresjoner. Jeg tror du vil ha veldig godt av å flytte vekk for studier, være rundt folk som har en positiv energi. Og så anbefaler jeg deg sterkt å booke time hos fastlege, kanskje er du deprimert men sjekk som andre sier verdier på blodprøver osv

Og om du er prone for depresjoner, så finnes det gode SSRI, altså antidepressive medisiner som hjelper. Mange som bruker det i perioder med god hjelp. Og samtale med helsesykepleier event psykolog har du rett på som student. 

Håper du kjenner deg bedre etter hvert Hi

 

Anonymkode: fee0e...a52

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg har nærmest perfekt liv. Skal starte å studere til høsten. 

Det er fine sommerdager. Hadde fin og koselig frokost med familien. Har nettopp fått lappen. Har vært ute med veninner hele dagen og kost meg. 

Skal senere i dag på fest og ha det morro. Alt er perfekt.

Det kommer likevel tanker i mitt hode at jeg har kastet bort årene mine. Jeg kunne vært mer med venner. Jeg skjønner ikke mening med livet. 

Hva er meningen? Har hatt perfekt dag og familie som jeg er glad i. Men hva er hensikten?  Dagene går bare. Hva er hensikten med alt dette?

Hvis jeg deler dette med mine foreldre, vet jeg ikke hvordan de kan hjelpe enn å prøve å trøste. Depresjon er arvelig hos oss. Mine begge foreldre har det.  Jeg trøster dem, men har ikke fortalt at jeg lider av det samme 

Jeg får ikke ro, får lyst til å skrike og gråte.

Anonymkode: 172b3...414

Kjære deg, ja det høres ut som en depresjon. Snakk med foreldrene dine, de vil nok forstå. Eller med noen andre du har tillit til og fastlegen. 

Depresjonen vil gå over, husk det ❤️. 

Anonymkode: a0083...4dc

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale deg å gå til legen din og fortelle hvordan du har det. Antidepressiver har reddet meg! Har det de kaller "vedvarende depresjon", og har tatt medisiner i mange år! Har prøvd å slutte med de flere ganger, og det har ikke gått bra, så nå har jeg forsonet meg med at jeg må fortsette med de resten av livet. 

Samtaler med psykiatrisk sykepleier kan også være lurt. Det er gratis gjennom kommunen. Gå inn på din kommunes nettsider, så finner du sikkert noe om det der. Jeg har i perioder hatt samtaler, og ikke bare på kontoret deres, men vi har gått turer og vi har vært på kafè. Godt å få snakket ut om ting med noen som ikke er familie/venner. 

Anonymkode: 136e3...ee9