Super populære og sosiale folk

[Anonym bruker]

Ser på Facebook og snap at noen har så mange venner og gjør så mye. De har en vennegjeng, eller to fra jobben, fester drar på tur. Så har de en eller flere venner/vennegjenger fra barndom, ungdom, studier, tidligere jobber. Så er det barselgrupper de har holdt sammen med, naboer, foreldre til barna. De har mange venninner og grupper og kan sikkert velge og vrake i tilbud om fester, konserter og jenteturer. Og de inviterer og bidrar også sikkert masse. 

Jeg skjønner ikke helt hvordan sånne har tid eller orker? De er jo sikkert ekstremt ekstroverte og utadvendte. Jeg er jo innadvendt og introvert. Mennesker gjør meg sliten, selv om jeg jo vil ha noe kontakt og savner det uten. Jeg har ingen venner lenger jeg kan finne på noe med, har bare en håndfull jeg melder med men sjelden møter "planlagt". Nytter ikke å prøve å få venninner heller for jeg trenger jo tid til å trekke meg tilbake. Og jeg er ikke gid til å initiere. Dessuten har jeg innbilt megselv at jeg er kjedelig og ingen liker meg, så jeg oser sikkert misnøye når jeg førstes treffer noen.

Hvor mye tid bruker du på venner og er du en sånn med masse, vanlig eller lite venner?

 

 

Anonymkode: 67dea...478

[Anonym bruker]

Jeg har få nære venner, har vel to venninner utenom familie. Har flere kompiser, men vi møtes sjeldent. 

Jeg liker ikke folk, liker meg best alene. Men har jo et sosialt og fysisk behov for å være nær mennesker innimellom, så har ei venninne og en elsker jeg treffer litt. 

Er under utredning for AuDHD, kan jo forklare en del. Men tvinger meg ut da, pga sønnen. Vi er på masse sommeraktiviteter. Var på campingplass forrige uke. Døden for meg, moro for han. Jeg brukte 3 dager på å hente meg inn igjen. 

 

Anonymkode: 977ec...bf9

[Anonym bruker]

Det er jo det som er forskjell på ekstrovert og introvert. Ekstrovert får energi av andre. Derfor orker de. 
 

Jeg er veldig introvert selv, men heldigvis noen ekstrovert som drar meg med ut av og til. Trenger litt balanse, utfordre seg litt, men lade opp innimellom 😃

Anonymkode: 489b9...281

[Anonym bruker]

Jeg synes det ser ut som du bør oppsøke lag, forening eller arrangement som treffes jevnlig og der man kommer når man har lyst og mulighet. Her jeg bor er det fast strikk og drikk på en pub en gang i måneden (man må ikke drikke noe). Her kommer de som vil. De som har vært med noen ganger blir gjerne kjent og da blir det kjekt å treffes igjen en annen gang. Biblioteket har gjerne også foredrag på lørdagene og de som møter flere ganger blir gjerne kjent. Supporterklubb for et idrettslag har gjerne også treff for å se kamper sammen for de som har lyst. Frivillige organisasjoner kan også være en idé, men der legges det gjerne opp til litt mer innsats og litt mer forpliktelse. 

Vi har en venners venners gjeng som treffes en gang i måneden. Enten hjemme hos noen eller ute på en plass. De som har lyst eller anledning kommer. Blir noen kjent med noen nye er det lav terskel for å invitere med. Det er derfor alltid 3-4 som har mulighet til å treffes, selv om det varierer hvem dette er. 

Jeg er sosial, men er nok midt mellom ekstrovert og introvert, men med litt mer introvert i meg. Jeg trenger derfor å være litt alene innimellom. Jeg har i lang tid hatt store forpliktelser som pårørende på fritiden og på jobb. Jeg har dermed hatt lite tid og overskudd til venner. De siste årene har jeg nesten aldri fått være alene hjemme eller hatt ordentlig alenetid og da har jeg mindre å gå på, på det sosiale batteriet. Det får liksom aldri ladet for det er alltid et eller annet noen forventer av meg. Ofte er det forventet at jeg hjelper andre med vanskelige beslutninger. Det er sjelden jeg får være bare meg. Jeg prøver likevel å gå på treff innimellom og ta initiativ til å gå en tur eller se en film. Vennskap må pleies, ellers renner de ut i sanden. Jeg har også en hobby som går litt i bølgedaler. Det er mange som er knyttet mot denne. Plutselig er det noen som ønsker å ta et glass vin og poster det på gruppen. Da dukker de som vil opp og da kan jeg hive meg med om det passer. De som møter her legger gjerne problemene sine igjen hjemme slik at det blir lett og ledig og man får opp humøret Det er herlig å ha et sted å småprate uten å tenke på alle utfordringene man gjerne har i ryggsekken. 

Anonymkode: c09b4...3be

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Hvor mye tid bruker du på venner og er du en sånn med masse, vanlig eller lite venner?

Det varierer hvor mye tid jeg bruker. Kommer mye an på jobb, belastninger på jobb, overtid, tid jeg bruker på ungdommene mine (i perioder krever de mer og ønsker mer min tilstedeværelse, og da er jeg mer hjemme). Tror det er ganske vanlig at tid med venner går litt i bølger

Tror jeg har vanlig med venner. Har flere gode venner og mange bekjente. 

Anonymkode: dd430...36f

[Gucci_Helene]

Har noen veldig nære venner som jeg tekster/snakker med nesten hver dag. Har en venninnegjeng på 8-9 og møter 1 eller flere av dem annenhver uke til par ganger i året 

[Anonym bruker]

Er på vei hjem fra en spontan, men gøy storbytur med noen venner nå og skal i en bursdag til ei annen venninne etterpå idag. Jeg får energi av positive mennesker og hyggelig lag. Jeg er en av de som kan «velge og vrake» hver helg i tilbud om ting hit og dit, og jeg trenger å være litt meg også.  Jeg er kone, mamma, ansatt hver dag, så jeg liker å komme meg litt ut, dra på konserter, grillkveld hos venner etc. men jeg orker det mest når jeg har ferie som nå, for jeg blir jo sliten av det. 

Anonymkode: ab028...439

[Anonym bruker]

Jeg er introvert og trenger en del tid hjemme i fred. Jeg blir også sliten av å være sosial.

Jeg må trene på å være med andre mennesker. Som ved alle andre ting får man mer utholdenhet av det man trener på. Så når jeg er sosial i passelige doser, holder jeg også ut mer på sikt. Og det er viktig for meg. Det hadde vært «enklere» å være mer hjemme, men på sikt er jo ikke det heldig. Min erfaring er at det da blir sånn som du beskriver; da har man til sluttsummen å være sammen med. Som min 19-åring så fint sa det (hun er også introvert): «hvis jeg aldri sier ja, så slutter de tilslutt å invitere meg». Og det er jo helt riktig!

I det daglige får jeg min dose sosialt på jobb. Jeg kunne hatt mer hjemmekontor, men «tvinger» meg på jobb nesten hver dag. Jeg takker også ja innimellom til invitasjoner selv om jeg vet at jeg blir utslitt i dagene etterpå. Innimelllm tar jeg initiativ, og sender desk ut en melding og inviterer andre til f.eks. et kafébesøk eller en gåtur. Hvis jeg bare takker nei eller aldri tar initiativ selv, så slutter andre også å regne meg meg. 
 

Jeg er nok «best» på å ta initiativ til litt kortere tidsavgrensede aktiviteter. Helgeturer og fester til langt ut på morgenkvisten er ikke noe for meg. Men en gåtur på et par timer eller et kaffebesøk en kveld fungerer gangene bra. 

Anonymkode: 84cf8...7ad

[lilletrille 24]

jeg var mye med venner før i tiden men nå liker jeg mer og være for meg selv 

[Anonym bruker]

Det du beskriver var meg tidlig i 20 årene. Jeg fikk energi av å være med folk. Jeg hadde flere vennegjenger, og kjente folk overalt. Dette endret seg da jeg fikk barn. Behovet endret seg. Min sønn er nå 20 og er helt lik meg. Venner overalt og kjenner alle. Flere vennegjenger, kollegaer som han er med, osv. det er en tid man har behov for dette når man er ung. Noen livet ut. Men ikke alle er introverte. 

Anonymkode: bf35e...b92

[Anonym bruker]

Har 3 nære venninner som jeg tekster med nesten daglig og treffer ca 1-3 ganger per mnd. Så har jeg noen gode kollegaer som jeg finner på ting med, og studie og barndomsvenner som jeg er med noen ganger i året eller sjeldnere. Så har vi 2 gode vennepar vi treffer noen ganger i året. 

Helt perfekt, mer enn det klarer jeg ikke opprettholde 😅

Anonymkode: eb952...75e

[Anonym bruker]

Har en jobb med mye kundekontakt, og er så sliten etter jobb, at jeg orker ikke så mye kontakt med andre da. Så treffer gjerne venner et par ganger i måneden.

Har familie, så mye av energien går der også.

Har 4 gode venninner jeg treffer innimellom, men ikke noe fast 

Anonymkode: d504c...c34