Dere som kan hunder, trenger litt råd/tips

[Anonym bruker]

Har ei Beagle tispe på 3 år. Hun har de siste månedene når vi går tur blitt skremt av lyder der hun ikke kan se hva det er, folk som snakker et annet språk er skummelt. Det har ikke skjedd henne noe traumatisk noen gang på tur.

Men hun blir plutselig skremt, kan være en gressklipper, noen som snakker bak en hekk osv. Bare tulleting. Da er det halen mellom beina og hun omtrent kryper i full fart bortover, resten av turen er da sånn. Det går på en måte ikke over. Av og til snur jeg for orker ikke å gå sånn med hun da. Så når vi kommer hjem forter hun seg på plassen sin og blir liggende der å se redd ut. Går til slutt over. 

Det har skjedd i skogen og, men er mest når vi går rundt i boligfeltet. Brukes på jakt så det er jo litt dritt hvis hun plutselig blir redd for et eller annet der og stikker langt av gårde.

Noen som kan tenke seg hvorfor hun plutselig har begynt sånn? Er det noe spesielt med 3 års alder? Hva kan jeg gjøre for å unngå dette? Hjelper ikke å prate rolig til henne eller få henne på andre tanker.

Takker for tips/råd.

Anonymkode: 9d940...967

[Anonym bruker]

Dersom du pleier å gå med solbriller, slutt med det, her er det viktig at hunden får øyekontakt. 

Når det skjer be den sitte ned, møt blikket og gi den en godbit. Vær helt rolig selv, snakk til den med rolig stemme når du gir godbiten. Gjenta hver eneste gang. Det vil gå litt tregt i begynnelsen, men etterhvert vil det løsne, og hunden vil søke dere for trygghet når ting skjer der og da

Anonymkode: 1bd85...5f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Dersom du pleier å gå med solbriller, slutt med det, her er det viktig at hunden får øyekontakt. 

Når det skjer be den sitte ned, møt blikket og gi den en godbit. Vær helt rolig selv, snakk til den med rolig stemme når du gir godbiten. Gjenta hver eneste gang. Det vil gå litt tregt i begynnelsen, men etterhvert vil det løsne, og hunden vil søke dere for trygghet når ting skjer der og da

Anonymkode: 1bd85...5f0

Takk for tips, går ikke med solbriller når vi går på kvelden, men ellers, ja. Hun søker til meg, ser på meg med litt redde øyne eller hva jeg skal si. Har forsøkt det du skriver, men skjønner at jeg må gjøre det hele tiden, jeg gir litt fort opp. Takk igjen.

Hi

Anonymkode: 9d940...967

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Takk for tips, går ikke med solbriller når vi går på kvelden, men ellers, ja. Hun søker til meg, ser på meg med litt redde øyne eller hva jeg skal si. Har forsøkt det du skriver, men skjønner at jeg må gjøre det hele tiden, jeg gir litt fort opp. Takk igjen.

Hi

Anonymkode: 9d940...967

Det er veldig viktig med øyekontakt, du kan bruke solbriller, men løft dem opp på hodet, eller ta dem av når noe skjer.
Har du prøvd det er du godt i gang, men du må gjøre det HVER gang.
Vil nok ikke merke den store endringen i begynnelsen, men du må fortsette å være konsekvent. 
Sakte men sikkert vil det bli bedre. 
Men når det er sagt, du skriver hun er 3 år, det er en av de beste aldrene for å lære, dette vil gå bra  

Anonymkode: 1bd85...5f0

[Anonym bruker]

Min er også redd brå og ukjente lyder. Han er også urolig for ting som kommer bak oss. Sjekker konstant. 
Min erfaring er at det er lite å gjøre. Han er ekstremt følsom og var. 
Vi skaffet en hund til, fikk god hjelp av oppdretter å finne den rette hunden. Den andre er tøff og avslappet og han har gitt den eldste mer trygghet. Han våger mer og reagerer ikke like mye på alt lengre. 
Dette vil jeg påstå er et personlighetstrekk, som med mennesker kan dyr også ha angst/være mer engstelig. 
Det er en større jobb å ivareta disse, holde de på rett side av angsten. Ikke utsette de for noe som gjør at angsten går over til aggresjon. 
Jeg har aldri latt hunden styre hvor vi går, men jeg lar han stå så lenge han trenger for å observere og lytte. Noen ganger går vi til siden og lar folk passere om de f.eks. har med koffert som bråker. Da står vi i grøfta og ser på de. 
Min har jo ikke slik reaksjon som din har da, min blir engstelig, stresser, piper kanskje litt, men roer seg raskt når han skjønner det ikke er farlig. 
Jeg ville tatt en prat med veterinær. Det finnes f.eks. feromoner som kan hjelpe på uro/angst. 

 

Anonymkode: bd75a...0e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Har ei Beagle tispe på 3 år. Hun har de siste månedene når vi går tur blitt skremt av lyder der hun ikke kan se hva det er, folk som snakker et annet språk er skummelt. Det har ikke skjedd henne noe traumatisk noen gang på tur.

Men hun blir plutselig skremt, kan være en gressklipper, noen som snakker bak en hekk osv. Bare tulleting. Da er det halen mellom beina og hun omtrent kryper i full fart bortover, resten av turen er da sånn. Det går på en måte ikke over. Av og til snur jeg for orker ikke å gå sånn med hun da. Så når vi kommer hjem forter hun seg på plassen sin og blir liggende der å se redd ut. Går til slutt over. 

Det har skjedd i skogen og, men er mest når vi går rundt i boligfeltet. Brukes på jakt så det er jo litt dritt hvis hun plutselig blir redd for et eller annet der og stikker langt av gårde.

Noen som kan tenke seg hvorfor hun plutselig har begynt sånn? Er det noe spesielt med 3 års alder? Hva kan jeg gjøre for å unngå dette? Hjelper ikke å prate rolig til henne eller få henne på andre tanker.

Takker for tips/råd.

Anonymkode: 9d940...967

Skjønner hunden godt, folk som snakker et annet språk er skumle

Anonymkode: 3ce8f...a59

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Har ei Beagle tispe på 3 år. Hun har de siste månedene når vi går tur blitt skremt av lyder der hun ikke kan se hva det er, folk som snakker et annet språk er skummelt. Det har ikke skjedd henne noe traumatisk noen gang på tur.

Men hun blir plutselig skremt, kan være en gressklipper, noen som snakker bak en hekk osv. Bare tulleting. Da er det halen mellom beina og hun omtrent kryper i full fart bortover, resten av turen er da sånn. Det går på en måte ikke over. Av og til snur jeg for orker ikke å gå sånn med hun da. Så når vi kommer hjem forter hun seg på plassen sin og blir liggende der å se redd ut. Går til slutt over. 

Det har skjedd i skogen og, men er mest når vi går rundt i boligfeltet. Brukes på jakt så det er jo litt dritt hvis hun plutselig blir redd for et eller annet der og stikker langt av gårde.

Noen som kan tenke seg hvorfor hun plutselig har begynt sånn? Er det noe spesielt med 3 års alder? Hva kan jeg gjøre for å unngå dette? Hjelper ikke å prate rolig til henne eller få henne på andre tanker.

Takker for tips/råd.

Anonymkode: 9d940...967

Om dette er nytt ville tatt en sjekk hos veterinær. Kan være hormonene som er i ubalanse. 

Anonymkode: 4cf28...d89

[Anonym bruker]

Min første tanke er om hun begynner å få problemer med synet? For da er det skummelt med ting hun kan høre, men ikke kan se, eller ser dårlig. 

Anonymkode: 22249...bf4