Lurer helt oppriktig på om jeg har adhd (det ble langt)

[Anonym bruker]

Jeg vet at traumatisk barndom og adhd har mye like symptomer, og barndommen min var ikke på topp. Ikke traumatisk i det jeg legger i ordet, men ikke adekvat eller god nok. Byttet f.eks. barneskole 4 ganger pga flytting, mamma hadde nye kjærester støtt og stadig osv. Hadde dog en trygghet i bestemor og bestefar, samt tante. Så jeg var i stor grad godt ivaretatt 

Som liten var jeg ukritisk. Sa og gjorde mye dumt, og skjønte ikke konsekvenser i like stor grad som jeg tenker nå jeg burde gjort. Kom på kant med alle, men ble god venn med «utskudda»

Ble mye mobba, fordi jeg var lett å mobbe. Hadde ikke kule klær, kult hus og kule leker. 
Klarte meg gjennom skolen med ett nødskrik, droppa lærlingtiden og jobbet heller. (Har tatt to utdannelser i voksen alder, praktisk rettet - ikke akademisk)

flyttet ut da jeg var 16 og har klart meg selv fra tidlig alder.  Jeg ble mor tidlig, som 19-åring. Fant fort gode rutiner, sørget for at barnet mitt alltid fikk det jeg aldri fikk. Det ble slutt med far (han var og er klin gæern) og møtte en ny. Fikk 2 barn med han, kjøpte oss hus, sørget for stabile rammer, frokost hver dag, alltid mat i matpakka, lunsj sammen i helgene, alltid middag etter jobb og skole. De fikk delta på aktiviteter, bursdager, skidager. Alt som er normalt, men som jeg selv aldri fikk. 

I 15 år på jobb har alltid oppgavene vært veldig statiske, jeg har hatt samme ansvarsområde bestandig og har vært drivende god i jobben min 

Livet har altså vært veldig a4 med klare rammer. Litt hamsterhjul, men det funker
 

Men nå, når ungene er store, de ordner seg til aktiviteter og alt selv, pluss at jeg har byttet ansvarsområde på jobb hvor ting er mer flytende så mister jeg det helt. Hodet flakker rundtom, jeg klarer ikke konsentrere meg, klarer ikke ta tak i ting og få det gjort ferdig. Ramler ut av samtaler fordi tankene vandrer (sånn har jeg bestandig vært), sliter med å sove fordi jeg tenker på alt mulig rart. Hører alt som skjer rundt meg og blir distrahert (sånn har jeg og alltid vært). 
Står på to ulike medisiner for søvn, men uansett hvor mye jeg tar nå i ferien så får jeg ikke sove.

i går prøvde jeg å sette på en liste med white noise, men jeg ble bare irritert fordi det var støyete og måtte skru av. Kjenner jeg blir fort overstimulert av støy og gjøremål, og føler meg totalt utbrent når kvelden kommer. Sover rundt 3-4 timer om natta med 2 forskjellig sovemediner (altså så lenge halveringstiden er), og innen klokka 18 er jeg så utslitt og gåen at jeg blir sur og irritert. Det bevrer i hele kroppen, men jeg finner ikke roa til å slappe av. Er i konstant beredskap

Jeg klarer ikke å fokusere lenge nok på én ting. Skal jeg rydde kjøkkenet og noe skal ut på badet, så ender jeg med å rydde i gangen på veien fordi jeg så noe som må tas der. Vasker jeg yttergangen ender jeg med å sortere jakker før jeg er ferdig å vaske. Hue går i konstant loop og jeg får ikke fred for egne tanker 

 

er det noen som kan forklare meg hva jeg sliter med?

Anonymkode: 70c7c...3f6

[Anonym bruker]

Høres veldig likt ut som meg på det meste. Har fått ADHD diagnosen 

Anonymkode: dd7fa...9ee

[Anonym bruker]

Er du rundt 50? Kan det være overgangsalderen? 

Anonymkode: 957ae...e66

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Er du rundt 50? Kan det være overgangsalderen? 

Anonymkode: 957ae...e66

Er 40. Men ja, har lurt på det og 😅 eller premenopause som det så fint heter i starten 

Anonymkode: 70c7c...3f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Høres veldig likt ut som meg på det meste. Har fått ADHD diagnosen 

Anonymkode: dd7fa...9ee

Fikk du utredning i voksen alder?

Anonymkode: 70c7c...3f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Er 40. Men ja, har lurt på det og 😅 eller premenopause som det så fint heter i starten 

Anonymkode: 70c7c...3f6

Symptomene kan minne litt om overgangsalder, men du er litt ung. Men adhd kan også forsterkes i denne perioden, så hvis det har vært en veldig forverring fra tidligere. 

Anonymkode: 957ae...e66

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Symptomene kan minne litt om overgangsalder, men du er litt ung. Men adhd kan også forsterkes i denne perioden, så hvis det har vært en veldig forverring fra tidligere. 

Anonymkode: 957ae...e66

Jeg syns det. Men jeg har tenkt at det fordi alt det vante har sklidd ut. Helt til jeg var rundt 22-23 år gikk jeg f.eks. med blikket mot bakken ute blandt folk, helt til jeg tok tak i det og gikk rakrygget. Da ble jeg helt vanvittig sliten, fordi jeg tok inn alle inntrykk. Og skjønner jo nå i voksen alder at jeg gjorde det for å skjerme meg selv 

Nå sitter jeg på terrassen, hører ett par fugler skravle, naboen sitt bestikk fordi de spiser middag, bilen som kommer kjørende og dryppene fra koiedammen, samt pumpa til bassenget vårt. Altså jeg tar inn ALT! Og det er så slitsomt 

I høst hadde jeg en periode hvor alle var irriterende. Folk pusta feil, skrev på pc’n feil, telefonen hadde feil lyd. Alt var feil! Men det har heldigvis roa seg…

Jeg fjerna livmor (beholdt eggstokker/ledere) i februar i fjor så har ikke noe syklus å følge med på 

Anonymkode: 70c7c...3f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg vet at traumatisk barndom og adhd har mye like symptomer, og barndommen min var ikke på topp. Ikke traumatisk i det jeg legger i ordet, men ikke adekvat eller god nok. Byttet f.eks. barneskole 4 ganger pga flytting, mamma hadde nye kjærester støtt og stadig osv. Hadde dog en trygghet i bestemor og bestefar, samt tante. Så jeg var i stor grad godt ivaretatt 

Som liten var jeg ukritisk. Sa og gjorde mye dumt, og skjønte ikke konsekvenser i like stor grad som jeg tenker nå jeg burde gjort. Kom på kant med alle, men ble god venn med «utskudda»

Ble mye mobba, fordi jeg var lett å mobbe. Hadde ikke kule klær, kult hus og kule leker. 
Klarte meg gjennom skolen med ett nødskrik, droppa lærlingtiden og jobbet heller. (Har tatt to utdannelser i voksen alder, praktisk rettet - ikke akademisk)

flyttet ut da jeg var 16 og har klart meg selv fra tidlig alder.  Jeg ble mor tidlig, som 19-åring. Fant fort gode rutiner, sørget for at barnet mitt alltid fikk det jeg aldri fikk. Det ble slutt med far (han var og er klin gæern) og møtte en ny. Fikk 2 barn med han, kjøpte oss hus, sørget for stabile rammer, frokost hver dag, alltid mat i matpakka, lunsj sammen i helgene, alltid middag etter jobb og skole. De fikk delta på aktiviteter, bursdager, skidager. Alt som er normalt, men som jeg selv aldri fikk. 

I 15 år på jobb har alltid oppgavene vært veldig statiske, jeg har hatt samme ansvarsområde bestandig og har vært drivende god i jobben min 

Livet har altså vært veldig a4 med klare rammer. Litt hamsterhjul, men det funker
 

Men nå, når ungene er store, de ordner seg til aktiviteter og alt selv, pluss at jeg har byttet ansvarsområde på jobb hvor ting er mer flytende så mister jeg det helt. Hodet flakker rundtom, jeg klarer ikke konsentrere meg, klarer ikke ta tak i ting og få det gjort ferdig. Ramler ut av samtaler fordi tankene vandrer (sånn har jeg bestandig vært), sliter med å sove fordi jeg tenker på alt mulig rart. Hører alt som skjer rundt meg og blir distrahert (sånn har jeg og alltid vært). 
Står på to ulike medisiner for søvn, men uansett hvor mye jeg tar nå i ferien så får jeg ikke sove.

i går prøvde jeg å sette på en liste med white noise, men jeg ble bare irritert fordi det var støyete og måtte skru av. Kjenner jeg blir fort overstimulert av støy og gjøremål, og føler meg totalt utbrent når kvelden kommer. Sover rundt 3-4 timer om natta med 2 forskjellig sovemediner (altså så lenge halveringstiden er), og innen klokka 18 er jeg så utslitt og gåen at jeg blir sur og irritert. Det bevrer i hele kroppen, men jeg finner ikke roa til å slappe av. Er i konstant beredskap

Jeg klarer ikke å fokusere lenge nok på én ting. Skal jeg rydde kjøkkenet og noe skal ut på badet, så ender jeg med å rydde i gangen på veien fordi jeg så noe som må tas der. Vasker jeg yttergangen ender jeg med å sortere jakker før jeg er ferdig å vaske. Hue går i konstant loop og jeg får ikke fred for egne tanker 

 

er det noen som kan forklare meg hva jeg sliter med?

Anonymkode: 70c7c...3f6

Helt lik som deg når det gjelder å rydde. Er all over the place fordi det hele tiden dukker opp noe. Før jeg starter har jeg også angst og uro hvis jeg har ambisiøse planer for en ryddehelg. Når det skal sies, er jeg grundig og gjør sykt mye når jeg først starter. 

Anonymkode: b200c...db0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Helt lik som deg når det gjelder å rydde. Er all over the place fordi det hele tiden dukker opp noe. Før jeg starter har jeg også angst og uro hvis jeg har ambisiøse planer for en ryddehelg. Når det skal sies, er jeg grundig og gjør sykt mye når jeg først starter. 

Anonymkode: b200c...db0

Har du adhd? Eller andre «issues?»

jeg gjør også innmari mye, kan starte med at jeg skal rydde kjøkkenet og Vipps så har jeg rydda ut gammel mat fra skuffen, sortert krydder, kasta gamle servietter osv… altså ikke bare satt inn i oppvaskmaskin og vaska benken. Det er fryktelig slitsomt. Akkurat på rydding var jeg verre før. Alt var plettfritt. Tørka støv 3 ganger i uka. Er ikke så ille nå, men på lørdag dro jeg hjem fra stranda for å klippe plenen, fordi jeg ikke orka tanken på at det var blitt langt. Så dro jeg tilbake på stranda 

 

Anonymkode: 70c7c...3f6

[Anonym bruker]

Helt greit at det ble langt. 
 

Ja, du har ganske typiske tegn på adhd. Og din oppvekst tyder kanskje på at du fikk det fra et sted. Det er ikke noe galt med deg, du gjør ditt beste i en rotete verden. Så gi deg selv et klapp på skuldra i hvert fall. Noen var nødt til å klatre ned det treet først, ellers ville vi andre sittet der ennå for å analysere hva og hvordan. 

Anonymkode: 5d091...880

[Anonym bruker]

Hadde villet testet meg hadde jeg vært deg. Du høres ut som en som trives best i rutiner og rammer, noe veldig ofte de med adhd søker til for å ha ro, når det indre er kaotisk. Flott å høre at du har oppdratt 3 fine barn og klart deg godt i livet. Du skal ikke se bortifra at din mor kanskje har adhd også. Det går ofte i arv. Har noen av barna dine det?

Anonymkode: 5868a...7b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hadde villet testet meg hadde jeg vært deg. Du høres ut som en som trives best i rutiner og rammer, noe veldig ofte de med adhd søker til for å ha ro, når det indre er kaotisk. Flott å høre at du har oppdratt 3 fine barn og klart deg godt i livet. Du skal ikke se bortifra at din mor kanskje har adhd også. Det går ofte i arv. Har noen av barna dine det?

Anonymkode: 5868a...7b2

I praksis på videregående skrev faktisk utplasseringsstedet at jeg trivdes best når jeg fikk tydelig beskjed om hva jeg skulle gjøre. Og det er sant i jobbsammenheng nå også. Har jeg tydelige rammer og forventninger så går det fint. Om jeg får beskjeder og kontrabeskjed, for så beskjed om å gjøre noe annet så går det trill rundt for meg

Mamma har nok ikke adhd, ikke pappa heller. (Eller det vet jeg ikke, jeg kjenner han ikke godt nok). Datteren min har det (udiagnostisert sådan), men pappaen hennes har det garantert. Han hadde ekstra ressurser på skolen, men sklei gjennom og det ble med det (han er 45 år nå)

Anonymkode: 70c7c...3f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Helt greit at det ble langt. 
 

Ja, du har ganske typiske tegn på adhd. Og din oppvekst tyder kanskje på at du fikk det fra et sted. Det er ikke noe galt med deg, du gjør ditt beste i en rotete verden. Så gi deg selv et klapp på skuldra i hvert fall. Noen var nødt til å klatre ned det treet først, ellers ville vi andre sittet der ennå for å analysere hva og hvordan. 

Anonymkode: 5d091...880

Så fint sagt ❤️ Tusen takk! 
 

Kjenner jo at dette tærer mer og mer, men siden jeg er ganske sikker på at jeg faktisk har det (potensielt add, men det heter jo ikke det lengre?) så prøver jeg teknikker i hverdagen for å fungere. 

Anonymkode: 70c7c...3f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Så fint sagt ❤️ Tusen takk! 
 

Kjenner jo at dette tærer mer og mer, men siden jeg er ganske sikker på at jeg faktisk har det (potensielt add, men det heter jo ikke det lengre?) så prøver jeg teknikker i hverdagen for å fungere. 

Anonymkode: 70c7c...3f6

Det er nok ganske slitsomt i denne verden her, alt er så systematisert og organisert. Funker ikke alltid så godt med hjernen til en med adhd. Veldig lurt å teste teknikker. Min eldste har det man før kalte add, i dag kalles det adhd. Den er litt mer vrien å oppdage, nettopp fordi det skjer på innsiden. 
 

Sikkert lurt å sjekke det ut hos legen, selv om ventetiden er ganske lang nå. Men hvis du kan få utbytte av medisiner kan det gi mer ro i hodet og bedre søvn 😊 Alt blir lettere når du får sove. 

Anonymkode: 5d091...880

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Så fint sagt ❤️ Tusen takk! 
 

Kjenner jo at dette tærer mer og mer, men siden jeg er ganske sikker på at jeg faktisk har det (potensielt add, men det heter jo ikke det lengre?) så prøver jeg teknikker i hverdagen for å fungere. 

Anonymkode: 70c7c...3f6

ADD, adhd uoppmerksom type 

Anonymkode: 19bfd...455

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Har du adhd? Eller andre «issues?»

jeg gjør også innmari mye, kan starte med at jeg skal rydde kjøkkenet og Vipps så har jeg rydda ut gammel mat fra skuffen, sortert krydder, kasta gamle servietter osv… altså ikke bare satt inn i oppvaskmaskin og vaska benken. Det er fryktelig slitsomt. Akkurat på rydding var jeg verre før. Alt var plettfritt. Tørka støv 3 ganger i uka. Er ikke så ille nå, men på lørdag dro jeg hjem fra stranda for å klippe plenen, fordi jeg ikke orka tanken på at det var blitt langt. Så dro jeg tilbake på stranda 

 

Anonymkode: 70c7c...3f6

Som alle andre. Helt klart. Alle har vi issues. Jeg har vært i er langt og dårlig forhold med utroskap osv. men det forklarer ikke alt. Var alt for pliktoppfyllende i barndommen, ba aldri om noe, turte ikke ta plass, lot meg overkjøre. Hadde gode foreldre, men en lite tilstedeværende far og en mor som virket totalt følelsesløs og pragmatisk med enorm ansvarsfølelse. Vi gråt ikke i vår familie. Jeg så aldri hva kjærlighet mellom to voksne er, for som sagt var det ikke noe følelseshus. Turte ikke vise at jeg likte en gutt. Turte ikke vise at jeg hadde kjæreste før jeg var 30. Vi drev ikke med sånn hos oss. Å fortelle at jeg hadde mensen var flaut og jeg skammet meg nesten. Min mor sa ikke « åh, har du fått mensen. Gratulerer da! Skal hente bind. Har du magevondt eller går det bra?» Hun så knapt på meg, var skamfull selv og kom med bind. 
 

Det er vel som et hemmelig strengt regime fortsetter å prege meg. Kunne rote, spise godteri hver dag og fikk materielle goder. Hadde nok penger i familien til å leve bra. Fikk aldri høre genuine komplimenter. Far var på sin egen planet, mens min mor ville ha meg til å safe på alle arenaer. Så fort jeg var « plassert» i en trygg jobb med krav til utdanning, og jeg fulgte i hennes fotspor, var hun fornøyd. Fortalte jeg hvor ulykkelig jeg var, fikk jeg høre at jeg var del av en utakknemlig generasjon. Ble utbrent med beskjed om å ta meg sammen. Opplevde en del kjipt med eksen, og fikk beskjed om å ikke la det gå utover jobb for « flinke pinker» tar seg sammen. 
 

Noe av denne angsten er sikkert medfødt. Den er ikke så uttalt heller. Jeg ser mye styrke i drivkraften jeg har når jeg er motivert. Jeg gjennomfører alt jeg sier jeg skal gjøre.

Anonymkode: b200c...db0