Adferd på 2 åring

[Anonym bruker]

Jeg er tante til ei jente på 2,5 år som utagerer noe helt voldsomt. Når hun ikke får det som hun vil begynner hun å rope av full hals og sparker og slår. Hun har ei lillesøster på 3 mnd som hun prøver å slå og sette seg på og ellers viser lite interesse for. Hun kaster ting også, så hardt at jeg faktisk synes det er ubehagelig å sitte ved siden av henne når hun har telefoner og flasker i nærheten. Det værste er at foreldrene bare ler og applauderer hvor "sterk" hun er... ingenting hun gjør får konsekvenser, hun blir aldri fortalt nei eller tatt fra ting osv. Jeg reagerer også på at hun enda ikke prater. Hun kan ingen ord, men lager veldig mange rare grimaser og lyder. Ikke får man særlig øyekontakt med henne heller, og hun liker ikke å bli holdt og klemt på. 

Jeg har skrevet om henne her inne før, men nå har ting blitt værre. Jeg har forsøkt å snakke med søsteren min om hun kanskje hører dårlig. Hun forklarte at de har hatt henne på kontroll, men hun slo seg så vrang at det var umulig å undersøke henne. Men jeg lurer på om det kan være noe mer enn bare dårlig hørsel. Vi har en søster til som er autist, og jeg synes min niese minner veldig om min søster da hun var liten. Er det noen foreldre her med autistiske barn/asberger barn som kjenner igjen noe av det jeg skriver?

Anonymkode: a2546...4c6

[Pobie]

Det kan være autisme ja, spesielt når det er andre autister i familien. Men det kan også være normalt og mangel på grensesetting gjør det jo ikke noe bedre. 

[Anonym bruker]

Veldig vanskelig å uttale seg om jenta basert på det du har skrevet. 
Regner med jenta går i barnehage, og hvis det er noe bekymring knyttet til språk og det sosiale så tenker jeg barnehagen har en god kommunikasjon med foreldrene om hennes utvikling. Barne autisme kan  man ofte se rundt denne alderen, men om det er mildere som Asperger så er det ikke gitt att det er merkbart så tidlig. 
Autisme er uansett ikke noe behandling for, men de trenger mye støtte. 

Barn med autisme er ikke lett å grensesette da de ofte ikke forstår det sosiale. Har du snakket med søsteren din om din bekymring? Husk at det er svært rundt og vanskelig for foreldre å oppdage at ens barn har autisme. Så trå varsomt 

Jeg jobber i barnehage og dette er en lang prosess og en sårbar prosess for foreldrene. 

Anonymkode: adb03...912

[Anonym bruker]

Det kan godt hende barnet har autisme, særlig når dere har flere på spekteret i familien og man vet det er arvelig 

Men som du selv sier, dårlig hørsel og null grensesetting kan også gi "rare" utfordringer.

Uansett er det ikke noe du kan gjøre her annet enn å stole på at systemet virker.

Det er kontroll på helsestasjonen en gang i året, og de tester både språkutvikling, syn og hørsel i årene mellom 2 og 4 år. For mange barn skjer det mye mellom 2 og 3 år, særlig i språkutvikling, og det vet de på helsestasjonen. 

Barnehagen vil også følge opp.

Anonymkode: 68060...265

[Anonym bruker]

Min sønn fikk feilaktig diagnose autisme. Det er vanskelig å skille når de er små, flyter litt i hverandre og det ene kan dra med det andre. 
 

Men din bekymring er legitim, hun er heldig som har ei tante som bryr seg. Dessverre vanskelig hvis foreldrene selv er blinde for eget barn. Det er helt borti natta å le når et barn slår eller utagerer. Kan barnehagen være til hjelp? De ser gjerne når det er uvanlig utvikling eller adferd, siden de er tett på forskjellige situasjoner og kjenner barnet. Om en kan slå av en prat hvis du henter en dag f eks? Hvis en er flere som kanskje dytter foreldrene litt i retning av å sjekke det ut, kanskje de tar det mer på alvor. For det høres ut som noe som bør sjekkes ut i hvert fall. 

Anonymkode: 936d5...562

[Winterlady]

Det er også svært mulig at 3- åringen har reagert svært sterkt på å få søsken og selv prøver å bli "baby" sptåklig og atferdsmessig  for å få foreldrenes oppmerksomhet og omsorg

Endret 23. juli av Winterlady

[Anonym bruker]

Winterlady skrev (1 time siden):

Det er også svært mulig at 3- åringen har reagert svært sterkt på å få søsken og selv prøver å bli "baby" sptåklig og atferdsmessig  for å få foreldrenes oppmerksomhet og omsorg

Det er sant. Mange barn går tilbake i utvikling når de får søsken fordi de blir litt sjalu og vil være litt baby igjen 

Anonymkode: adb03...912