Gå til innhold

Et spørsmål til dere som er skilt/separet


Anbefalte innlegg

Skrevet

Når visste du at det var riktig tidspunkt å gå ut av forholdet?

Jeg har vært gift i 15 år, og har de siste årene innsett at jeg ikke har noen følelser for mannen min lenger. Vi har separate soverom, ikke hatt sex på kanskje tre år og er ikke kjærlige mot hverandre. Vi lever fint sammen som venner, lite krangling og tull i hverdagen. Samtidig savner jeg å ha en som jeg føler meg tiltrukket til, en jeg har lyst til å reise på ferie med, en jeg kan kysse og ligge i armkroken på. Fysisk sett er jeg ikke noe tiltrukket til mannen min, og kunne ikke tenkt meg å ha noe intimt forhold med han. Det er nesten ekkelt å tenke på.

Vi har aldri tatt praten, og jeg vet heller ikke om jeg er klar. Vi har to barn på ungdomsskolen, og jeg synes det er vanskelig å bryte opp familien. Da må hus og hytte selges, barna får to hjem og alt blir annerledes. Jeg føler ikke at jeg kan gjøre det bare fordi jeg selv er ulykkelig. 
Hva var det som gjorde at du visste at du tok et riktig valg?

Anonymkode: 3ba8d...80c

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kan det være at hverdagsmaset har tatt dere? Noen av dere som sliter på noen måte? Hva gjorde at du ble tiltrukket han i starten? Når dere ikke kommuniserer om forholdet sklir dere fra hverandre. 
hadde heller prøvd å snakke sammen, kanskje med en par terapeut etc. for nå er det ikke mange år til barna flytter ut, og da sitter dere der sammen men ikke sammen. 

Anonymkode: aaeb1...ca4

Skrevet
Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Kan det være at hverdagsmaset har tatt dere? Noen av dere som sliter på noen måte? Hva gjorde at du ble tiltrukket han i starten? Når dere ikke kommuniserer om forholdet sklir dere fra hverandre. 
hadde heller prøvd å snakke sammen, kanskje med en par terapeut etc. for nå er det ikke mange år til barna flytter ut, og da sitter dere der sammen men ikke sammen. 

Anonymkode: aaeb1...ca4

Du har sikkert rett i at noe av dette er hverdagen som kom i veien. Samtidig er han i mine øyne en helt annen mann nå enn den jeg giftet meg med. Selv om jeg er i slutten av 40-årene liker jeg å tulle, setter pris på dårlig humor og kan være litt på kanten med venninnene mine. Han derimot har blitt en gammel gubbe, som sender meg «skjerp deg-blikk» hvis han mener at jeg sier noe teit. Han er også blitt meget konservativ, har en høy stilling og er rett og slett satt. Jeg har sikkert også forandret meg på de 20 årene vi har kjent hverandre, men nå føler jeg at vi har vokst fra hverandre. Jeg er bare ikke klar for å splitte opp familien og gå 😔

Anonymkode: 3ba8d...80c

Skrevet
Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Du har sikkert rett i at noe av dette er hverdagen som kom i veien. Samtidig er han i mine øyne en helt annen mann nå enn den jeg giftet meg med. Selv om jeg er i slutten av 40-årene liker jeg å tulle, setter pris på dårlig humor og kan være litt på kanten med venninnene mine. Han derimot har blitt en gammel gubbe, som sender meg «skjerp deg-blikk» hvis han mener at jeg sier noe teit. Han er også blitt meget konservativ, har en høy stilling og er rett og slett satt. Jeg har sikkert også forandret meg på de 20 årene vi har kjent hverandre, men nå føler jeg at vi har vokst fra hverandre. Jeg er bare ikke klar for å splitte opp familien og gå 😔

Anonymkode: 3ba8d...80c

Det går fint an å være ulike og allikevel ha et godt ekteskap. Man trenger ikke være like på interesser og alt. 
men siden dere fungerer som en familie har dere jo en del likheter? 
når man nærmer seg 50 så er det mange som er er ferdig med barnslige nikker, og selv om det for deg er humor blir det barnslig og klein i hans øyne. 

Anonymkode: aaeb1...ca4

Skrevet
Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Det går fint an å være ulike og allikevel ha et godt ekteskap. Man trenger ikke være like på interesser og alt. 
men siden dere fungerer som en familie har dere jo en del likheter? 
når man nærmer seg 50 så er det mange som er er ferdig med barnslige nikker, og selv om det for deg er humor blir det barnslig og klein i hans øyne. 

Anonymkode: aaeb1...ca4

Så du mener at jeg bare bør bli og helst ikke være meg selv? 
Kanakje du har rett? Kanskje det beste er å ikke tenke egne behov, og heller bare være kone og mor. Og håpe jeg en dag blir lykkelig i mitt neste liv.

Anonymkode: 3ba8d...80c

Skrevet
Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Så du mener at jeg bare bør bli og helst ikke være meg selv? 
Kanakje du har rett? Kanskje det beste er å ikke tenke egne behov, og heller bare være kone og mor. Og håpe jeg en dag blir lykkelig i mitt neste liv.

Anonymkode: 3ba8d...80c

Det var da voldsomt til selvmedlidenhet og offermentalitet. Du kommer til å være mor uansett hva du gjør, og du kommer til å påføre barna dine livsendrende opplevelser hvis du går. Så da må DU ta valget om din egen lykke er verd at familien splittes. At du ikke går enda betyr også bare det, det betyr ikke at du skal leve i dette forholdet livet ut. 

Anonymkode: 4f6e7...5db

Skrevet
Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Så du mener at jeg bare bør bli og helst ikke være meg selv? 
Kanakje du har rett? Kanskje det beste er å ikke tenke egne behov, og heller bare være kone og mor. Og håpe jeg en dag blir lykkelig i mitt neste liv.

Anonymkode: 3ba8d...80c

Du sier dere har det bra og det er lite krangling og tull. 
Om du bør bli eller gå er jo opp til deg. Men du skriver at dere har hus og hytte og  div. og mannen tjener godt. Er det derfor du blir? Av økonomiske grunner? 
Du har selv ansvar for egen lykke. Du har 3 valg. Fortsette som du gjør. Skulle deg, eller jobbe med forholdet. 
mannen din er nok like ulykkelig. Og ikke sikkert han vil kaste deg ut når dere har ungdommer i hus. 

Anonymkode: aaeb1...ca4

Skrevet
Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Du sier dere har det bra og det er lite krangling og tull. 
Om du bør bli eller gå er jo opp til deg. Men du skriver at dere har hus og hytte og  div. og mannen tjener godt. Er det derfor du blir? Av økonomiske grunner? 
Du har selv ansvar for egen lykke. Du har 3 valg. Fortsette som du gjør. Skulle deg, eller jobbe med forholdet. 
mannen din er nok like ulykkelig. Og ikke sikkert han vil kaste deg ut når dere har ungdommer i hus. 

Anonymkode: aaeb1...ca4

Jeg spør ikke om jeg bør bli eller gå. Det er det ingen på et forum som kan hjelpe meg med. Som det står i HI spør jeg folk som er skilt eller separert om deres erfaring om når de visste tiden var inne. 
Og ja, jeg kommer absolutt til å gå en dag, jeg vet bare ikke når jeg er klar til å ta skrittet.

Anonymkode: 3ba8d...80c

Skrevet
Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Du sier dere har det bra og det er lite krangling og tull. 
Om du bør bli eller gå er jo opp til deg. Men du skriver at dere har hus og hytte og  div. og mannen tjener godt. Er det derfor du blir? Av økonomiske grunner? 
Du har selv ansvar for egen lykke. Du har 3 valg. Fortsette som du gjør. Skulle deg, eller jobbe med forholdet. 
mannen din er nok like ulykkelig. Og ikke sikkert han vil kaste deg ut når dere har ungdommer i hus. 

Anonymkode: aaeb1...ca4

Det har ingenting med økonomi og gjøre, rett og slett at det bare blir mange ting og eiendommer som må selges og deles. 

Anonymkode: 3ba8d...80c

Skrevet

Husker at en venninne av meg hadde foreldre som visste at de ikke passet sammen som kjærester og elskere, men de hadde en felles interesse i og forpliktelse til barnas beste og ro og orden i ungdommen. De hadde soverom og pleiet hobbyene sine i hver sin etasje. De bisto hverandre i hverdagen, og samarbeidet godt om barna. Den dagen yngste flyttet hjemmefra etter vgs, flyttet de fra hverandre i fred og fordragelighet. Tror jammen de hadde linet opp en kjæreste hver også. Men de har hatt et fredfullt forhold og behandlet hverandre og familien godt også etter flyttingen. 
Denne løsningen har jeg så stor respekt for. 

Anonymkode: d78db...eb0

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 22.7.2025 den 20.06):

Så du mener at jeg bare bør bli og helst ikke være meg selv? 
Kanakje du har rett? Kanskje det beste er å ikke tenke egne behov, og heller bare være kone og mor. Og håpe jeg en dag blir lykkelig i mitt neste liv.

Anonymkode: 3ba8d...80c

Virker som du har bestemt deg. Og trenger støtte..

Anonymkode: ae09c...850

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...