Sirener og frykt

[Anonym bruker]

Bor i en liten småby. Alle kjenner alle. Mye turister og trafikk her på sommeren, da det er en turistattraksjon i tillegg. 
Vi har ungdommer som er ute å kjører bil med venner osv. Nesten daglig hører vi sirener og utrykning, helikopter bl.a. Jeg blir da så redd for ungdommene som er ute. 
Det er mye redningsaksjoner i fjellene, og derfor mye helikopter, men også en del trafikk ulykker. 
Har snakket med flere andre foreldre som kjenner på det samme. Vi ringer ungdommene våre så snart vi hører sirener. 
Dessverre har vi oppleve 2 dødsfall i trafikken av ungdommer som er tilhørende her på 2 år, og det har vært nok sorg her. En av de som omkom var i nær familie med meg, så jeg har også traumer knyttet til dette. 
Flere som kjenner på dette? 

Anonymkode: 8542f...dc1

[Anonym bruker]

Ikke noe særlig.

Har barn fra 16 til 21 år, på lett motorsykkel og i bil. I tillegg jobber 21 åringen i et yrke med mye store farlige maskiner 

Jeg kjenner på det av og til, alt som kan skje og gå galt, men er ganske flink til å la være å bruke energi på hvisomatte, dersomatte.

De vet at mamma-følelsene sitter løst, og spøker med at om noe skjer får de vente med å ringe til de ligger trygt i en sykehusseng, for å gjøre meg hysterisk før jeg egentlig får gjort noe er bare tullete.

Har bare fått telefon en gang, da var det eldste som hadde fått i seg nøtter og lå på overvåkningen på sykehuset med allergisjokk. Han er veldig allergisk.

Jeg tenker litt på sånt, tenk om han får i seg nøtter på ferie og folkene rundt han ikke skjønner alvoret 🙈 Men jeg kan ikke ødelegge livet mitt med å engste meg hele tiden, så jeg skyver det vekk.

Anonymkode: f4ede...073

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Ikke noe særlig.

Har barn fra 16 til 21 år, på lett motorsykkel og i bil. I tillegg jobber 21 åringen i et yrke med mye store farlige maskiner 

Jeg kjenner på det av og til, alt som kan skje og gå galt, men er ganske flink til å la være å bruke energi på hvisomatte, dersomatte.

De vet at mamma-følelsene sitter løst, og spøker med at om noe skjer får de vente med å ringe til de ligger trygt i en sykehusseng, for å gjøre meg hysterisk før jeg egentlig får gjort noe er bare tullete.

Har bare fått telefon en gang, da var det eldste som hadde fått i seg nøtter og lå på overvåkningen på sykehuset med allergisjokk. Han er veldig allergisk.

Jeg tenker litt på sånt, tenk om han får i seg nøtter på ferie og folkene rundt han ikke skjønner alvoret 🙈 Men jeg kan ikke ødelegge livet mitt med å engste meg hele tiden, så jeg skyver det vekk.

Anonymkode: f4ede...073

Det skjønner jeg var skremmende. Jeg har aldri vært unormalt hysterisk, men etter dødsulykken vi opplevde i familien har jeg blitt helt psycko når det gjelder frykt om ulykker. Bare tlf er til for strøm så tror jeg at de har krasjet. Går rett i panikk angst modus og får løs mage. Jeg er helt inneforsått med at det er traumer og katastrofe tanker, men kroppen reagerer og kjører sitt eget løp. 
 

Anonymkode: 8542f...dc1

[Anonym bruker]

Anonymkode: f34d8...48c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Anonymkode: f34d8...48c

Cool story? 

Anonymkode: 8542f...dc1

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn, helt til jeg ble behandlet for OCD. Sier ikke at du har OCD altså, men slike tanker du beskriver kan jo bikke over til tvangstanker. Nå kjenner jeg ikke på de bekymringene i det hele tatt, og skulle sikkert bekymret meg litt mer. Uansett deilig å slippe den paniske følelsen av sirener. 

Anonymkode: 57232...db7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Jeg hadde det sånn, helt til jeg ble behandlet for OCD. Sier ikke at du har OCD altså, men slike tanker du beskriver kan jo bikke over til tvangstanker. Nå kjenner jeg ikke på de bekymringene i det hele tatt, og skulle sikkert bekymret meg litt mer. Uansett deilig å slippe den paniske følelsen av sirener. 

Anonymkode: 57232...db7

Hvordan OCD hadde du? Eller hvordan var dette for deg? Det er jo noe med at man ikke bekymrer seg for det man ikke har i traume kassa på et vis. 
Jeg var ganske stressa lenge, men så ble det bedre da jeg fikk mer ro på at alt gikk fint. Så ble det ei ny ulykke for kort tid siden og da trigges dette opp igjen. 
Man kan/ bør ikke leve livet i frykt om tenk om hvis att osv. Det er ikke godt, og mesteparten av bekymringene våre blir det ikke noe av. Kroppen takler det på sitt vis, og nervesystemet blir aktivert når man har opplevd traume. Har forresten startet i traume terapi og skal ha min første EMDR neste uke. Må jo bare prøve å gjøre noe 

Anonymkode: 8542f...dc1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan OCD hadde du? Eller hvordan var dette for deg? Det er jo noe med at man ikke bekymrer seg for det man ikke har i traume kassa på et vis. 
Jeg var ganske stressa lenge, men så ble det bedre da jeg fikk mer ro på at alt gikk fint. Så ble det ei ny ulykke for kort tid siden og da trigges dette opp igjen. 
Man kan/ bør ikke leve livet i frykt om tenk om hvis att osv. Det er ikke godt, og mesteparten av bekymringene våre blir det ikke noe av. Kroppen takler det på sitt vis, og nervesystemet blir aktivert når man har opplevd traume. Har forresten startet i traume terapi og skal ha min første EMDR neste uke. Må jo bare prøve å gjøre noe 

Anonymkode: 8542f...dc1

Slet med tvangstanker som blant annet gikk på det at jeg var redd noen jeg er glad i skulle havne i en ulykke, bli syke eller at husene deres brant ned. Har aldri opplevd noe sånt, men tankene kom snikende og ble overveldende. Når angsten kom måtte jeg gjøre ritualer og gjenta tanker for å hindre at noe skulle skje, og så ballet det bare på seg. Det ble så ille at jeg måtte behandles, og nå er jeg "fri". Sååå deilig! Nå klarer jeg å forholde meg til slike tanker på en god måte. 

Lykke til på EMDR, uten at jeg vet hva det er. Håper det kan hjelpe deg. 

Anonymkode: 57232...db7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Slet med tvangstanker som blant annet gikk på det at jeg var redd noen jeg er glad i skulle havne i en ulykke, bli syke eller at husene deres brant ned. Har aldri opplevd noe sånt, men tankene kom snikende og ble overveldende. Når angsten kom måtte jeg gjøre ritualer og gjenta tanker for å hindre at noe skulle skje, og så ballet det bare på seg. Det ble så ille at jeg måtte behandles, og nå er jeg "fri". Sååå deilig! Nå klarer jeg å forholde meg til slike tanker på en god måte. 

Lykke til på EMDR, uten at jeg vet hva det er. Håper det kan hjelpe deg. 

Anonymkode: 57232...db7

Hva gjorde du i behandling? Hvordan jobbet du med det? 

Anonymkode: 8542f...dc1

[prekæs]

Må innrømme at jeg kjenner litt på det, ja. Yngste vet vi er bekymret når han er ute og kjører. Han farter rundt over større områder i kommunen, henter venner osv. Vi la fram bekymringen og har han på "hvor er" appen på telefon. Han har ikke noe å skjule sier han og vi kan se hvor han er og han kan se oss. Et greit verktøy og ser hele tiden hvor på kartet han er.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Hva gjorde du i behandling? Hvordan jobbet du med det? 

Anonymkode: 8542f...dc1

Du kan lese om det her. 

https://www.helse-bergen.no/avdelinger/psykisk-helsevern/kronstad-distriktspsykiatriske-senter/klinikk-for-4-dagers-behandling-b4dt

Det er mest eksponering, og litt om hvordan man skal vri hjernen til å tenke annerledes. Veldig effektivt!

Anonymkode: 57232...db7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Anonymkode: f34d8...48c

Hæ?

Anonymkode: 88161...706