Ferielykke – på bekreftelsesjakt?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Nettopp – det å ta bilde av et vinglass, et pent dekket bord med reker i solnedgang, og så poste det på Instagram, handler sjelden om å dele med nære. Det handler om å vise at man koser seg – å vise lykke utad.

Selv sender jeg bilder på familiechatten vår – det er en lukket, trygg gruppe, der vi deler øyeblikk med hverandre, ikke med verden. Det er noe annet.

Og så har du de som lager reels. Senest i dag så jeg en video der far og sønn gikk i soloppgang, hånd i hånd, med marihøner på skuldrene og musikk som hentet ut fra en spillefilm. Klippene var nøye redigert, med blanding av natur, klemmer, piknik, smil i motlys og stemningsbilder.

Det var tydelig at det lå mye tid og arbeid bak – men dette handlet ikke om å vise en gammel tante hvordan sommeren hadde vært. Dette var iscenesatt, produsert og delt for et publikum. Et budskap: Se så fint vi har det.

Og det er akkurat dét jeg snakker om.

Anonymkode: c25ad...896

Men er ikke det bra da? At de har det så fint at de har lyst til å dele? 
 

Jeg bruker Instagram lite selv, men ser vel at det blir lagt litt mer innsats i de bildene man poster der, som ikke forsvinner etter at man har sett dem en gang, enn på snap, uten at jeg klarer å se noe negativt i det. Det som er så bra med sosiale medier er at man ikke ser en dritt om man ikke oppsøker dem selv. Blir det for mye ferielykke? Vips, så kan man skåne seg ved å ikke klikke seg inn. 
 

Personlig vil jeg heller være den som redigerer en koselig sommerdag for å dele den med kjente (vanlige folk har vel ikke ‘følgere’?) enn å være den som klikker meg gjennom reels, snap og story med stramme lepper og kritisk øye. Heldigvis er man forskjellige. 

Anonymkode: 074bd...ab6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor skal man bare lage fotoalbum? 

Anonymkode: 074bd...ab6

Har du lagret de digitale bildene i minst to skyer? Hva om 50 år - finnes den tjenesten du har bildene i da? Å kunne bla i album med bildene fra sommeren er hundre ganger kjekkere enn å se dem på telefonen. 

Anonymkode: 89c2b...bfc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Har du lagret de digitale bildene i minst to skyer? Hva om 50 år - finnes den tjenesten du har bildene i da? Å kunne bla i album med bildene fra sommeren er hundre ganger kjekkere enn å se dem på telefonen. 

Anonymkode: 89c2b...bfc

Helt enig, jeg reagere bare på at man bare skulle ha fotoalbum. De fleste har vel begge deler. 

Anonymkode: 074bd...ab6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men er ikke det bra da? At de har det så fint at de har lyst til å dele? 
 

Jeg bruker Instagram lite selv, men ser vel at det blir lagt litt mer innsats i de bildene man poster der, som ikke forsvinner etter at man har sett dem en gang, enn på snap, uten at jeg klarer å se noe negativt i det. Det som er så bra med sosiale medier er at man ikke ser en dritt om man ikke oppsøker dem selv. Blir det for mye ferielykke? Vips, så kan man skåne seg ved å ikke klikke seg inn. 
 

Personlig vil jeg heller være den som redigerer en koselig sommerdag for å dele den med kjente (vanlige folk har vel ikke ‘følgere’?) enn å være den som klikker meg gjennom reels, snap og story med stramme lepper og kritisk øye. Heldigvis er man forskjellige. 

Anonymkode: 074bd...ab6

Det er helt greit at noen liker å redigere og dele. Poenget mitt var ikke å angripe det, men å reflektere over hvorfor behovet for å vise frem øyeblikk har blitt så sterkt – og hvordan det noen ganger handler mer om å se lykkelig ut, enn å være det.

Det handler ikke om å klikke seg gjennom med stramme lepper – men om å tenke litt over hvordan vi bruker disse plattformene, og hvem vi egentlig poster for.

Anonymkode: c25ad...896

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Det er sommer, og det merkes – ikke bare på gradestokken, men i feeden. Sosiale medier koker over av bilder av solkyssede barn med is i hånden, vinglass i motlys og reker i solnedgang. Bildene er nøye komponert, fargene varmet opp og smilet akkurat passe tilfeldig. Alle koser seg. Alle nyter. Alle viser det frem.

Og det er greit – jeg unner folk gode dager. Vi har selv badet, grillet, ledd, og hatt fine øyeblikk. Men vi har opplevd det – ikke postet det. Det ble ikke dokumentert for å godkjennes av verden. Vi delte det med hverandre, ikke med algoritmene.

Det jeg lurer på er: Hvem er det vi egentlig prøver å imponere?

Hva er behovet som ligger bak det å måtte vise at barna ler, at maten er fersk, at livet er “på stell”?

Er det et ønske om å dele glede – eller et rop om å bli sett?

For det er jo ikke de nære som trenger disse bildene – de vet jo allerede hvordan vi har det. Det er som om vi prøver å overbevise en ukjent, usynlig jury om at vi lever godt.

Og kanskje handler det ikke om å være lykkelig – men om å se lykkelig ut.

Ja, noen vil si dette er sjalusi. Men det er det ikke. Jeg har det fint. Vi har det fint. Jeg trenger bare ikke å vise det til 300 følgere for å føle det. Jeg trenger ikke hjerter for å vite at dagen var god.

Kall det gjerne gammeldags – eller kanskje bare ekte.

Anonymkode: c25ad...896

Hvem vi prøver å imponere? Ingen. Jeg har tidenes sommer og gjennom sommeren har jeg delt mye med venner og kjente. Jeg blir glad for glimt fra dem og de for Glimt fra meg . Dine behov for å ikke dele er like ok som mitt ønske om å dele med mine nære og ekte .

[Anonym bruker]

Har ikke lest hele diskusjonen, men jeg synes det er hyggelig å se at folk koser seg. Jeg legger ikke ut noe selv. 

Anonymkode: bdfff...a74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Har ikke lest hele diskusjonen, men jeg synes det er hyggelig å se at folk koser seg. Jeg legger ikke ut noe selv. 

Anonymkode: bdfff...a74

Hadde en fascinerende observasjon på stranda i går. Ei mor var der med barna sine, men det virket nesten som om hun ikke merket at hun faktisk var på stranda – fordi alt handlet om å ta bilder.

Det skulle selvfølgelig knipses bilder av barna, marihøner og “naturlige” øyeblikk i perfekt lys. På et tidspunkt mistet barnet en marihøne fra hånda, og mor ble oppriktig irritert. Ikke fordi noe galt hadde skjedd – men fordi bildet ikke ble som planlagt.

Barna fikk så vidt løpe og leke. De fine øyeblikkene bildene prøvde å vise, fikk liksom aldri oppstå – fordi kameraet hele tiden sto i veien for dem. Det slo meg hvor mye vi noen ganger bruker energi på å fange lykke, i stedet for å være i den.

 

Noen koser seg, andre prøver å vise utad at de koser seg. 

Anonymkode: c25ad...896

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Det er helt greit at noen liker å redigere og dele. Poenget mitt var ikke å angripe det, men å reflektere over hvorfor behovet for å vise frem øyeblikk har blitt så sterkt – og hvordan det noen ganger handler mer om å se lykkelig ut, enn å være det.

Det handler ikke om å klikke seg gjennom med stramme lepper – men om å tenke litt over hvordan vi bruker disse plattformene, og hvem vi egentlig poster for.

Anonymkode: c25ad...896

Poenget var jo absolutt å angripe noen, noe du fortsatte med til noen av dem som svarte i tråden. Når du ikke fikk responsen du forventet så modererer du deg noe. De fleste er enig i at det er viktigere å være i nuet enn å ha nesa i mobilen, men det er ikke det som er tema i hi. Det mer enn antyder du at man deler bilder for å imponere, mens svarene du får forklarer hva mange/de fleste tenker om å dele små glimt på sosiale medier. 

Jeg sitter selv under parasollen på stranden og følger med på ungene som bader med et halvt øye - de er mer enn svømmedyktige - og scroller litt og titter på diverse snap jeg har fått. Vennene mine koser seg i sommervarmen og det gjør meg glad å se. Selv har jeg sendt to snapper av barn som bader og som har fanget krabbe. Ekte sommerglede delt med dem som ikke er med oss. 

Anonymkode: 074bd...ab6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Poenget var jo absolutt å angripe noen, noe du fortsatte med til noen av dem som svarte i tråden. Når du ikke fikk responsen du forventet så modererer du deg noe. De fleste er enig i at det er viktigere å være i nuet enn å ha nesa i mobilen, men det er ikke det som er tema i hi. Det mer enn antyder du at man deler bilder for å imponere, mens svarene du får forklarer hva mange/de fleste tenker om å dele små glimt på sosiale medier. 

Jeg sitter selv under parasollen på stranden og følger med på ungene som bader med et halvt øye - de er mer enn svømmedyktige - og scroller litt og titter på diverse snap jeg har fått. Vennene mine koser seg i sommervarmen og det gjør meg glad å se. Selv har jeg sendt to snapper av barn som bader og som har fanget krabbe. Ekte sommerglede delt med dem som ikke er med oss. 

Anonymkode: 074bd...ab6

Når et innlegg som stiller spørsmål ved vaner på sosiale medier tolkes som angrep, sier det kanskje noe om hvor personlig knyttet vi har blitt til hvordan vi fremstiller oss selv. At noen reagerer så sterkt bekrefter i grunnen bare hvor betent og sårbart dette temaet er – og hvor viktig det derfor er å kunne snakke om det.

Jeg hentet meg nettopp en kald øl fra kjøleskapet. Det dugger på flaska og solen skinner. Trenger jeg å ta bildet av dugget for å vise hvor kald ølen er å dele det på fb med teksten: Deilig italiensk iskald øl i 35 varme. Når det kommer til alkohol er det veldig stas å vise frem. Gjerne opplinet drinker på et gelender der det lages reels med søt musikk. Kaller du det å dele et feriebilde? Hva behov ligger egentlig i bunn? Sosiale medier ble ikke funnet opp forrige uke, dette er forsket på 

Anonymkode: c25ad...896

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Når et innlegg som stiller spørsmål ved vaner på sosiale medier tolkes som angrep, sier det kanskje noe om hvor personlig knyttet vi har blitt til hvordan vi fremstiller oss selv. At noen reagerer så sterkt bekrefter i grunnen bare hvor betent og sårbart dette temaet er – og hvor viktig det derfor er å kunne snakke om det.

Jeg hentet meg nettopp en kald øl fra kjøleskapet. Det dugger på flaska og solen skinner. Trenger jeg å ta bildet av dugget for å vise hvor kald ølen er å dele det på fb med teksten: Deilig italiensk iskald øl i 35 varme. Når det kommer til alkohol er det veldig stas å vise frem. Gjerne opplinet drinker på et gelender der det lages reels med søt musikk. Kaller du det å dele et feriebilde? Hva behov ligger egentlig i bunn? Sosiale medier ble ikke funnet opp forrige uke, dette er forsket på 

Anonymkode: c25ad...896

Selvsagt trenger du ikke å ta bilde, hvor har du fått den ideen fra? Du tar bilde hvis det gir deg glede, hvis ikke lar du det være. 
 

Å vri det til at det er mottaker av innlegget som er problemet er også ganske typisk din sort. Mange er ikke enige med deg i bruken av SoMe, det kan de/vi mene helt uten å føle seg/oss truffet. 
 

Men du har tydligvis et behov for å følge med på andre (ref dine små observasjoner på stranden av diverse familier) og bedømme om de er genuine nok til din standard. Deg om det, jeg er helt sikker på at min stranddag er mer avslappende og positiv enn din. Faktisk. 

Anonymkode: 074bd...ab6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Selvsagt trenger du ikke å ta bilde, hvor har du fått den ideen fra? Du tar bilde hvis det gir deg glede, hvis ikke lar du det være. 
 

Å vri det til at det er mottaker av innlegget som er problemet er også ganske typisk din sort. Mange er ikke enige med deg i bruken av SoMe, det kan de/vi mene helt uten å føle seg/oss truffet. 
 

Men du har tydligvis et behov for å følge med på andre (ref dine små observasjoner på stranden av diverse familier) og bedømme om de er genuine nok til din standard. Deg om det, jeg er helt sikker på at min stranddag er mer avslappende og positiv enn din. Faktisk. 

Anonymkode: 074bd...ab6

Det svaret der er en studie i passiv-aggressiv selvsikkerhet – med en “jeg har skjønt alt, du er problemet”-holdning pakket inn som etterpåklok visdom. Du:

Avfeier hele poenget ditt som om jeg har misforstått verden.

Skyver meg ut av debatten ved å gjøre meg personlig – “typisk din sort”.

Avslutter med overtrampet:
“Jeg er helt sikker på at min stranddag er mer avslappende og positiv enn din. Faktisk.”

 

Det er smålig, og det knekker faktisk resonnementet ditt – for nå handler det ikke lenger om saken, men om meg.

At refleksjon rundt et tema tolkes som personlig dom over andre, er egentlig litt av kjernen i det jeg forsøker å belyse.

Jeg observerer – ikke for å dømme, men for å forstå et mønster som mange av oss er en del av, bevisst eller ikke.

Når det provoserer så sterkt, sier det kanskje noe om hvor nært vi føler oss knyttet til den versjonen av oss selv vi viser frem.

Jeg tenker egentlig ikke så mye på hvordan andre lever – men jeg tenker på hva slags tid vi lever i. Det er to forskjellige ting.

Anonymkode: c25ad...896

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Selvsagt trenger du ikke å ta bilde, hvor har du fått den ideen fra? Du tar bilde hvis det gir deg glede, hvis ikke lar du det være. 
 

Å vri det til at det er mottaker av innlegget som er problemet er også ganske typisk din sort. Mange er ikke enige med deg i bruken av SoMe, det kan de/vi mene helt uten å føle seg/oss truffet. 
 

Men du har tydligvis et behov for å følge med på andre (ref dine små observasjoner på stranden av diverse familier) og bedømme om de er genuine nok til din standard. Deg om det, jeg er helt sikker på at min stranddag er mer avslappende og positiv enn din. Faktisk. 

Anonymkode: 074bd...ab6

Tror du moren på stranda som løp etter barna, ble irritert når de ikke gjorde som hun sa for å gi moren de perfekte insta bildene hadde glede? Alle vet hva bak fasaden av de perfekte bildene med film musikk er. 
Tydelig at jeg traff en nerve hos deg når du skriver som en 10 åring som har gått tom for ord og argumenter: min dag er bedre enn din 😅 

Anonymkode: c25ad...896

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Tror du moren på stranda som løp etter barna, ble irritert når de ikke gjorde som hun sa for å gi moren de perfekte insta bildene hadde glede? Alle vet hva bak fasaden av de perfekte bildene med film musikk er. 
Tydelig at jeg traff en nerve hos deg når du skriver som en 10 åring som har gått tom for ord og argumenter: min dag er bedre enn din 😅 

Anonymkode: c25ad...896

At det finnes folk som bruker for mye tid på sosiale medier er det vel ingen som har protestert på. 
 

Den patetiske hersketeknikken du føler du må ty til når du hevder at det er jeg som føler meg truffet viser jo at det er du som ikke har mer kraft bak argumentene dine.
 

Jeg er ikke med på en barnslig konkurranse om hvem som har best dag av deg og meg, herlighet. Min dag er god nok for meg, hvis du er fornøyd med din så er jeg oppriktig glad på dine vegne.  

Anonymkode: 074bd...ab6

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Tror du moren på stranda som løp etter barna, ble irritert når de ikke gjorde som hun sa for å gi moren de perfekte insta bildene hadde glede? Alle vet hva bak fasaden av de perfekte bildene med film musikk er. 
Tydelig at jeg traff en nerve hos deg når du skriver som en 10 åring som har gått tom for ord og argumenter: min dag er bedre enn din 😅 

Anonymkode: c25ad...896

Gir henne vel glede å ta det perfekte Insta bilde da?

Anonymkode: cba68...1d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hadde en fascinerende observasjon på stranda i går. Ei mor var der med barna sine, men det virket nesten som om hun ikke merket at hun faktisk var på stranda – fordi alt handlet om å ta bilder.

Det skulle selvfølgelig knipses bilder av barna, marihøner og “naturlige” øyeblikk i perfekt lys. På et tidspunkt mistet barnet en marihøne fra hånda, og mor ble oppriktig irritert. Ikke fordi noe galt hadde skjedd – men fordi bildet ikke ble som planlagt.

Barna fikk så vidt løpe og leke. De fine øyeblikkene bildene prøvde å vise, fikk liksom aldri oppstå – fordi kameraet hele tiden sto i veien for dem. Det slo meg hvor mye vi noen ganger bruker energi på å fange lykke, i stedet for å være i den.

 

Noen koser seg, andre prøver å vise utad at de koser seg. 

Anonymkode: c25ad...896

Og noen følger så mye med på andre, og analyserer dem, at de ikke klarer å glede seg i øyeblikket… 

Anonymkode: 20588...70b

[the amazing spidermamma]

Jeg synes det er koselig å se bilder av hva de jeg kjenner gjør på ferie, jeg. Men jeg kjenner ingen som dokumenterer ned til minste detalj. Kanskje et bilde eller to fra ferien, ikke mer. 

Hører jo om at noen er sånn, men sånne "fasade-mennesker" er jo ikke noe nytt fenomen, de har bare fått nye arenaer å boltre seg på. 

Fordelen, hvis man har slike venner eller bekjente, er jo at man bare kan avfølge dem, så slipper man å se alt de driver med. 

[Anonym bruker]

the amazing spidermamma skrev (29 minutter siden):

Jeg synes det er koselig å se bilder av hva de jeg kjenner gjør på ferie, jeg. Men jeg kjenner ingen som dokumenterer ned til minste detalj. Kanskje et bilde eller to fra ferien, ikke mer. 

Hører jo om at noen er sånn, men sånne "fasade-mennesker" er jo ikke noe nytt fenomen, de har bare fått nye arenaer å boltre seg på. 

Fordelen, hvis man har slike venner eller bekjente, er jo at man bare kan avfølge dem, så slipper man å se alt de driver med. 

Det å dele feriebilder eller øyeblikk fra hverdagen er én ting – men det er ikke det jeg sikter til.

Jeg var selv på badestranda i dag, svømte langt og koste meg med familien. Vi tok noen fine bilder også – men jeg har ikke behov for å dele det med nesten tusen følgere på Facebook eller Instagram. Jeg kjenner ikke på trangen til å vise hva jeg gjør, hva jeg spiser, hvem jeg er med, eller hvordan jeg ser ut – til enhver tid.

Men det jeg reagerer på, er den mer skjulte, men åpenbare trenden med kroppsfokus og selvfremstilling. Bikinibilder i treningssetting, «snik-selfies» tatt ovenfra med hele kroppen i fokus – det handler ikke lenger om å dele minner, men om å vise seg frem.

Og ja, vi vet faktisk gjennom forskning at mange – spesielt unge – blir mer ulykkelige av å være mye på sosiale medier. Jeg ser det dessverre også i jobben min. Jeg jobber med mennesker som ofte står i en sårbar situasjon, og mange av dem strever ekstra mye med å føle at de «ikke strekker til» – i møte med glansbildene som stadig ruller forbi i feeden.

Vi trenger mer ærlighet og mindre iscenesettelse. Mer liv – og mindre fasade.

Anonymkode: c25ad...896

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Det å dele feriebilder eller øyeblikk fra hverdagen er én ting – men det er ikke det jeg sikter til.

Jeg var selv på badestranda i dag, svømte langt og koste meg med familien. Vi tok noen fine bilder også – men jeg har ikke behov for å dele det med nesten tusen følgere på Facebook eller Instagram. Jeg kjenner ikke på trangen til å vise hva jeg gjør, hva jeg spiser, hvem jeg er med, eller hvordan jeg ser ut – til enhver tid.

Men det jeg reagerer på, er den mer skjulte, men åpenbare trenden med kroppsfokus og selvfremstilling. Bikinibilder i treningssetting, «snik-selfies» tatt ovenfra med hele kroppen i fokus – det handler ikke lenger om å dele minner, men om å vise seg frem.

Og ja, vi vet faktisk gjennom forskning at mange – spesielt unge – blir mer ulykkelige av å være mye på sosiale medier. Jeg ser det dessverre også i jobben min. Jeg jobber med mennesker som ofte står i en sårbar situasjon, og mange av dem strever ekstra mye med å føle at de «ikke strekker til» – i møte med glansbildene som stadig ruller forbi i feeden.

Vi trenger mer ærlighet og mindre iscenesettelse. Mer liv – og mindre fasade.

Anonymkode: c25ad...896

Slik har mennesket alltid vært helt siden helleristninges tid

Anonymkode: 64b7d...172

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Slik har mennesket alltid vært helt siden helleristninges tid

Anonymkode: 64b7d...172

Har nok det, ser det bare enda mer tydelig nå. Narsissismen utvikler seg 

Anonymkode: c25ad...896

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Har nok det, ser det bare enda mer tydelig nå. Narsissismen utvikler seg 

Anonymkode: c25ad...896

Tror egentlig ikke vi er så mye mer narsissistiske nå enn før, men nå har vi muligheten for å være det, nå handler ikke alt om kun å overleve slik det har gjort i store dele av menneskehetens historie

Anonymkode: 64b7d...172

[Iiiiik]

Det er vanskelig å svare på dette uten å beskyldes for å kaste stein i glasshus. For meg er du, HI, en del av den samme kulturen som du kritiserer. Det å se på andres bilder med det kritiske blikket, å ha en formening om at enkelte bilder av kroppen handler om å vise seg frem, eller beskylde bekjente for å være mer opptatt av å dokumentere opplevelsen mer enn å oppleve - alt det viser meg at du sitter ved skjermen din og vurderer andre. Så gjør vel jeg det også ved å svare deg, men selv sletter jeg bekjente som spammer feeden min. Hvis det er venner kan jeg både kose meg over at de koser seg, eller «tilfeldig» ta kontakt for å sjekke om de har det bra. Det kunne ikke falt meg inn å sitte på stranda og vurdere en dame som tar bilder av barna sine. Jeg kjenner henne ikke, og får en bittelite innblikk i livet hennes, og aner ikke hva styret uttrykker. 
 

Jeg er dog opptatt av hva sosiale medier gjør med ungdom, på godt og vondt. Registrerer at både egne barn og andre er langt mer restriktive på hva de deler på insta enn folk i foreldregenerasjonen. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Nettopp – det å ta bilde av et vinglass, et pent dekket bord med reker i solnedgang, og så poste det på Instagram, handler sjelden om å dele med nære. Det handler om å vise at man koser seg – å vise lykke utad.

Selv sender jeg bilder på familiechatten vår – det er en lukket, trygg gruppe, der vi deler øyeblikk med hverandre, ikke med verden. Det er noe annet.

Og så har du de som lager reels. Senest i dag så jeg en video der far og sønn gikk i soloppgang, hånd i hånd, med marihøner på skuldrene og musikk som hentet ut fra en spillefilm. Klippene var nøye redigert, med blanding av natur, klemmer, piknik, smil i motlys og stemningsbilder.

Det var tydelig at det lå mye tid og arbeid bak – men dette handlet ikke om å vise en gammel tante hvordan sommeren hadde vært. Dette var iscenesatt, produsert og delt for et publikum. Et budskap: Se så fint vi har det.

Og det er akkurat dét jeg snakker om.

Anonymkode: c25ad...896

Du gjør jo det samme, men for en mindre gruppe. Jeg bruker ikke insta eller Facebook, men sender gjerne noen snaper i løpet av dagen. Litt til venner, litt til utvidet familie og litt til kjernefamilien. Litt sendes også på sms. Jeg vet at besteforeldre og oldeforeldre setter pris på å få bildet av ungene og deres sommer.

Jeg synes Snapchat med små blikk fra andres sommer er hyggelig. Ingenting av det jeg sender legges ut for hele verden.

Anonymkode: f4208...691

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (54 minutter siden):

Det er vanskelig å svare på dette uten å beskyldes for å kaste stein i glasshus. For meg er du, HI, en del av den samme kulturen som du kritiserer. Det å se på andres bilder med det kritiske blikket, å ha en formening om at enkelte bilder av kroppen handler om å vise seg frem, eller beskylde bekjente for å være mer opptatt av å dokumentere opplevelsen mer enn å oppleve - alt det viser meg at du sitter ved skjermen din og vurderer andre. Så gjør vel jeg det også ved å svare deg, men selv sletter jeg bekjente som spammer feeden min. Hvis det er venner kan jeg både kose meg over at de koser seg, eller «tilfeldig» ta kontakt for å sjekke om de har det bra. Det kunne ikke falt meg inn å sitte på stranda og vurdere en dame som tar bilder av barna sine. Jeg kjenner henne ikke, og får en bittelite innblikk i livet hennes, og aner ikke hva styret uttrykker. 
 

Jeg er dog opptatt av hva sosiale medier gjør med ungdom, på godt og vondt. Registrerer at både egne barn og andre er langt mer restriktive på hva de deler på insta enn folk i foreldregenerasjonen. 

Foreldre generasjon deler ukritisk, det gjør ikke ungdommen. Voksne folk på nett er en skandale, man ser bare på forum her inne. Kommentar felt i mediene.. så lurer man på hvorfor barn mobber hverandre når en ser hva voksne lirer ut av seg. 
Jeg legger ikke ut et eneste bilde av mine barn/ ungdom på sosiale medier, nettopp fordi de ikke vil det selv. 
Dama på stranda var ikke mulig å unngå da hun satt ved siden av meg. Vi bor på et mindre sted, så vi kjenner til hverandre godt. Folk må for all del dele og styre så mye de vil. Innlegget mitt handler ikke om at det er forbudt å dele happy moment, men tanken bak. Folk blir avhengig av beundring, likes, opprettholde en fin fasade osv. Jeg selv vil av den karusellen. 
Jeg og mannen har hatt en superfin kveld med god mat ute i varmen. Vi har bryllupsdag og vi spiste reker. Vi tok bilder for oss selv. Men jeg ønsker ikke dele denne kvelden med resten av verden. Hvem bryr seg egentlig? Og ikke minst- vi ønsker å ha vårt private for oss selv. 
Det er fullt mulig å kose seg uten å poste at man koser seg. Det er befriende å slippe 

Anonymkode: c25ad...896

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Du gjør jo det samme, men for en mindre gruppe. Jeg bruker ikke insta eller Facebook, men sender gjerne noen snaper i løpet av dagen. Litt til venner, litt til utvidet familie og litt til kjernefamilien. Litt sendes også på sms. Jeg vet at besteforeldre og oldeforeldre setter pris på å få bildet av ungene og deres sommer.

Jeg synes Snapchat med små blikk fra andres sommer er hyggelig. Ingenting av det jeg sender legges ut for hele verden.

Anonymkode: f4208...691

Snapper er jo litt annerledes da det er for en mindre gruppe folk, og gjerne de nære. 
familie chatten brukes ofte i vår familie, men det er lite skrytebilder og oppstilte greier. Vi trenger ikke det i familien, alle vet hvordan alle har det. Så man trenger ikke vise seg frem. 
jeg er i 40 åra, og det skal sies at da sosiale medier kom hadde vi ikke hørt om nettvett, da la vi ut alt mulig. Men merker mer og mer at folk på min alder bruker some på en annen måte enn før. Mer privat, men mer fasade. 

Anonymkode: c25ad...896

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Foreldre generasjon deler ukritisk, det gjør ikke ungdommen. Voksne folk på nett er en skandale, man ser bare på forum her inne. Kommentar felt i mediene.. så lurer man på hvorfor barn mobber hverandre når en ser hva voksne lirer ut av seg. 
Jeg legger ikke ut et eneste bilde av mine barn/ ungdom på sosiale medier, nettopp fordi de ikke vil det selv. 
Dama på stranda var ikke mulig å unngå da hun satt ved siden av meg. Vi bor på et mindre sted, så vi kjenner til hverandre godt. Folk må for all del dele og styre så mye de vil. Innlegget mitt handler ikke om at det er forbudt å dele happy moment, men tanken bak. Folk blir avhengig av beundring, likes, opprettholde en fin fasade osv. Jeg selv vil av den karusellen. 
Jeg og mannen har hatt en superfin kveld med god mat ute i varmen. Vi har bryllupsdag og vi spiste reker. Vi tok bilder for oss selv. Men jeg ønsker ikke dele denne kvelden med resten av verden. Hvem bryr seg egentlig? Og ikke minst- vi ønsker å ha vårt private for oss selv. 
Det er fullt mulig å kose seg uten å poste at man koser seg. Det er befriende å slippe 

Anonymkode: c25ad...896

Hvor har du fått den oppfatningen om at du har fasit på hva som er innafor å dele og med hvem? Du bruker visst svært mye tid på å mene ting om andre. Hva med å ha større fokus på dem som betyr noe for deg og la andre bruke SoMe som det passer dem best? Prøv å ikke vær så opphengt i andres liv. 

Anonymkode: 074bd...ab6