Anonym bruker Skrevet 13. juli #1 Skrevet 13. juli Ja hvordan er det for dere? Anonymkode: 08177...97a
Anonym bruker Skrevet 13. juli #2 Skrevet 13. juli Mannen min har vært min nærmeste familie fra vi flyttet sammen egentlig. Vi hadde vært sammen ca et år da vi flyttet sammen, og vi hadde bodd sammen i ca et år da vi valgte å gifte oss for å være hverandres nærmeste familie også i lovens øyne. Da vi fikk barn var vi en kjernefamilie. Anonymkode: b576c...c06
amandine Skrevet 13. juli #3 Skrevet 13. juli Ganske tidlig. Jeg kjente på en trygghet og følelsen av å ha landet. Med den tryggheten ble han min familie.
Anonym bruker Skrevet 14. juli #4 Skrevet 14. juli Mannen min ble ganske tidlig min familie... på samme linje som mine foreldre og søsken med familie. Eller kanskje enda mer familie. Mannen min see på meg som sin familie, mens søskene sine kaller han nå for slekta si. Anonymkode: 0a40b...8f3
Anonne Skrevet 14. juli #5 Skrevet 14. juli amandine skrev (6 timer siden): Ganske tidlig. Jeg kjente på en trygghet og følelsen av å ha landet. Med den tryggheten ble han min familie. Samme her.
Anonym bruker Skrevet 14. juli #6 Skrevet 14. juli Hvordan føler dere ang partnerens barn fra tidligere, føler dere at de er familie? Jeg er sammen med en mann og hans barn var ungdommer/voksne da vi møttes. Vi har vært sammen noen år nå og jeg har blitt kjent med dem, men de føles ikke som familie. Kanskje hadde det vært annerledes hvis vi hadde møttes da de var yngre. Anonymkode: 829f2...672
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå