Har nok «ulovlige tanker» men slik er det

[Anonym bruker]

HI her. Som forelder selv blir man sterkt berørt når et barn dør. Fordi man føler så innmari med foreldrene som har mistet. Som mor vet man også hvor tilfeldig ting er, og at det kunne likeså vært mitt barn. 
Selv om hen mobbet vårt barn er det også et barn vi har kjent i mange mange år. Tror alle foreldre og et lokalsamfunn blir sterkt berørt når et barn man kjenner til dør. Uansett hva som har skjedd før så treffer det. I vår situasjon blir det også mer komplisert fordi vi har opplevd vanskelige ting med denne personen. Man kan føle på sinne og være forbanna når barn plager andre barn. Men når et barn blir frarøvet livet grunnet uoppmerksomhet og et uhell så gir det liksom ikke mening. Uansett om foreldrene ikke tok tak eller fikk det til, så lider de enormt når de mister barnet sitt. Ingen av oss som ikke har opplevd noe slikt selv kan forstå hvilke traumer og smerter de må bære på resten av livet. 

Anonymkode: 28598...e24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

 

Hvis dere ikke blir forferdet og triste (trenger ikke gråte) over at et barn mister livet og ikke får vokse opp er dere en helt sjelden type, og ganske følelsesmessig avstumpet. 

Anonymkode: d1e0c...88e

Tror ikke HI er en følelsesmessig avstumpet type. Ikke i det hele tatt. Det avdøde barnet har ødelagt livet til barnet til HI.
Jeg har selv et barn som har fått livet ødelagt av et annet barn. I mange år. Hvis det barnet døde så hadde jeg sett på det som en tragedie selvsagt, men ikke blitt fra meg i sorg. Jeg kommer alltid å føle sterk ilske mot barnet og familien som har mobbet barnet mitt. Tror ingen som ikke har vært med om slikt skal uttale seg. 

Anonymkode: 69b27...2d1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Tror ikke HI er en følelsesmessig avstumpet type. Ikke i det hele tatt. Det avdøde barnet har ødelagt livet til barnet til HI.
Jeg har selv et barn som har fått livet ødelagt av et annet barn. I mange år. Hvis det barnet døde så hadde jeg sett på det som en tragedie selvsagt, men ikke blitt fra meg i sorg. Jeg kommer alltid å føle sterk ilske mot barnet og familien som har mobbet barnet mitt. Tror ingen som ikke har vært med om slikt skal uttale seg. 

Anonymkode: 69b27...2d1

Det er ikke hi sine refleksjoner og følelser jeg reagerer på. Hun har et bevisst forhold til situasjonen og jeg tror de fleste kan relatere til hennes reaksjon på dødsfallet.
 

Jeg reagerer på dem som ikke orker å ta til seg sorgen til foreldre som mister barna sine eller selv kjenner på tristhet og sorg over små barn som dør, fordi det dør folk hele tiden. Altså det berører dem kun om de selv blir personlig rammet (vil jeg tro, men hvem vet). 

Anonymkode: d1e0c...88e

[Tvillingmamma2020]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Det er ikke hi sine refleksjoner og følelser jeg reagerer på. Hun har et bevisst forhold til situasjonen og jeg tror de fleste kan relatere til hennes reaksjon på dødsfallet.
 

Jeg reagerer på dem som ikke orker å ta til seg sorgen til foreldre som mister barna sine eller selv kjenner på tristhet og sorg over små barn som dør, fordi det dør folk hele tiden. Altså det berører dem kun om de selv blir personlig rammet (vil jeg tro, men hvem vet). 

Anonymkode: d1e0c...88e

Du misforstår jo. Jeg har ikke sagt at jeg ikke bryr meg om det er noen jeg har en relasjon til. Du tilegner meg egenskaper og følelser jeg ikke besitter. 

Selvsagt har jeg medfølelse og empati med de som dessverre opplever tap av mennesker de er glad i. Men jeg føler ikke sorg med mindre jeg kjenner de. Jeg leser ikke i VG at ett menneske har mistet livet og blir lei meg. Om naboen kommer å forteller at en i familien er syk eller har omkommet så føler jeg selvsagt sorg dersom jeg kjente vedkommende. Du tror jo man er helt følelsesmessig tilbakestående fordi man ikke tar innover seg absolutt alle andre sorg og elendighet 

[Anonym bruker]

Tvillingmamma2020 skrev (16 minutter siden):

Du misforstår jo. Jeg har ikke sagt at jeg ikke bryr meg om det er noen jeg har en relasjon til. Du tilegner meg egenskaper og følelser jeg ikke besitter. 

Selvsagt har jeg medfølelse og empati med de som dessverre opplever tap av mennesker de er glad i. Men jeg føler ikke sorg med mindre jeg kjenner de. Jeg leser ikke i VG at ett menneske har mistet livet og blir lei meg. Om naboen kommer å forteller at en i familien er syk eller har omkommet så føler jeg selvsagt sorg dersom jeg kjente vedkommende. Du tror jo man er helt følelsesmessig tilbakestående fordi man ikke tar innover seg absolutt alle andre sorg og elendighet 

Nei, jeg tror ikke at man er følelsemessige tilbakestående fordi man ikke tar innover seg absolutt alle andres sorg og elendighet. 
 

Jeg tror man er følelsesmessig avstumpet når man kan skrive at siden man har opplevd så mye selv så har man ikke kapasitet til å ta innover seg andres sorg eller kjenne på egen sorg og tristhet når noen (barn) blir skadet eller dør. Som du og noen andre i tråden her hevder. 
 

Siden du/dere ikke har den evnen/empatien, så er det normalen for dere, men heldigvis ikke for flertallet. 

Anonymkode: d1e0c...88e

[Tvillingmamma2020]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Nei, jeg tror ikke at man er følelsemessige tilbakestående fordi man ikke tar innover seg absolutt alle andres sorg og elendighet. 
 

Jeg tror man er følelsesmessig avstumpet når man kan skrive at siden man har opplevd så mye selv så har man ikke kapasitet til å ta innover seg andres sorg eller kjenne på egen sorg og tristhet når noen (barn) blir skadet eller dør. Som du og noen andre i tråden her hevder. 
 

Siden du/dere ikke har den evnen/empatien, så er det normalen for dere, men heldigvis ikke for flertallet. 

Anonymkode: d1e0c...88e

Jeg skrev alle andres sorg. Ikke andres. Om min nære venninne mister en som står henne nær sørger jeg jo selvsagt over hennes tap! Og om en familie på skolen, gud forby, mister ett barn vil det være trist. Men jeg sørger ikke. 

[Anonym bruker]

Tvillingmamma2020 skrev (55 minutter siden):

Jeg skrev alle andres sorg. Ikke andres. Om min nære venninne mister en som står henne nær sørger jeg jo selvsagt over hennes tap! Og om en familie på skolen, gud forby, mister ett barn vil det være trist. Men jeg sørger ikke. 

Men du lager så mange stråmenn. Det er ingen som hevder at de tar til seg alle andres sorg. Det er heller ikke snakk om å sørge, men å bli påvirket. Jeg ser at du moderere deg, og det er bra. 

Anonymkode: d1e0c...88e

[Tvillingmamma2020]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Men du lager så mange stråmenn. Det er ingen som hevder at de tar til seg alle andres sorg. Det er heller ikke snakk om å sørge, men å bli påvirket. Jeg ser at du moderere deg, og det er bra. 

Anonymkode: d1e0c...88e

Jeg må jo åpenbart ned på detaljnivå for å bli forstått. Jeg er ikke en kald og usympatisk jævel som ikke kan synes ting er trist. Men jeg kan heller ikke sørge og være trist over alt det vonde som skjer rundt om. Jeg har mer enn nok med meg og mitt til at jeg kan ta til meg alle andres sorg. Det betyr ikke at jeg ville vært nevermind om noen jeg bryr meg om opplevde noe grusomt 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei, jeg tror ikke at man er følelsemessige tilbakestående fordi man ikke tar innover seg absolutt alle andres sorg og elendighet. 
 

Jeg tror man er følelsesmessig avstumpet når man kan skrive at siden man har opplevd så mye selv så har man ikke kapasitet til å ta innover seg andres sorg eller kjenne på egen sorg og tristhet når noen (barn) blir skadet eller dør. Som du og noen andre i tråden her hevder. 
 

Siden du/dere ikke har den evnen/empatien, så er det normalen for dere, men heldigvis ikke for flertallet. 

Anonymkode: d1e0c...88e

Wow, dette var på grensen til fascinerende selvforherligende. Tenker du at dette er malen på et sunt følelsesmessig liv? Etter å ha lest gjennom tråden, så tenker jeg motsatt. 

Anonymkode: ba6d9...23b

[Anonym bruker]

Tvillingmamma2020 skrev (1 time siden):

Jeg må jo åpenbart ned på detaljnivå for å bli forstått. Jeg er ikke en kald og usympatisk jævel som ikke kan synes ting er trist. Men jeg kan heller ikke sørge og være trist over alt det vonde som skjer rundt om. Jeg har mer enn nok med meg og mitt til at jeg kan ta til meg alle andres sorg. Det betyr ikke at jeg ville vært nevermind om noen jeg bryr meg om opplevde noe grusomt 

Har du barn? 

Anonymkode: 28598...e24

[Tvillingmamma2020]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Har du barn? 

Anonymkode: 28598...e24

Ja. Hvorfor ellers skulle jeg hengt her?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, HI!

Hadde nok følt akkurat det samme selv!

Anonymkode: cfa40...9ec

[Anonym bruker]

Tvillingmamma2020 skrev (17 timer siden):

Ja. Hvorfor ellers skulle jeg hengt her?

Da hadde du kanskje reagert om en i nettverket til barnet ditt døde? 

Anonymkode: 28598...e24

[Tvillingmamma2020]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Da hadde du kanskje reagert om en i nettverket til barnet ditt døde? 

Anonymkode: 28598...e24

Jammen les hva jeg skriver da. Jeg skriver jo nettopp det. Dersom det skjedde noe med noen jeg kjenner eller har en relasjon til vil jeg jo føle noe rundt det! Men jeg går ikke å SØRGER fordi noen mister noen. 

Jeg hadde heller ikke sørget dersom den personen som har gjort mitt barns liv til ett helvete, døde. Ja det er trist for foreldrene og andre rundt, men jeg hadde ikke blitt lei meg. Det er jo det vi diskuterer, som HI opplever. Og jeg forstår henne. 
 

[Anonym bruker]

Tvillingmamma2020 skrev (På 11.7.2025 den 14.46):

Gråter du over alle barn som dør hver dag? Det må være slitsomt å ha følelsene så utenpå kroppen 

Når det drev i land døde barn som forliste i gamle gummibåter på sin ferd mot ett bedre liv heiv jeg meg rundt, samlet inn klær og donerte penger til veldedighet. Det er ikke sånn at en ting utelukker en annen. 

Jeg kan føle andres sorg, om jeg kan relatere til dem. Men etter å ha levd 40 år med ganske høy beredskap så blir det automatisk til at jeg faktisk ikke har kapasitet til å ta innover meg absolutt alt og alle andre følelser 

Man kjenner da ikke barn som dør hver dag??  Det er jo en viss forskjell på når barn i nærmiljøet der man kjenner de pårørende og det man hører om på nyhetene. 

Anonymkode: c94f0...a2a

[Anonym bruker]

Tvillingmamma2020 skrev (51 minutter siden):

Jammen les hva jeg skriver da. Jeg skriver jo nettopp det. Dersom det skjedde noe med noen jeg kjenner eller har en relasjon til vil jeg jo føle noe rundt det! Men jeg går ikke å SØRGER fordi noen mister noen. 

Jeg hadde heller ikke sørget dersom den personen som har gjort mitt barns liv til ett helvete, døde. Ja det er trist for foreldrene og andre rundt, men jeg hadde ikke blitt lei meg. Det er jo det vi diskuterer, som HI opplever. Og jeg forstår henne. 
 

Du blir ikke lei deg over et ungt liv som blir avsluttet. Et liv som har startet ganske uryddig og feil, men likevel et liv som noen elsker og som tross alt hadde potensiale til å bli et dugelig menneske til tross for problemene hn forårsaket. Det er faktisk ganske forstyrrende å lese. 
 

Hi har et reflektert syn på sine tanker, du er bare avstumpet og kald. 

Anonymkode: d1e0c...88e

[Tvillingmamma2020]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du blir ikke lei deg over et ungt liv som blir avsluttet. Et liv som har startet ganske uryddig og feil, men likevel et liv som noen elsker og som tross alt hadde potensiale til å bli et dugelig menneske til tross for problemene hn forårsaket. Det er faktisk ganske forstyrrende å lese. 
 

Hi har et reflektert syn på sine tanker, du er bare avstumpet og kald. 

Anonymkode: d1e0c...88e

Nei jeg blir ikke lei meg når mennesker jeg ikke har en relasjon til, dør. Det er jo hele poenget her. Hvis du kaller det avstumpet og kald så for all del. Da regner jeg med du blir lei deg for alle liv som går tapt hver eneste dag. 

[Anonym bruker]

Tvillingmamma2020 skrev (5 minutter siden):

Nei jeg blir ikke lei meg når mennesker jeg ikke har en relasjon til, dør. Det er jo hele poenget her. Hvis du kaller det avstumpet og kald så for all del. Da regner jeg med du blir lei deg for alle liv som går tapt hver eneste dag. 

Men hi har en relasjon til barnet som døde. At du ikke klarer å få frem synet ditt uten å komme med stråmenn og argumentere som et barn bekrefter jo bare inntrykket man sitter igjen med etter å lese kommentarene dine. 
 

 

Anonymkode: d1e0c...88e

[Tvillingmamma2020]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Men hi har en relasjon til barnet som døde. At du ikke klarer å få frem synet ditt uten å komme med stråmenn og argumentere som et barn bekrefter jo bare inntrykket man sitter igjen med etter å lese kommentarene dine. 
 

 

Anonymkode: d1e0c...88e

Men det barnet har behandlet HI sitt barn dårlig. Hvorfor skal man sørge over det? Det kan du ikke svare på?
 

 Skjønner ikke hvorfor stråmenn er favorittuttrykket ditt, men i kjent dib-stil skal alt misforstås. 

[Anonym bruker]

Tvillingmamma2020 skrev (14 minutter siden):

Men det barnet har behandlet HI sitt barn dårlig. Hvorfor skal man sørge over det? Det kan du ikke svare på?
 

 Skjønner ikke hvorfor stråmenn er favorittuttrykket ditt, men i kjent dib-stil skal alt misforstås. 

Det er forskjell på å bli lei seg og å sørge. 

Anonymkode: d1e0c...88e

[Tvillingmamma2020]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er forskjell på å bli lei seg og å sørge. 

Anonymkode: d1e0c...88e

Det ble tidligere i tråden hevdet at man blir forferdet og dersom man ikke gjør det er det feil. Jeg er ikke enig. Og det må faktisk være greit