Har nok «ulovlige tanker» men slik er det

[Anonym bruker]

Jeg har noen tanker som er ulovlig å tenke/ føle. 
Det er en person som har oppført seg stygt over tid og har definitivt ødelagt viktige år for vårt barn. Altså ødelagt så mye at barnet vårt ble syk. Vi flyttet til nabokommunen hele familien for å få en ny start på ny skole etter alvorlig mobbing fra denne eleven. 
Denne eleven er nå død, omkom i en tragisk ulykke. 
Alle synes dette er helt forferdelig og det synes jeg også på sett og vis. Men jeg kjenner helt ærlig at jeg ikke bryr meg. Det har ikke berørt meg. Det vil si- jeg er ikke glad for det, og det er helt forferdelig men jeg føler heller ikke noe sorg eller tristhet rundt det. 
Jeg vet hvor mange år vårt barn slet grunnet dette, og vi måtte selge hus og hjem og flytte derfra. 

Anonymkode: 28598...e24

[Anonym bruker]

Da holder du dette for deg selv, og deler det ikke med noen. Det er kanskje mulig å forstå hvor følelsene dine kommer fra, men samtidig er det utrolig lite empatisk av deg. Og det er gjenkjennelig.

Anonymkode: c432c...3d7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Da holder du dette for deg selv, og deler det ikke med noen. Det er kanskje mulig å forstå hvor følelsene dine kommer fra, men samtidig er det utrolig lite empatisk av deg. Og det er gjenkjennelig.

Anonymkode: c432c...3d7

Gjenkjennelig? 

Anonymkode: 28598...e24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Gjenkjennelig? 

Anonymkode: 28598...e24

Ja, for folk i nærmiljøet ditt.

Anonymkode: c432c...3d7

[Anonym bruker]

Er det du som har fått beskjed om at du er uønsket i begravelsen?

Anonymkode: 74fe7...329

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Da holder du dette for deg selv, og deler det ikke med noen. Det er kanskje mulig å forstå hvor følelsene dine kommer fra, men samtidig er det utrolig lite empatisk av deg. Og det er gjenkjennelig.

Anonymkode: c432c...3d7

Lite empatisk å synes noe er forferdelig? Lite empatisk fordi jeg ikke føler meg berørt? 

Anonymkode: 28598...e24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Er det du som har fått beskjed om at du er uønsket i begravelsen?

Anonymkode: 74fe7...329

Nei, bor ikke i samme kommune som de. Vi flyttet derfra for noen år siden. 

Anonymkode: 28598...e24

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Hadde sikkert følt og tenkt det samme. 

Anonymkode: 99338...325

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner deg godt. Hadde sikkert følt og tenkt det samme. 

Anonymkode: 99338...325

Synes det er forferdelig og tenker på foreldrene. Men siden personen har påført min familie så mye lidelse så er jeg ikke i sorg, sjokk, gråter osv. det har ikke truffet meg hardt, på lik linje med de andre 

Anonymkode: 28598...e24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har noen tanker som er ulovlig å tenke/ føle. 
Det er en person som har oppført seg stygt over tid og har definitivt ødelagt viktige år for vårt barn. Altså ødelagt så mye at barnet vårt ble syk. Vi flyttet til nabokommunen hele familien for å få en ny start på ny skole etter alvorlig mobbing fra denne eleven. 
Denne eleven er nå død, omkom i en tragisk ulykke. 
Alle synes dette er helt forferdelig og det synes jeg også på sett og vis. Men jeg kjenner helt ærlig at jeg ikke bryr meg. Det har ikke berørt meg. Det vil si- jeg er ikke glad for det, og det er helt forferdelig men jeg føler heller ikke noe sorg eller tristhet rundt det. 
Jeg vet hvor mange år vårt barn slet grunnet dette, og vi måtte selge hus og hjem og flytte derfra. 

Anonymkode: 28598...e24

Skjønner deg godt, jeg. Bare hold det for deg selv. 

Anonymkode: 25d08...4ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Skjønner deg godt, jeg. Bare hold det for deg selv. 

Anonymkode: 25d08...4ee

Ja jøss, snakker ikke om det. Bare delte det her inne. Anonymt. 
Vil tro det er mange som føler likt med meg. At de blir truffet av en tragedie og en kollektiv ty sorg, men ikke på et personlig plan. Ikke alle som kjente vedkommende. Og mest normalt at de nærmeste sørger mest 

Anonymkode: 28598...e24

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. 

Samtidig er jeg såpass kald og ufølsom at jeg bryter ikke ut i gråt eller forferdelse om ett barn i nærheten dør. Jeg kan tenke at det er trist for de involverte, men det berører jo ikke meg. Hadde vedkommende i tillegg skapt problemer for mitt eget barn ville det berørt meg enda mindre.

Anonymkode: 6a68a...f6c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Skjønner deg godt. 

Samtidig er jeg såpass kald og ufølsom at jeg bryter ikke ut i gråt eller forferdelse om ett barn i nærheten dør. Jeg kan tenke at det er trist for de involverte, men det berører jo ikke meg. Hadde vedkommende i tillegg skapt problemer for mitt eget barn ville det berørt meg enda mindre.

Anonymkode: 6a68a...f6c

Samme her 

Anonymkode: b2f4d...a14

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Skjønner deg godt. 

Samtidig er jeg såpass kald og ufølsom at jeg bryter ikke ut i gråt eller forferdelse om ett barn i nærheten dør. Jeg kan tenke at det er trist for de involverte, men det berører jo ikke meg. Hadde vedkommende i tillegg skapt problemer for mitt eget barn ville det berørt meg enda mindre.

Anonymkode: 6a68a...f6c

 

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Samme her 

Anonymkode: b2f4d...a14

Hvis dere ikke blir forferdet og triste (trenger ikke gråte) over at et barn mister livet og ikke får vokse opp er dere en helt sjelden type, og ganske følelsesmessig avstumpet. 

Anonymkode: d1e0c...88e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

 

Hvis dere ikke blir forferdet og triste (trenger ikke gråte) over at et barn mister livet og ikke får vokse opp er dere en helt sjelden type, og ganske følelsesmessig avstumpet. 

Anonymkode: d1e0c...88e

Det kan godt hende. Jeg har massevis av empati for mennesker jeg kjenner, men om jeg skulle blitt forferdet og trist hver gang noe grusomt skjer så hadde jeg jo ikke hatt plass til andre følelser. Jeg kan ikke gå rundt og bli lei meg og trist når det skjer noe med mennesker jeg ikke har ett forhold til? Når kollegaen min fikk kreft begynte jeg å gråte, fordi jeg har mistet ett høyt elsket familiemedlem til kreft. Da ett barn på trinnet fikk kreft syns jeg det var trist, men det var jo ikke med forferdelse og enorm tristhet. Verden er full av urettferdighet og grusomme hendelser, jeg kan ikke ta alle innover meg og føle på det

Anonymkode: 6a68a...f6c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Det kan godt hende. Jeg har massevis av empati for mennesker jeg kjenner, men om jeg skulle blitt forferdet og trist hver gang noe grusomt skjer så hadde jeg jo ikke hatt plass til andre følelser. Jeg kan ikke gå rundt og bli lei meg og trist når det skjer noe med mennesker jeg ikke har ett forhold til? Når kollegaen min fikk kreft begynte jeg å gråte, fordi jeg har mistet ett høyt elsket familiemedlem til kreft. Da ett barn på trinnet fikk kreft syns jeg det var trist, men det var jo ikke med forferdelse og enorm tristhet. Verden er full av urettferdighet og grusomme hendelser, jeg kan ikke ta alle innover meg og føle på det

Anonymkode: 6a68a...f6c

Nei, du kan nok ikke det. Men det er høyst uvanlig å ha et så begrenset følelsesregister. De fleste av oss blir både forferdet og opprørte over barn som lider og mister livet. De fleste har ikke så begrenset plass til å ta inn over seg andres lidelse og fortvilelse. Så jeg vet ikke om du er heldig eller ikke som slipper så lett unna. Jeg heller mot at jeg er glad at jeg selv ikke er så avstumpet, og at jeg har empati selv om det noen ganger gjør vondt. Du gråter altså ikke over ting du selv ikke har hatt direkte erfaring med selv. Det er svært spesielt. 

Anonymkode: d1e0c...88e

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg veldig godt. Hadde et av de barna som nesten mobbet min sønn til selvmord, dødd nå, hadde jeg ikke følt et snev av tristhet. Karma, tenker jeg. Både for barnet og foreldrene som ikke oppdro barnet sitt til å ikke mobbe andre.

Så kald og kynisk er jeg. Noe skjedde da jeg nesten mistet barnet mitt, de som drev han så langt, kan brenne i helvete for min del.

Anonymkode: 85758...350

[Tvillingmamma2020]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Nei, du kan nok ikke det. Men det er høyst uvanlig å ha et så begrenset følelsesregister. De fleste av oss blir både forferdet og opprørte over barn som lider og mister livet. De fleste har ikke så begrenset plass til å ta inn over seg andres lidelse og fortvilelse. Så jeg vet ikke om du er heldig eller ikke som slipper så lett unna. Jeg heller mot at jeg er glad at jeg selv ikke er så avstumpet, og at jeg har empati selv om det noen ganger gjør vondt. Du gråter altså ikke over ting du selv ikke har hatt direkte erfaring med selv. Det er svært spesielt. 

Anonymkode: d1e0c...88e

Gråter du over alle barn som dør hver dag? Det må være slitsomt å ha følelsene så utenpå kroppen 

Når det drev i land døde barn som forliste i gamle gummibåter på sin ferd mot ett bedre liv heiv jeg meg rundt, samlet inn klær og donerte penger til veldedighet. Det er ikke sånn at en ting utelukker en annen. 

Jeg kan føle andres sorg, om jeg kan relatere til dem. Men etter å ha levd 40 år med ganske høy beredskap så blir det automatisk til at jeg faktisk ikke har kapasitet til å ta innover meg absolutt alt og alle andre følelser 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

 

Hvis dere ikke blir forferdet og triste (trenger ikke gråte) over at et barn mister livet og ikke får vokse opp er dere en helt sjelden type, og ganske følelsesmessig avstumpet. 

Anonymkode: d1e0c...88e

Det var da voldsomt? Sitter du å gråter hver gang du leser i avisene om et barn som dør? Da har du det ganske slitsomt. 

Anonymkode: 9960e...cdd

[Anonym bruker]

Tvillingmamma2020 skrev (1 time siden):

Gråter du over alle barn som dør hver dag? Det må være slitsomt å ha følelsene så utenpå kroppen 

Når det drev i land døde barn som forliste i gamle gummibåter på sin ferd mot ett bedre liv heiv jeg meg rundt, samlet inn klær og donerte penger til veldedighet. Det er ikke sånn at en ting utelukker en annen. 

Jeg kan føle andres sorg, om jeg kan relatere til dem. Men etter å ha levd 40 år med ganske høy beredskap så blir det automatisk til at jeg faktisk ikke har kapasitet til å ta innover meg absolutt alt og alle andre følelser 

 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det var da voldsomt? Sitter du å gråter hver gang du leser i avisene om et barn som dør? Da har du det ganske slitsomt. 

Anonymkode: 9960e...cdd

Jeg har ikke skrevet ett enste sted at jeg gråter over alle barn, jeg presiserte tilogmed at man ikke trenger å gråte for å ta til seg andres sorg og savn. Men ja, jeg blir opprørt og trist hver eneste gang jeg leser om barn som dør, og om jeg har noen relasjon til barn eller familien så blir jeg lei meg. 
 

Det er ikke noe jeg går og bærer utpå huden eller snakker mye om, men når noen hevder at de ikke blir påvirket når barn spesielt mister livet, da blir jeg svært overrasket. At dere ikke skjønner det er jo symptomatisk på deres noget begrensede følelsliv. Man skjønner ofte ikke ting man ikke erfarer selv. 

Anonymkode: d1e0c...88e

[Tvillingmamma2020]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

 

Jeg har ikke skrevet ett enste sted at jeg gråter over alle barn, jeg presiserte tilogmed at man ikke trenger å gråte for å ta til seg andres sorg og savn. Men ja, jeg blir opprørt og trist hver eneste gang jeg leser om barn som dør, og om jeg har noen relasjon til barn eller familien så blir jeg lei meg. 
 

Det er ikke noe jeg går og bærer utpå huden eller snakker mye om, men når noen hevder at de ikke blir påvirket når barn spesielt mister livet, da blir jeg svært overrasket. At dere ikke skjønner det er jo symptomatisk på deres noget begrensede følelsliv. Man skjønner ofte ikke ting man ikke erfarer selv. 

Anonymkode: d1e0c...88e

Jeg har på ingen måte ett begrenset følelsesliv, men som tidligere nevnt, 40 år med dårlig erfaring gjør en ikke så mottagelig for alle andre følelser. 

[Anonym bruker]

Tvillingmamma2020 skrev (3 timer siden):

Jeg har på ingen måte ett begrenset følelsesliv, men som tidligere nevnt, 40 år med dårlig erfaring gjør en ikke så mottagelig for alle andre følelser. 

Det er greit, men heldigvis ikke normalen for mennesker med et sunt følelsesregister. 

Anonymkode: d1e0c...88e

[Tvillingmamma2020]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er greit, men heldigvis ikke normalen for mennesker med et sunt følelsesregister. 

Anonymkode: d1e0c...88e

Det er heldigvis ikke normalen for noen å føle forargelse og tristhet når noen ukjente dør, heller. Død er grusomt, uansett. Men det rammer mennesker. Det dør over 100.000 mennesker hver dag. Hver dag! Skal man virkelig føle sorg for alle? Eller gjelder det bare barn? Eller de som dør av sykdom? Ulykker? Alderdom?

[Anonym bruker]

Full forståelse herfra. Men du gjør nok lurt i å holde det for deg selv. 

Anonymkode: ba6d9...23b

[Anonym bruker]

Tvillingmamma2020 skrev (2 timer siden):

Det er heldigvis ikke normalen for noen å føle forargelse og tristhet når noen ukjente dør, heller. Død er grusomt, uansett. Men det rammer mennesker. Det dør over 100.000 mennesker hver dag. Hver dag! Skal man virkelig føle sorg for alle? Eller gjelder det bare barn? Eller de som dør av sykdom? Ulykker? Alderdom?

Det gjelder barn (og voksne) man hører om, åpenbart. Som man enten kjenner, kjenner til, eller får høre historien til.

Ikke for å være frekk, men siden du mangler empati i denne henseende så skjønner du ikke hvordan «normale» (i mangel på et bedre ord) mennesker reagerer når de hører om spesielt barn som dør. 
 

Ingen har for øvrig heller nevnt at de blir forarget når noen dør. Man kan bli forbannet når man leser om palestinske barn som blir slaktet ned, men forarget blir feil begrep. 

Anonymkode: d1e0c...88e