Er det slik for alle?

[Anonym bruker]

I dag kjeftet jeg på 2,5 åringen min. Vi kutter dagsoving og det merkes. I går sovnet han, men vekket han etter 10 minutter for å være konsekvente. Bare den lille duppen medførte at legging tok tid. Kl 20 sov han i går, og i dag var han lys våken kl 6. Søvn er et evig problem på en eller annen måte for han. Det har vært trøbbel siden han ble født. I over 2 år har vi holdt på med oppvåkninger på natt.

Det har vært endeløst med hyling og sutring i dag. Jeg piskes rundt som en slave og har dundrende hodepine fordi jeg ikke rekker å drikke på disse varme dagene. Det er vår lille øverstkommanderende som drikker, tviholder flasken og klikker hvis han må dele. Kjøper jeg meg noe, så får jeg kanskje tatt noen slurker. Hver gang jeg skal ta en slurk, detter det ned noe som må plukkes opp, han søler, han bestiller noe mer av meg, trasser om noe også går plutselig bussen og vi må løpe, også glemmer jeg meg selv. Det er noe hele J tiden. Plutselig gikk det 4 timer uten drikke, for alt dreide seg om å få en kravstor toddler til å få i seg væske, solkrem som også er en kamp.

Å vaske ansikt er en kamp med hyl, skrik og han slår meg. Skifte bleie og han sparker og hyler. Ha på solkrem, slår og hyler. Klær er en kamp, men lettere. I matveien er han selektiv, og vi kaster mye. Nettete består av flere oppvåkninger. Å bade han kan vi nesten glemme.

Så kort fortalt, har jeg vondt i hodet og er utslitt av tidenes verste ferie. Da han kastet pappersker ut av et åpent vindu, hadde knust en lysestake etter flere bestemte « nei», svartnet det for meg. Jeg ble så sint. Tok han med meg, nektet han å drikke melk fordi jeg er dritt lei av å serve han hele tiden, bar han med et fast grep og la han bestemt ned i EGEN seng, ikke min, og sa han skulle SOVE. Forhandlingene pågikk med melk, bok, sang, fortelling, smokk, men jeg gadd ikke. Han var utslitt og sovnet, og her sitter jeg med dårlig samvittighet for å bli sint.

Elsker den lille krabaten, men han spiser meg levende. 
 

Vi skulle tegne i dag, men da skal han ha bilene sine, så skal han fylle bilene med blyanter, så skal han ha meg til å tegne bilbane, så skal jeg tegne pappa, så skal han ha drikke, så er han ferdig, så skal han ha smokk, så skal han ha banan, så skal han leke med lego. Leker i 5 minutter, så skal jeg hjelpe til å reparere noe som ble ødelagt. Går for å sette på oppvask, men da skal han hjelpe til og hyler fordi jeg sier nei ( skarpe kniver og masse glass), da skal han ha trøst og smokk på nytt. Finner ikke smokken, så må høre på hyling mens jeg leter med han på armen. Føler meg kvalt.

Er det sånn for alle? Synes dere i så fall dette er givende og koselig? Jeg er ikke særlig fornøyd. Det eneste som hjelper er bæremeis og tur i skogen, så vi prøver å flykte fra hjemmet hver dag.

I går var en veldig fin dag, men er jeg inne med han, blir det uholdbart 

Anonymkode: d1c76...dd1

[Anonym bruker]

Ditt stress og sinne overføres på han, og han blir mer trassig. Her må du ta deg sammen - gutten er 2 år. 
Å vekke et barn etter 10 min er tortur for han. Er barn har behov for å sove i minst en time, hvis ikke har ikke søvnen noe effekt. Det tar en time i søvn før hjernen er «vasket» anbefaler at du googler og leser om små barn og søvn. 
Du må også forstå at barn sovner litt senere jo større de blir. Søvn avler søvn. Små barn har behov for en dupp på dagtid. Å nekte han søvn er grunnen til at han blir overstimulert. 
Jeg skjønner du er sliten, men her er det du som må endre deg. 
Jeg jobber i barnehage og ser dette hver dag. Foreldre som vil kutte dubben på dagtid fordi de opplever at barna sovner en time senere på kveld enn de er vant til. Ikke gjør det. 
han er 2,5 år og du er voksen. 
Les deg opp på barn og lek for 2 åringer og sett deg inn i hans verden. 
Han har heller ingen utbytte av å bli bært i meis, han kan gå selv og har behov for å bruke kroppen sin. Ikke styr han i lek. 2 åringen sitter ikke i tvungen lek over tid da de er vandrende 

Anonymkode: 1aff7...a3f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Ditt stress og sinne overføres på han, og han blir mer trassig. Her må du ta deg sammen - gutten er 2 år. 
Å vekke et barn etter 10 min er tortur for han. Er barn har behov for å sove i minst en time, hvis ikke har ikke søvnen noe effekt. Det tar en time i søvn før hjernen er «vasket» anbefaler at du googler og leser om små barn og søvn. 
Du må også forstå at barn sovner litt senere jo større de blir. Søvn avler søvn. Små barn har behov for en dupp på dagtid. Å nekte han søvn er grunnen til at han blir overstimulert. 
Jeg skjønner du er sliten, men her er det du som må endre deg. 
Jeg jobber i barnehage og ser dette hver dag. Foreldre som vil kutte dubben på dagtid fordi de opplever at barna sovner en time senere på kveld enn de er vant til. Ikke gjør det. 
han er 2,5 år og du er voksen. 
Les deg opp på barn og lek for 2 åringer og sett deg inn i hans verden. 
Han har heller ingen utbytte av å bli bært i meis, han kan gå selv og har behov for å bruke kroppen sin. Ikke styr han i lek. 2 åringen sitter ikke i tvungen lek over tid da de er vandrende 

Anonymkode: 1aff7...a3f

Så mor har skyld i alt, ser jeg. Til og med daghumøret. Hadde søvn avlet søvn, hadde vi hatt det bedre for lenge siden. Det ble prøvd for lenge siden over en god del uker

Anonymkode: d1c76...dd1

[Anonym bruker]

Skru ned service nivået . Han styrer deg fordi du tillater det. Den alderen er slitsom for alle, men ha tydelig grenser og han tåler å må vente eller ikke få viljen sin. 

Anonymkode: 46a7f...67d

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn at trøtthet og søvn kan spares til kvelden. Om han er trøtt midt på dagen så er han det. Om han ikke får tatt en lur da, så risikerer du at hele ettermiddagen og kvelden blir med en sliten, grinete og så overtrøtt unge som ikke får sove. Mitt forslag er å legge inn duppen igjen, minst en halvtime. Da har du også en halvtime til å drikke vann og roe deg litt på. Dessuten. Han er 2,5 år. Han kan klare mye selv. Han kan hente flaska si selv. Han kan få en kopp der smokken skal ligge og finne den selv osv. Ellers støtter jeg hun som svarte først. Så små barn sitter ikke lenge og tegner eller pusler. De ser stadig noe nytt og tester noe nytt. Om du blir med på oppdagelsesferden hans istedenfor å bli frustrert over at han ikke bruker lekene "riktig", så kan dere oppdage, undre dere over og lære mye sammen. 

Anonymkode: 354d2...7f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Så mor har skyld i alt, ser jeg. Til og med daghumøret. Hadde søvn avlet søvn, hadde vi hatt det bedre for lenge siden. Det ble prøvd for lenge siden over en god del uker

Anonymkode: d1c76...dd1

Ja, hva mener du da? At en på 2,5 år har ansvar for at dagene skal bli gode? Du bedriver søvntortur, tenk selv om du blir vekket etter kun 10 min søvn - hvordan er formen og humøret ditt da?

Jeg har fire barn og har aldri vekket dem fra søvn. I en periode startet dagen 05, men heller det enn et overtrøtt og ubekvemt barn! 
 

Når det gjelder at han er krevende så er det fordi han øver seg på å bestemme over seg selv. Da er det ditt ansvar å veilede og sette grenser. Dere har hver deres drikkeflaske, da kan ikke han få din, for eksempel. 

Du må legge fra deg tanken på at han er slitsom og krevende, han er bare et lite barn som ser til deg for kjærlighet, veiledning og grenser. 
 

Så ja, det er din «skyld», ev ansvar. 

Anonymkode: bf8ff...641

[Anonym bruker]

Dette ser ut for å være en lett miks av at du er sliten og trenger litt pause, han er i en overgangsfase rundt søvn og at du kanskje rett og slett må nedjustere egne forventninger litt. Han er faktisk veldig liten enda, og det er meningen at du skal "serve" ham. I tillegg blir han sannsynligvis urolig av at du er irritabel, slikt smitter over på barn. Det er ikke spesielt gøy, og føles overveldende og urettferdig når en selv er så sliten, men greien er at det faktisk er du som må endre deg her fordi du er voksen.

En 2-åring er krevende, skifter fort fokus, har mikroskopisk kontroll over egne følelser og reaksjoner og er fullstendig avhengig av å bli tatt vare på. Det er ikke alltid en spesielt gøy eller givende oppgave, spesielt ikke hvis det ikke har blitt slik en så for seg, men det er mulig å snu det til noe mer positivt ved å prøve å endre egne forventninger og reaksjoner. Husk at et så lite barn ikke er slem eller manipulerende, han er bare impulsiv, blir fort overveldet og reagerer deretter. I stede for å bli sint, så prøv å sette deg inn i hans situasjon og hjelp ham til å mestre situasjoner, og gi mye trøst og nærhet. 

Anonymkode: 2ae7e...9c8

[Anonym bruker]

Han er 2.5 år og sov i 10 timer og du tenker det er for lite? Jøsses

Han dør ikke av å vente hvis du er tørst. Du må ikke drikke av hans flaske. Finn din egen flaske. Be han vente. Han dør ikke av å grine. Du blir sliten, ja det skjønner jeg. Men han får jo vilja si i ett og alt. Ikke rart han fortsetter da. Vil ikke ha solkrem? Neivel, får være inne da? Må han vaske ansiktet om han på død og liv ikke vil da? Gi han en klut og be han vaske sjæl?

Anonymkode: 65fe0...3eb

[Anonym bruker]

Du lar jo han styre deg! Det er du som er den voksne. Nå skal mamma drikke så nå må du vente, ferdig diskutert. Men når du gir etter og serverer alt han vil ha på gullfat så ikke rart han blir slik. Bare til å få snudd dette før han blir større for da vil han bli en ufordragelig drittunge. 

Anonymkode: d0a87...6d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Så mor har skyld i alt, ser jeg. Til og med daghumøret. Hadde søvn avlet søvn, hadde vi hatt det bedre for lenge siden. Det ble prøvd for lenge siden over en god del uker

Anonymkode: d1c76...dd1

Selvfølgelig har mor skyld, det et mor som er voksen. Du kan ikke skylde noe på et lite barn. 

Anonymkode: 59199...4cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ditt stress og sinne overføres på han, og han blir mer trassig. Her må du ta deg sammen - gutten er 2 år. 
Å vekke et barn etter 10 min er tortur for han. Er barn har behov for å sove i minst en time, hvis ikke har ikke søvnen noe effekt. Det tar en time i søvn før hjernen er «vasket» anbefaler at du googler og leser om små barn og søvn. 
Du må også forstå at barn sovner litt senere jo større de blir. Søvn avler søvn. Små barn har behov for en dupp på dagtid. Å nekte han søvn er grunnen til at han blir overstimulert. 
Jeg skjønner du er sliten, men her er det du som må endre deg. 
Jeg jobber i barnehage og ser dette hver dag. Foreldre som vil kutte dubben på dagtid fordi de opplever at barna sovner en time senere på kveld enn de er vant til. Ikke gjør det. 
han er 2,5 år og du er voksen. 
Les deg opp på barn og lek for 2 åringer og sett deg inn i hans verden. 
Han har heller ingen utbytte av å bli bært i meis, han kan gå selv og har behov for å bruke kroppen sin. Ikke styr han i lek. 2 åringen sitter ikke i tvungen lek over tid da de er vandrende 

Anonymkode: 1aff7...a3f

Støtter dette 100%.

Anonymkode: 28a4f...9d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

I dag kjeftet jeg på 2,5 åringen min. Vi kutter dagsoving og det merkes. I går sovnet han, men vekket han etter 10 minutter for å være konsekvente. Bare den lille duppen medførte at legging tok tid. Kl 20 sov han i går, og i dag var han lys våken kl 6. Søvn er et evig problem på en eller annen måte for han. Det har vært trøbbel siden han ble født. I over 2 år har vi holdt på med oppvåkninger på natt.

Det har vært endeløst med hyling og sutring i dag. Jeg piskes rundt som en slave og har dundrende hodepine fordi jeg ikke rekker å drikke på disse varme dagene. Det er vår lille øverstkommanderende som drikker, tviholder flasken og klikker hvis han må dele. Kjøper jeg meg noe, så får jeg kanskje tatt noen slurker. Hver gang jeg skal ta en slurk, detter det ned noe som må plukkes opp, han søler, han bestiller noe mer av meg, trasser om noe også går plutselig bussen og vi må løpe, også glemmer jeg meg selv. Det er noe hele J tiden. Plutselig gikk det 4 timer uten drikke, for alt dreide seg om å få en kravstor toddler til å få i seg væske, solkrem som også er en kamp.

Å vaske ansikt er en kamp med hyl, skrik og han slår meg. Skifte bleie og han sparker og hyler. Ha på solkrem, slår og hyler. Klær er en kamp, men lettere. I matveien er han selektiv, og vi kaster mye. Nettete består av flere oppvåkninger. Å bade han kan vi nesten glemme.

Så kort fortalt, har jeg vondt i hodet og er utslitt av tidenes verste ferie. Da han kastet pappersker ut av et åpent vindu, hadde knust en lysestake etter flere bestemte « nei», svartnet det for meg. Jeg ble så sint. Tok han med meg, nektet han å drikke melk fordi jeg er dritt lei av å serve han hele tiden, bar han med et fast grep og la han bestemt ned i EGEN seng, ikke min, og sa han skulle SOVE. Forhandlingene pågikk med melk, bok, sang, fortelling, smokk, men jeg gadd ikke. Han var utslitt og sovnet, og her sitter jeg med dårlig samvittighet for å bli sint.

Elsker den lille krabaten, men han spiser meg levende. 
 

Vi skulle tegne i dag, men da skal han ha bilene sine, så skal han fylle bilene med blyanter, så skal han ha meg til å tegne bilbane, så skal jeg tegne pappa, så skal han ha drikke, så er han ferdig, så skal han ha smokk, så skal han ha banan, så skal han leke med lego. Leker i 5 minutter, så skal jeg hjelpe til å reparere noe som ble ødelagt. Går for å sette på oppvask, men da skal han hjelpe til og hyler fordi jeg sier nei ( skarpe kniver og masse glass), da skal han ha trøst og smokk på nytt. Finner ikke smokken, så må høre på hyling mens jeg leter med han på armen. Føler meg kvalt.

Er det sånn for alle? Synes dere i så fall dette er givende og koselig? Jeg er ikke særlig fornøyd. Det eneste som hjelper er bæremeis og tur i skogen, så vi prøver å flykte fra hjemmet hver dag.

I går var en veldig fin dag, men er jeg inne med han, blir det uholdbart 

Anonymkode: d1c76...dd1

Å la han sove i kun 10 minutter er ren tortur,  det må du slutte med, det gjør ting mye verre.. La han sove det han trenger, noen barn trenger en dupp på dagen, spesielt på sommeren.

Slutt med meis, med mindre dere går på langtur og han må hvile litt i meis av og til. La han gå selv, la han utforske. Det er ikke viktig å gå langt.

Slutt å oppfør deg som enn slave.

Gi han kluten å la han tørke seg i ansiktet selv.

La han ha sin egen flaske om er tilgjengelig når han er tørst. Ha din egen drikkeflaske, og drikk når du er tørst, han kan vente til du har drukket. det er ikke han sin skyld at du ikke drikker.

Slutt å gi så mye mye service. Han er en stor gutt som klarer mye selv hvis han får lov. La han smøre litt solkrem på bein eller armer, mot at du smører resten. 

Slutt å se på ungen din som trøbbel. Han merker at du er sur, sliten og lei, og reagerer deretter.

Anonymkode: 28a4f...9d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Dette ser ut for å være en lett miks av at du er sliten og trenger litt pause, han er i en overgangsfase rundt søvn og at du kanskje rett og slett må nedjustere egne forventninger litt. Han er faktisk veldig liten enda, og det er meningen at du skal "serve" ham. I tillegg blir han sannsynligvis urolig av at du er irritabel, slikt smitter over på barn. Det er ikke spesielt gøy, og føles overveldende og urettferdig når en selv er så sliten, men greien er at det faktisk er du som må endre deg her fordi du er voksen.

En 2-åring er krevende, skifter fort fokus, har mikroskopisk kontroll over egne følelser og reaksjoner og er fullstendig avhengig av å bli tatt vare på. Det er ikke alltid en spesielt gøy eller givende oppgave, spesielt ikke hvis det ikke har blitt slik en så for seg, men det er mulig å snu det til noe mer positivt ved å prøve å endre egne forventninger og reaksjoner. Husk at et så lite barn ikke er slem eller manipulerende, han er bare impulsiv, blir fort overveldet og reagerer deretter. I stede for å bli sint, så prøv å sette deg inn i hans situasjon og hjelp ham til å mestre situasjoner, og gi mye trøst og nærhet. 

Anonymkode: 2ae7e...9c8

Takk for svar. Jeg prøver å se det hele fra et rasjonelt perspektiv. Jeg prøver å se for meg hvordan han har det i verden. Jeg har hørt på psykologer og venninner, helsestasjonen og barnehagen. Jeg er stort sett ekstremt flink og pedagogisk. Da andre barnehagebarn hadde fast sovetid, kunne han sove så lenge han ville. Vi har fulgt hans behov i stor grad og det har vi nok fått igjen mye for. Samtidig er han et krevende barn med mye humør, mye vilje, mye energi og høyt aktivitetsnivå. Mens andre mødre var på utenlandsturer med babyene sine, var livet for oss en kamp om tilværelsen på bostedet vårt. 
 

Jeg syns ferie er ekstremt slitsomt samtig som jeg syns det er veldig fint å se tilbake på tid tilbragt sammen. Hadde nabolaget vært fullt av andre han kunne leke med, så hadde jeg hatt pusterom. Mannen er hos sine foreldre, og jeg alene nå. Jeg var bare alt for sliten i dag til å håndtere situasjonene rasjonelt. Det er lenge mellom disse dagene, takk og pris. 

Anonymkode: d1c76...dd1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for svar. Jeg prøver å se det hele fra et rasjonelt perspektiv. Jeg prøver å se for meg hvordan han har det i verden. Jeg har hørt på psykologer og venninner, helsestasjonen og barnehagen. Jeg er stort sett ekstremt flink og pedagogisk. Da andre barnehagebarn hadde fast sovetid, kunne han sove så lenge han ville. Vi har fulgt hans behov i stor grad og det har vi nok fått igjen mye for. Samtidig er han et krevende barn med mye humør, mye vilje, mye energi og høyt aktivitetsnivå. Mens andre mødre var på utenlandsturer med babyene sine, var livet for oss en kamp om tilværelsen på bostedet vårt. 
 

Jeg syns ferie er ekstremt slitsomt samtig som jeg syns det er veldig fint å se tilbake på tid tilbragt sammen. Hadde nabolaget vært fullt av andre han kunne leke med, så hadde jeg hatt pusterom. Mannen er hos sine foreldre, og jeg alene nå. Jeg var bare alt for sliten i dag til å håndtere situasjonene rasjonelt. Det er lenge mellom disse dagene, takk og pris. 

Anonymkode: d1c76...dd1

Så godt å høre at det stort sett går greit. Et tips er å ikke sammenligne dere med andre og hva de får til. Barn er forskjellige, og det kan godt være at stå-på-viljen hans vil bli et ordentlig pluss med alderen. 
 

En på 2,5 år leker vel uansett ikke så mye med andre, så mitt forslag er å slippe den tanken også, og heller se på hva som kan være gøy for dere to. Vann er som regel en slager, en balje eller et lite basseng kan være nok til å sysselsette småttinger lenge. Og så håper jeg at du tar rådene om å slutte med søvnstyringen for nå, litt sene kvelder og/eller tidlige morgener kan være en liten pris å betale for en mer harmonisk hverdag. 

Anonymkode: bf8ff...641

[Anonym bruker]

Hvis du greier det - forberedelse kan hjelpe på. 

Fortell ham hva som skal skje før dere gjør det, så blir det lettere å få ham med på det. 

Bestem deg for noe som han kan få velge/bestemme, men mange ting bestemmer du, sånn er det bare. Ikke bli med på forhandlinger, stå i det, det får du igjen for senere. 

Anonymkode: dd10a...2cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvis du greier det - forberedelse kan hjelpe på. 

Fortell ham hva som skal skje før dere gjør det, så blir det lettere å få ham med på det. 

Bestem deg for noe som han kan få velge/bestemme, men mange ting bestemmer du, sånn er det bare. Ikke bli med på forhandlinger, stå i det, det får du igjen for senere. 

Anonymkode: dd10a...2cb

Takk for påminnelsen. Skal bli bedre på å foberede han. 
 

Har tenkt at grenser skal settes der det trengs, men mine behov har aldri hatt prioritet. Vil han se på tv, løper jeg bort og setter på ( velg dine kamper, har vært mantra). Nå ser jeg behovet for å være mer steil og si « mamma er sliten i dag, så mamma orker ikke leke med duplo» . Jeg har aldri tillat meg det, og lekt med han, bruker fjernekontrollen flere ganger om dagen når han ber om det, finner vann, finner frukt, fyller vannleken når han vil leke. Jeg sier som regel ja, men er veldig steil på det med å slå andre, dytte, klore osv. Har tenkt ordet nei mister styrke om det brukes for ofte. Det er ikke så lett. Jeg vet også at det blir forhandlinger om jeg sier nei til feks. tv, så sier litt mye ja, for det er langt enklere. Skal tenke litt nytt rundt dette

Anonymkode: d1c76...dd1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Takk for påminnelsen. Skal bli bedre på å foberede han. 
 

Har tenkt at grenser skal settes der det trengs, men mine behov har aldri hatt prioritet. Vil han se på tv, løper jeg bort og setter på ( velg dine kamper, har vært mantra). Nå ser jeg behovet for å være mer steil og si « mamma er sliten i dag, så mamma orker ikke leke med duplo» . Jeg har aldri tillat meg det, og lekt med han, bruker fjernekontrollen flere ganger om dagen når han ber om det, finner vann, finner frukt, fyller vannleken når han vil leke. Jeg sier som regel ja, men er veldig steil på det med å slå andre, dytte, klore osv. Har tenkt ordet nei mister styrke om det brukes for ofte. Det er ikke så lett. Jeg vet også at det blir forhandlinger om jeg sier nei til feks. tv, så sier litt mye ja, for det er langt enklere. Skal tenke litt nytt rundt dette

Anonymkode: d1c76...dd1

Flott at du er streng på negative handlinger mot andre! Likevel, som mange andre i tråden sier, du bør skru ned servicenivået noen hakk. Han har forlengst skjønt at han kan få det som han vil, og han utnytter deg. Du sier også noe om å velge sine kamper, det tror jeg også er lurt, men du må nok velge noen flere kamper i din favør. 

Lykke til, dette går seg til! Å være småbarnsforeldre er til tider temmelig utmattende, men plutselig er ungene store og vips - ute av redet. (Jada, klisjé, jeg vet, men nå er mine rundt 20 og bor ikke lenger her hjemme. Det føles likevel som "i går" at de trampa i bakken og hylte i sinne og trass hvis de fikk nei.)

Anonymkode: d315a...15c