Anonym bruker Skrevet 8. juli #1 Skrevet 8. juli Jeg føler meg så fæl og empatiløs.. men.. Mannen min har en kronisk sykdom og tåler dårlig varme pga det. Derfor reiser vi blant annet ikke på sommerferie til varmere steder. Helt ok selvsagt. Men jeg elsker varme, og alle aktiviteter man kan gjøre i varmen. Er ikke glad i høst og vinter, føler at jeg virkelig våkner på sommeren. Men nå er alle de varme dagene på sommeren preget av at mannen vantrives. Han snakker veldig mye om at varmen er så fæl, og at han blir så dårlig. Jeg kjenner at jeg ikke lenger klarer å kose meg med sommeren selv heller, og det føles nesten litt klaustrofobisk. Jeg vet jo at det er sånn, og jeg syns det er veldig synd for han.. men det nå er varme sommerdager ensbetydende med noe negativt, og det er nesten en sorg for meg 😓 Anonymkode: d0fe8...58c
amandine Skrevet 8. juli #2 Skrevet 8. juli Da må du rett og slett si fra til ham. Han har ikke carte blanche på klaging på været selv om han er plaget av varme. Og kanskje du skal få bruke en ferieuke for deg selv om vinteren til å reise på batterilading et sted det er varmt?
Anonym bruker Skrevet 8. juli #3 Skrevet 8. juli Reis til varmere strøk uten mannen. Ellers enig med Amandine. Anonymkode: 5557c...042
Himmel og hav Skrevet 8. juli #4 Skrevet 8. juli Det er vel ikke deg som er empatiløs. Mannen din vet vel at du elsker varmen og når det er så få varme, gode dager i året så er det dårlig gjort av han å ødelegge de med klaging. Det er jo absolutt flest av de dagene som passer han best værmessig. Du vet jo allerede at han ikke har det godt i varmen, så han trenger absolutt ikke å minne deg på det hele tida. Han får være inne med aircondition og slappe av og så får du gå ut og nyte sol og varme. Dere må jo ikke sitte oppå hverandre.
Anonym bruker Skrevet 8. juli #5 Skrevet 8. juli Takk for svar.. det er bare noe med å bli fortvilet og drittlei over noen som er syk som er litt tabu.. Det er bare så kjipt å ikke kunne kose seg over noe.. ikke ha noen felles gleder. Sykdommen har gjort at vi har vokst helt fra hverandre på en måte.. Jeg drømmer bare om å kunne slappe av en sommerdag sammen og på slutten av dagen være enig om at det har vært en fin dag. Isteden er det bare en forverring av symptomer, fokus på hvor fælt det er med varme og gledesutbrudd når det er kjøligere med regn igjen.. jeg kjenner at jeg blir helt matt HI Anonymkode: d0fe8...58c
Anonym bruker Skrevet 9. juli #6 Skrevet 9. juli Anonym bruker skrev (9 timer siden): Takk for svar.. det er bare noe med å bli fortvilet og drittlei over noen som er syk som er litt tabu.. Det er bare så kjipt å ikke kunne kose seg over noe.. ikke ha noen felles gleder. Sykdommen har gjort at vi har vokst helt fra hverandre på en måte.. Jeg drømmer bare om å kunne slappe av en sommerdag sammen og på slutten av dagen være enig om at det har vært en fin dag. Isteden er det bare en forverring av symptomer, fokus på hvor fælt det er med varme og gledesutbrudd når det er kjøligere med regn igjen.. jeg kjenner at jeg blir helt matt HI Anonymkode: d0fe8...58c Sånn har vi det også. Ikke pga varmen, men annen sykdom. Ikke livstruende, men ellers til tider ganske hemmende i hverdagen. Mannen er selvsagt til tider deprimert pga dette. Og de periodene er han helt lukket for alt annet som skjer rundt han. Det er helt vanvittig slitsomt når alt fokus blir rettet mot det negative, og det suger til seg all energi i mils omkrets! Hadde jeg vært deg, ville jeg gjort som nevnt over. Han får være inne når det er som varmest, du kan være ute og nyte solen. En uke i varmere strøk ila vinteren vil gjøre deg godt ❤️🌞 Anonymkode: 18ce3...f43
Anonym bruker Skrevet 9. juli #7 Skrevet 9. juli Syting over sykdom er slitsomt uansett hva det er. Mener da konstant syting. Selvsagt lov å uttrykke ubehag, men er det konstant så går det på egen helse løs. Jeg har en venninne som pga sykdom stadig må kutte ut matvarer pga overfølsomhet og allergier. Dette er en reell plage og ikke noe hun finner på. Uansett, hver gang vi treffes klager hun over magen, smerter, hva hun savner å spise, hva hun kan spise litt av om dagen er god. Helt ærlig så har jeg begynt å unngå henne. Alt er negativt hele tiden. Vi kan ikke spise ute, det er mange ting på menyen hun kan spise, men hun må hele tiden kommentere det jeg spiser. Så jeg orker ikke, du skal være glad du tåler gluten. Dere som er friske burde lære dere å sette pris på at dere er det. Poenget er at konstant syt skyver folk vekk og selvsagt støter din mann deg unna også. Kjærlighet tåler ikke uendelig med negativitet. Jeg hadde reist på ferie til varmere strøk uten mannen, jeg skal også få nyte det jeg liker. Om min venninne ikke kan spise fet mat betyr ikke at jeg må unngå fett, ikke sant? Samme med varme. Om mannen ikke tåler varme så må han forstå at du trenger det og fortjener det. Forstår han ikke at du ikke kan leve som om du har hans sykdom så burde kanskje forholdet revurderes. Ikke fordi han har en sykdom, men fordi han er en selvsentrert egoist. Anonymkode: bdb80...728
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå